Fortelle ungen at han ikke er pappaen hans?

[aline]

gutten til onkelen min fikk vite det i tenåra, det var aaaaltfor sent. Da er man i en usikker vokseperiode i utgangspunktet, man trenger tryggheten fra barndommen bak seg for å ha en trygg platform å stå på når man bygger fremtiden sin!

Å rive vekk plattformen under bena på en begynnende voksen, tror jeg er mye tøffere en å fortelle sannheten til en tiåring som kommer til å være barn og leve i tryggheten av familien en stund til.

[aline]

og hva er det egentlig som gjør det "for tidlig"? hva kan skje dersom gutten er for ung? at han ikke forstår hele spekteret av det? Joda, men da VET han det jo, også har han det som kunnskap og viten når han utvikler seg og begynner å lære hva det betyr, og kan lære seg å hanskes dette!

Heller tidlig en sent spør du meg, jeg ser ikke hva som kan gjøre dette til "for tidlig".

[Gjest Turi]

Kanskje han burde fortelle det, og kanskje han burde vurdere adopsjon? Det gjorde onkelen (fetteren din forresten ) til Aline, men skilte seg fra moren før han fikk ut fingeren.

Tror barn har best av å vite sannheten, og at jo yngre de er når de får den, jo mer naturlig vil den være en del av dem...

[Gjest Anonymous]

Ja det har jeg også tenkt på, det kan hende at det er den aller beste løsningen. Gutten er så stor at han kan bli kjempe sår av å få vite det, spes siden kontakten har vært begrenset, men han er også stor nok til å forstå dette med adopsjon og at han virkelig vil være pappaen hans

Men om min sambo ikke vil de da?

[aline]

Kanskje han burde fortelle det, og kanskje han burde vurdere adopsjon? Det gjorde onkelen (fetteren din forresten ) til Aline, men skilte seg fra moren før han fikk ut fingeren.

Tror barn har best av å vite sannheten, og at jo yngre de er når de får den, jo mer naturlig vil den være en del av dem...

Adopsjon er jeg med på at bør vurderes, siden den biologiske faren ikke er med i bildet og han tydeligvis ER det, og er som en far for ungen.

(skjønner ikke hvorfor jeg tenkte på ham som onkel....?) :klø:

[Ulrikke]

Jeg er tilhenger av åpenhet og ærlighet jeg da, også overfor unger... Så min personlige mening er at gutten burde visst dette for lenge siden... Det er mye verre å få vite noe sånt som tenåring, når man endelig begynner å forstå verden litt, føler man - enn om man får vite det som 2-åring, og dermed ikke husker noe annet... Ikke at en 2-åring forstår så mye av det, men at det er noe man kan prate om, og at forståelsen kommer gradvis...

Gutten bør ihvertfall informeres nå, før han kommer i puberteten, med hormoner og den slags som kommer til å gjøre ham nok i ulage, om ikke han skulle få noe som dette på toppen av det hele.

Muligheten er STOR for at han får vite det av noen andre, eller om han plutselig skulle bli syk/skadet, måtte på sykehus, og blodtyper osv ikke stemmer...

Han bør skånes for å få vite så viktige ting på en sånn måte...

[LilleBille]

Ulrikke sa det jeg mente på en fin måte.

[la Flaca]

Adopsjon er jeg med på at bør vurderes, siden den biologiske faren ikke er med i bildet og han tydeligvis ER det, og er som en far for ungen.

(skjønner ikke hvorfor jeg tenkte på ham som onkel....?) :klø:

Syns det høres veldig merkelig ut jeg. At denne mannen som ikke er far til barnet, og involvert i et nytt forhold skulle adoptere han. Hva når moren får ny partner da? Ville det ikke være mer naturlig at HAN evt. ble adoptivpappa for gutten i stedet for exen til mor?

Kan bare si at jeg hadde opplevd det som ubehagelig dersom x-kjæresten til den nye kvinnen i mitt liv hadde adoptert hennes sønn ETTER bruddet. Likeså om mannen min skulle adoptere sønnen til x-kjæresten sin! :o All ære til trådstarter for at hun ikke tenker sånn, for det gjør ihvertfall jeg. Og nå blir jeg sikkert stemplet som verdens største egoist...

[Gjest Anonymous]

Syns det høres veldig merkelig ut jeg. At denne mannen som ikke er far til barnet, og involvert i et nytt forhold skulle adoptere han. Hva når moren får ny partner da? Ville det ikke være mer naturlig at HAN evt. ble adoptivpappa for gutten i stedet for exen til mor?  

Kan bare si at jeg hadde opplevd det som ubehagelig dersom x-kjæresten til den nye kvinnen i mitt liv hadde adoptert hennes sønn ETTER bruddet. Likeså om mannen min skulle adoptere sønnen til x-kjæresten sin! :o All ære til trådstarter for at hun ikke tenker sånn, for det gjør ihvertfall jeg. Og nå blir jeg sikkert stemplet som verdens største egoist...

Klart jeg synes det blir rart om det skjer, men om jeg tenker på gutten så er kanskje det de beste for han? Å da må jeg kanskje sette meg selv til side, har en datter selv, faren er lite tilstede i hennes tilværelse men hun vet jo hvem han er. Har tenkt på at det kan bli rart for henne? Men alt blir kanskje hva vi voksne gjør det til?

[Gjest Turi]

Denne gutten har hatt en pappa (som ikke er biologisk) i hele sitt 10-årige liv. Og før eller senere vil han "miste" denne pappaen -når han får vite sannheten. Dersom mannen fremdeles vil være pappa, kan en fin gest for gutten (og omverdenen) være å adoptere. Da er han pappa god som noen, og en fullverdig del av guttens liv. Og gutten kan være sikker på å være elsket, og har en faktisk familie lik den han trodde, unntatt en sæddonasjon for mange år siden.

Selvsagt skjønner jeg at dette må være vanskelig for ny partner. Og nei - jeg syns IKKE ny mann i forhold til moren heller bør adoptere - han vil ikke være pappa slik eksisterende er det. Da er det bedre å la ting være som de er syns jeg.

Sier ikke at dette er en riktig eller relevant løsning.

Fetteren (omtalt som onkel ) lenger opp her, la adopsjonsplanene på is da forholdet til moren røk, og han ønsker nok det ugjort. Det ville løst mye for den gutten å være en juridisk/ekte del av livet til den familien han trodde var hans egen til han var langt oppe i tenårene.

[la Flaca]

Klart jeg synes det blir rart om det skjer, men om jeg tenker på gutten så er kanskje det de beste for han?

Jo, men om det er det beste for han er vanskelig å si. Mest sannsynlig får han en bråte farsfigurer å forholde seg til. Den biologiske pappan, pappan som mamma var kjæreste med før og som adopterte han, og pappan som mamma bor sammen med... :-?

[Gjest Anonymous]

Mest sannsynlig får han en bråte farsfigurer å forholde seg til. Den biologiske pappan, pappan som mamma var kjæreste med før og som adopterte han, og pappan som mamma bor sammen med... :-?

Ja hun bor jo faktisk med sin fjerde samboer nå, etter gutten ble født. Det er kanskje derfor jeg tenker litt på at gutten hadde hatt godt av et stabilt holdepunkt som han visste var sikkert... Hva jeg synes prøver jeg å sette til siden akkurat i denne diskusjonen Men jeg tenker på det til tider, det gjør sikkert samboer og eksen å, jeg tror de synes det er veldi vanskelig, det har gått så lang tid osv....

[Gjest tusjen]

Jeg synes gutten uansett fortjener å vite det. Det er spesielt viktig i og med at det er så mange andre som vet det.. Han kommer til å få vite om det til slutt og da må det være bedre at det kommer fra hans nærmeste..

(Selv om det ikke blir enkelt, stakkars..)

tusjen