klarer ikke å ta imot omsorg fra han jeg dater

[AnonymBruker]

Jeg har datet en fyr i noen måneder nå og ting går greit mellom oss, god kjemi og alt det der. Problemet er at mitt liv har vært og er temmelig kaotisk, noe som har ført til at jeg er ganske nedtrykt og lei meg i perioder. Han har vært der for meg et par ganger, men jeg vil ikke bruke ham som terapeut. Han er mye mer positivt anlagt enn meg og prøver å oppmuntre meg. Har kommet dit at jeg nesten ikke vil treffe ham selv om jeg gjerne vil, fordi jeg er i dårlig form.

Så fikk jeg noen gode uker med en del positive nyheter. Jeg var glad og håpet dette skulle holde seg, for jeg vil gjerne at han skal se denne siden av meg mye mer. Jeg vil ikke være en som sutrer hele tiden. Men så gikk jeg rett i kjelleren igjen i går da det kom et avslag på noe viktig og jeg begynte med en gang å tenke på negative utfall av andre situasjoner jeg befinner meg i.

Jeg føler vel rett og slett at jeg ikke har noe å gi selv og er redd for å falle inn i en evig sutrerolle når jeg treffer eller snakker med ham. Dessuten er det så forskjell på hvordan jeg har det og hvordan jeg burde ha det når jeg er sammen med ham. Klarer rett og slett ikke å legge fra meg bekymringene når jeg er sammen med ham, gråter lett og ja. Men jeg vil ikke være slik!

Synes det er vanskelig å forklare for ham hvordan denne følelsen er, av å føle seg utilstrekkelig fordi man er den man er, og føle det at jeg ikke burde treffe ham siden jeg ikke er på topp. For jeg liker ham så veldig godt.

Anonymous poster hash: dfc9d...d6d