AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #1 Skrevet 9. april 2014 Jeg og mannen har vært gift i 5 år, vi har ei datter på 3.... Men nå de siste mnd har mannen bare gått rundt og vært sur og grinete... Mugget hele dagen.... Med en gang han står opp, med en gang han kommer hjem... Og i natt sov han på gulvet i stua fordi han ble så irritert på meg fordi jeg sovna mens vi så film igår kveld... Han blir sur og irritert på meg for alt... Og jeg prøver og få ut av han hvorfor... Men jeg tar det opp etter at barnet er lagt, og da sier han bare at det ikke er sant. Eller at det er min feil, at det alltid er jeg som starter diskusjoner etc etc.... Jeg sier at jeg starter ikke, jeg svarer tilbake hvis han snakker nedlatende til meg eller at jeg ikke er enig.. Og det mener jeg da at jeg er i min fulle rett til?? Eller?? Hva skal jeg gjøre? Jeg begynner og bli gal av og ha en sur og bitchy mann! Vi er i midten av 20 årene begge 2.... Så er ikke noe midtlivskrise... Men jeg er redd han begynner og bli lei meg... Om det er derfor? Anonymous poster hash: b238e...bb2
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #2 Skrevet 9. april 2014 Han mente at det var respektløst ovenfor han at jeg sovna, fordi vi skulle se film sammen og kose oss.... Men jeg var så trøtt, og jeg sto opp 2 timer før han..... TS Anonymous poster hash: b238e...bb2
Haribo24 Skrevet 9. april 2014 #3 Skrevet 9. april 2014 Høres veldig barnslig ut spør du meg. Slik som det er med unger når ting ikke går helt etter planen eller som de har tenkt. Mest sannsynlig ligger det et større problem bak dette. 2
Sissan1 Skrevet 9. april 2014 #4 Skrevet 9. april 2014 La ham bitche i fred. Er han sur, så finn deg en bok eller et ukeblad. Når voksne oppfører seg som fjortisser, er det beste middelet og smile litt for seg selv og tenke "synd for deg at du er så sur". Ikke la deg selv trekke ned, ikke forsvar deg selv, og ikke gå ut fra at det har med deg å gjøre. 2
Euphemia Skrevet 9. april 2014 #5 Skrevet 9. april 2014 Kjære deg, jeg skjønner at dette er vanskelig. Det er fælt å prøve å nå frem til partneren og bare møte en vegg - og så blir det krangel. Kanskje en tredjeperson kunne være en idé? Et familiemedlem dere kjenner godt og som han stoler på, eller evt kontakte familievernkontoret hvis en utenforstående hadde vært bedre? Sånn for å få hjelp til å nå frem til ham, mener jeg. Og så må jeg bare nevne til slutt at jeg sovner på sofaen HVER KVELD når vi ser på film eller tv. Og ingen blir sinte. Så det er ikke en helt naturlig reaksjon, mener jeg.
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #6 Skrevet 9. april 2014 Nei, jeg har fåreslått det også. Familieterapi, psykologer etc.. Jeg begynner og bli lei av å prøve og gjøre alt jeg kan for at han skal være glad liksom... Jeg lar han for det meste være i fred, spesielt de siste ukene.... Nei, det er ikke en vanlig reaksjon.. Og han har aldri reagert på den måten før... Han lå bak meg på sofaen, og jeg sovna av.. Jeg våkna av at han røyser seg brått opp å kjefter på meg om at han gidder ikke ligger her å se film alene.. At det er virkelig respektløst av meg og sovne av... Og jeg er så ukoselig, og hver gang vi skal gjøre noe koselig sammen, så ødelegger jeg.... Jeg skjønte ikke helt greia, men jeg gikk på kjøkkenet, tok meg et glass vann og kom tilbake i stua.. Spurte hva som var problemet. Nei da det var ikke noe problem, han gadd ikke ligge å se film alene bare... Og jeg kunne bare gå og legge meg, fordi der var det jeg ville mest... Jeg svarte met at jeg ble jo så trøtt av å se, det svei i øynene.. Og at jeg sto faktisk opp 2 timer før han.... Men han vill ikke snakke, han bare holder på sitt.... Så jeg gikk og la meg til slutt.... Men det har vært så mange slike situasjoner i det siste... Blir det ikke for dumt å slutte og snakke til han, slutte og spørre han om noe? Eller vil det gjøre det bedre på noen måter? Jeg har tenkt at hvis det ikke forbedrer seg nå gjennom sommeren, så gidder jeg faktisk ikke dette her mere.... Men så sier jeg at Anonymous poster hash: b238e...bb2 1
Surriball Skrevet 9. april 2014 #7 Skrevet 9. april 2014 Er dette noe som kom veldig plutselig? Vet du om han kan være deprimert?
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #8 Skrevet 9. april 2014 Det har blitt verre de siste ukene.. Kanskje det.. Men hvordan går jeg frem med det ? Han har ingen interesse selv... Anonymous poster hash: b238e...bb2
Surriball Skrevet 9. april 2014 #9 Skrevet 9. april 2014 Jeg tenker at det kan forklare det plutselige "væromslaget"... Du kan jo ta det opp med ham en dag det er hyggelig stemning? Si noe om at du har merket at han er mer irritabel/sliten for tida, og lurer på om det er noe han strever med? Har han noen vanskelige tanker, og er det noe du kan gjøre for å hjelpe ham med det? Og hvis ikke, kan du jo godt bare lytte til ham likevel, ofte er det nok støtte å ha noen å prate med som bryr seg. En del menn synes det er vanskelig å snakke om følelser, men du kan jo invitere ham til det. Tenker også at du kan si at det ikke er en anklage om noe, bare et spørsmål om han trenger å prate om noe hvis han er sliten og har det vanskelig for tida. Det er jo tydeligvis noe som har forandret seg.
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #10 Skrevet 9. april 2014 Nei, jeg har fåreslått det også. Familieterapi, psykologer etc.. Jeg begynner og bli lei av å prøve og gjøre alt jeg kan for at han skal være glad liksom... Jeg lar han for det meste være i fred, spesielt de siste ukene.... Nei, det er ikke en vanlig reaksjon.. Og han har aldri reagert på den måten før... Han lå bak meg på sofaen, og jeg sovna av.. Jeg våkna av at han røyser seg brått opp å kjefter på meg om at han gidder ikke ligger her å se film alene.. At det er virkelig respektløst av meg og sovne av... Og jeg er så ukoselig, og hver gang vi skal gjøre noe koselig sammen, så ødelegger jeg.... Jeg skjønte ikke helt greia, men jeg gikk på kjøkkenet, tok meg et glass vann og kom tilbake i stua.. Spurte hva som var problemet. Nei da det var ikke noe problem, han gadd ikke ligge å se film alene bare... Og jeg kunne bare gå og legge meg, fordi der var det jeg ville mest... Jeg svarte met at jeg ble jo så trøtt av å se, det svei i øynene.. Og at jeg sto faktisk opp 2 timer før han.... Men han vill ikke snakke, han bare holder på sitt.... Så jeg gikk og la meg til slutt.... Men det har vært så mange slike situasjoner i det siste... Blir det ikke for dumt å slutte og snakke til han, slutte og spørre han om noe? Eller vil det gjøre det bedre på noen måter? Jeg har tenkt at hvis det ikke forbedrer seg nå gjennom sommeren, så gidder jeg faktisk ikke dette her mere.... Men så sier jeg at Anonymous poster hash: b238e...bb2 Herregud for en idiot. Hva du skal gjøre? Jo du skal bli sint tilbake. Bli lynende forbanna!! Ikke hystersik og gråtete, men kald og sint!!!!! Det må være slutt på å være ydmyk og ligge lavt i terrenget. Ta igjen med samme mynt og doble det!! Han må se at du ikke er noen han kan herse rundt med som han vil. Sett foten ned og fortell han nøyaktig hvor skapet skal stå. Anonymous poster hash: a4329...f01 5
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #11 Skrevet 9. april 2014 Ja, han har virkelig fått gjennomgå! Jeg har noen ganger blitt så sint at jeg har kasta ting i gulvet og tilogmed på han! Det er nok ikke bra, men begeret mitt har rent over... Og jeg er kommet til et punkt der jeg bare er drit helvetes lei av å krangle hele kvelden... Dagene går greit. Men det er etter kidn har lagt seg at det alltid starter.... Anonymous poster hash: b238e...bb2
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #12 Skrevet 9. april 2014 Ja, han har virkelig fått gjennomgå! Jeg har noen ganger blitt så sint at jeg har kasta ting i gulvet og tilogmed på han! Det er nok ikke bra, men begeret mitt har rent over... Og jeg er kommet til et punkt der jeg bare er drit helvetes lei av å krangle hele kvelden... Dagene går greit. Men det er etter kidn har lagt seg at det alltid starter.... Anonymous poster hash: b238e...bb2 Skal dere gifte dere? kan det være han har angst for det? Anonymous poster hash: a4329...f01
Sissan1 Skrevet 9. april 2014 #13 Skrevet 9. april 2014 (endret) nei, det er ikke feil å ikke spørre og grave om hva som er feil. Han er en voksen mann, og om han har noe han vil snakke med deg om, må han gjøre det på en skikkelig måte. Han har kanskje en eller annen forestilling inne i sitt hode om at "vi skal se en film, ligge inntil hverandre og se på, og knulle som ville kaniner helt plutselig". Og når du så sovner, blir han sint. Ikke egentlig på deg, men på det som ikke ble noe av. Det er hans greie, det er han som er misfornøyd, da er det også han som må starte samtalen. Å gå fra hverandre på grunn av sånt ville være synd. Parforhold er samspill, det er aldri bare den enes skyld eller problem. Nå har du prøvd å spørre og grave om hva som feiler ham - noe han sikkert er drittlei av. Hvorfor er det skumlere å prøve seg på å la ham være i fred en stund, og se om det gjør at han forteller hva som EGENTLIG er problemet hans? Endret 10. april 2014 av Sissan1
Leini Skrevet 9. april 2014 #14 Skrevet 9. april 2014 Jeg hadde ikke funnet meg i det. Det er lov å ha nede perioder for alle. Men man skal ikke ta imot all dritt. Personlig hadde jeg vel gitt beskjed om at enten så får han ordne opp i humøret sitt, eller så er ikke forholdet til å redde. Om det er et voksent forhold må det gå an å prate om det som man bekymrer seg om. Som regel holder det å dele tankene med noen. Kanskje to hoder tenker bedre enn ett? Er det mer alvorlig enn som så,må det gå an å få hjelp av fagpersonell. Det er ikke rett at du skal gå på nåler hjemme fordi han er urimelig. 1
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #15 Skrevet 9. april 2014 Skal dere gifte dere? kan det være han har angst for det? Anonymous poster hash: a4329...f01 Som jeg starta tråden med så hat vi vært gift i 5 år..... Anonymous poster hash: b238e...bb2
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #16 Skrevet 9. april 2014 Ja, jeg tror jeg må begynne og holde litt avstand ja.... Jeg spurte han nettopp om vi skulle spille brettspill etter ongen har lagt seg, men han bjeffet bare tilbake at jeg må slutte å mase på han, og da har jeg vell ikke sagt noe til han siden jeg sa at middagen var ferdig.. Så Nei, jeg gidder ikke.. Skal bare være taus som fan, så får han snakke med meg når han vill.. Jeg kan ringe venninnene mine, moren min etc om jeg blir pratesjuk.. Jeg er bare drittlei hele fyren nå.. Anonymous poster hash: b238e...bb2 1
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #17 Skrevet 9. april 2014 Kanskje han bare er ferdig med forholdet deres? Det høres mest ut som han egentlig ikke elsker deg mer og at alt du gjør irriterer han. Hvis han ikke vil være med å redde forholdet tror jeg bare dette går en vei, da han får deg mer og mer opp i halsen for hver dag som går. Du kunne jo kanskje prøvd å ta påskeferien alene, og se om han kanskje savner deg. Anonymous poster hash: 6a4a0...612 2
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #18 Skrevet 9. april 2014 Rart og lese det sånn... Kanskje det stemmer... Anonymous poster hash: b238e...bb2
ViljaH Skrevet 10. april 2014 #19 Skrevet 10. april 2014 Deprimert. Jobbtrøbbel. Familietrøbbel. Men det tar 2 for å krangle også, så det hjelper ikke at du i din fulle rett gneller tilbake. 1
Chien Skrevet 10. april 2014 #20 Skrevet 10. april 2014 Jeg hadde aldri orka å gå rundt i et hjem med en voksen surk-agurk rundt meg hele tiden. Dere er voksne, dere er foreldre, samboere - dere bør kunne prate om dette på en ordentlig måte. Om noe plager han bør han kunne si det rett ut i stedet for å gå rundt å surmule som en liten unge. Du får ta det opp med han på en ordentlig måte, og se om det blir endringer. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå