Betyr foreldrenes sosiale staus noe for mannens valg?

[Gjest Hedda Gabler]

Hva mener dere, betyr foreldrenes sosiale status noe for om mannen vil satse seriøst på en kvinne?

Selvfølgelig burde det ikke være relevant, men jeg har notert meg i noen tilfeller at det kan være det (?) De siste 2 kjærestene mine har foreldre, søsken og besteforeldre som er jurister. Jeg er også nyutdannet jurist, men mine foreldre har ikke høyere utdannelse (eller snakker riksmål). Jeg er riktignok ikke som mine foreldre, men de er jo snille.

Tror dere en mann kan synes slikt er avgjørende for om han vil være seriøs med en kvinne?

Håper dere svarer meg seriøst og ikke sier "dette må du da vite best selv" og andre slengbemerkninger. Noen vil vel skrike "snobb" til meg. Håper uansett på noen svar.

[Gjest TomKrus]

Hva mener dere, betyr foreldrenes sosiale status noe for om mannen vil satse seriøst på en kvinne?

Selvfølgelig burde det ikke være relevant, men jeg har notert meg i noen tilfeller at det kan være det (?) De siste 2 kjærestene mine har foreldre, søsken og besteforeldre som er jurister. Jeg er også nyutdannet jurist, men mine foreldre har ikke høyere utdannelse (eller snakker riksmål). Jeg er riktignok ikke som mine foreldre, men de er jo snille.

Tror dere en mann kan synes slikt er avgjørende for om han vil være seriøs med en kvinne?

Håper dere svarer meg seriøst og ikke sier "dette må du da vite best selv" og andre slengbemerkninger. Noen vil vel skrike "snobb" til meg. Håper uansett på noen svar.

Tviler på at dette er så særlig viktig for mange menn. Lurer faktisk på om det er viktigere for kvinner. Mitt inntrykk er iallfall at forholdet jeg har til min familie er viktigere for de jentene jeg treffer på, enn deres forhold til deres familie er for meg.

Men for noen (uavhengig av kjønn) vil slike ting alltid være vikitg. I slike tilfeller er vel uansett den personen ikke den rette..

[Gjest Chrizzy]

Kanskje det er slik i noen sjeldne tilfeller, tror det skal godt gjøres å møte mer enn en sånn i livet.

[Gjest Hillary..]

Hvis det er viktig for en mann du er interessert i, så bør han kanskje gjennomgå noen indre frigjøringsprosesser i forhold til familien. Synes jeg.

Jeg velger ikke mann ut ifra familien!!

Og ser jeg på familien hans, så er det ikke sosial status og penger jeg ser etter.

Kanskje noen som vil skyte på meg nå:

Jeg ser etter god og trygg oppvekst og foreldre som ikke er skilt.

[Arkana]

Kanskje det er slik i noen sjeldne tilfeller' date=' tror det skal godt gjøres å møte mer enn en sånn i livet. [/quote']

Det tror jeg også.

[Gjest Poirot]

Ingen menn jeg kjenner er slik ihvertfall.

(Og jeg kjenner en god del velutdannede menn)

[Noorgie]

Ikke for meg eller noen som jeg kjenner.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg synes det er litt leit..for jeg kan jo ikke hjelpe for hvor jeg er født og hvem som er mine foreldre. De er skilt i tillegg!

Tydeligvis er dette viktig for de mennene jeg har vært sammen med hittil, siden det har blitt slutt etter at de møtte foreldrene mine.

Han ene foreandret seg helt etter å ha møtt foreldrene mine. Og en annen eks. endret væremåte og så på meg med "andre" øyne etterpå. Jeg har en noe spesiell familie i væremåte, uten at jeg er som dem.

Jeg trodde at når en kjæreste har kjent med i over 1 år, at han da skal se meg for den jeg er, uten å dømme meg ut fra familien min(?)

Jeg visste ikke at det skulle være så problematisk.

Selv mener jeg jo at jeg er jeg- ferdig med det. Tydeligvis er ikke kjærestene enig(?) Kanskje løsningen er å aldri la kjærestene møte familien?

[Gjest TomKrus]

Selv mener jeg jo at jeg er jeg- ferdig med det. Tydeligvis er ikke kjærestene enig(?) Kanskje løsningen er å aldri la kjærestene møte familien?  

 

Eller finne seg en kjæreste som ikke er så overfladisk?

[Gjest Anonymous]

JA, det er mulig. jeg var sammen med en bondesønn, og de var veldig "fine" på det. det første hans søster spurte meg om, var om jeg kom fra gård... hun har selv slitt i MANGE år for å få være sammen med kjæresten, ble så ille at hun utviklet spiseforstyrrelser... vi er ikke sammen mer, ganske sikkert fordi jeg ikke var "bra" nok, kom ikke fra gård og har ikke rike foreldre med bra jobber. foreldre og besteforeldrene "hjalp" ham litt med den avgjørelsen. men jeg tror det er mest på landet at det er sånn, tradisjoner henger mange steder godt i.

[Gjest Hyppig gjest]

Jeg var også sammen med en bondesønn en gang. Foreldrene hans har ikke høyere utdanning (men barna deres har). Inntekten til foreldrene lå heller ikke over mine foreldres (som heller ikke har høyere utdanning).

På tross av disse fakta, virket det som om jeg ikke "var godtatt" (min utdanning var det ikke noe å si på!).

Så hvordan kan de oppføre seg slik da, er over min fatteevne.

PS! Jeg likte ikke dem heller!

[Gjest hehe]

Broren til eksen min er helt latterlig opphengt i hva damene har for noe utdanning. :-? Det har så mye å si for han. Jeg måtte flere ganger sitte og høre på når han så stolt la ut om at hun var lege, sykepleier, forsker ---

Det som gjør det enda mer latterlig er at han selv er ganske så dum og hadde selv ingen høyere utdannelse. Kombiner dum med stolt, selvhøytidelig og opphengt i merkelige ting, så har du en dekkende beskrivelse. Tja, jo, jeg tror jeg synes synd på han, egentlig.

(at broren var en dust hjalp selvfølgelig heller ikke )

[Amarone]

Kjenner ingen som er sånn! :o Men det kan tenkes at bønder er litt spesielle? Har en venninne fra landsbygda, og hun sier at barna som kom fra en gård ikke ville leke med de "jordløse" barna på barneskolen. Skulle tro de levde på 1800-tallet..! Kan jo ha noe med gammel slekt- og gårdsstolthet å gjøre?

[Sofia]

Kanskje noen som vil skyte på meg nå:  

Jeg ser etter god og trygg oppvekst og foreldre som ikke er skilt.

Skyte deg er vel litt grovt. Men hallooo. Kan noen for at foreldrene deres er skilte. Mener du at en mann som kommer fra et skilsmissehjem ikke er deg "verdig", eller noe slikt.

[Gjest glamourgirl]

TIl trådstarter! Jepp, jeg har vært borti menn som tenker slik! Jeg har også vært borti en mann som hadde hatt en kjip oppvekst, og det påvirket ham... Men man kan ikke skjære alle over en kam, og nei, man velger ikke om foreldrene er skilte. Jeg er skilt, men har ikke barn, hvis jeg får det og noen kommenterer at mora di har vært gift mange ganger eller liknende, skal jeg skambanke skittungen som sier det :oops:

[Gjest Hillary..]

Skyte deg er vel litt grovt. Men hallooo. Kan noen for at foreldrene deres er skilte. Mener du at en mann som kommer fra et skilsmissehjem ikke er deg "verdig", eller noe slikt.

Nei, overhodet ikke.

Jeg understreker at jeg ikke ser på familien først. Men i utgangspunktet synes jeg det er PLUSS at en potensiell ektemann kommer fra et hjem hvor han har en trygg og god oppvekst OG hvor han har sett foreldrene holde sammen gjennom mange år. Jeg tror det kan bety noe for hvordan man takler forhold. Jeg hadde ikke gitt opp en mann pga skilte foreldre, altså!!! Det blir for søkt... Men det er viktig for meg hva slags holdninger han har til brudd...

MEN jeg vet at det faktum at folk holder sammen ikke er noen garanti for lykke. Det er nok av "pene" familier hvor de har en fin fasade, men hvor alkoholisme, vold og dysfunksjonalitet herjer på innsiden av husets fire vegger...

Klart ikke folk kan noe for hva slags familie de kommer fra. Mange er helt annerledes enn familien sin, men vi har alle en barndom som har gitt oss verdier og holdninger og "instinkter".

[Gjest Anonymous]

Man påvirkes av sine foreldre og sin oppvekst - det kan da ikke være kontroversielt å mene det????

Hvis man er "veldig forskjellig" fra foreldrene, kan det være "påtatt", og at foreldrene er hva man "egentlig" er? Og at man blir lik dem etter hvert som tiden går?

Jeg kjenner en som etter flere års samliv oppdaget at partneren ble mer og mer lik sine totalt dustede og ignorante foreldre (og ja, de er dustede og ignorante - jeg har truffet dem).

[Gjest Madam Felle]

Jeg ville ikke vært sammen med en mann som måtte "godkjenne" min familie. Min familie er min familie, og jeg er jeg. Det er meg han skal leve sammen med, og hva slags yrke de har skal ikke spille noen rolle.

Derfor hadde jeg aldri giddet å involvere meg med en som hadde et sånt syn. Men at det finnes menn som har det synet, ja det tror jeg nok. Men jeg tror det er fåtallet.

[Gjest TomKrus]

Ærlig talt så skjønner jeg ikke at folk velger partnere ut fra deres familiebakgrunn. Hvis det å komme fra et skilsmissehjem/fattig hjem/rikt hjem gjør noe med din personlighet, bør du da se det før du eventuelt får greie på denne informasjonen.

Selv har jeg en klassisk arbeiderklassebakgrunn, oppvokst i et skilsmissehjem med en "fattig" mor, men mine fleste venner og tidligere kjærester er akademikere, likeså deres familie. Ingen har noensinne brydd seg om min bakgrunn. Hadde vel aldri regnet med det heller. Om jeg hadde truffet på noe som hadde reagert på dette, hadde jeg ikke orket å bry meg om det. Norge er tross alt et relativ klasseløst samfunn, og du defineres ut fra hva du gjør, ikke hvor du kommer fra. Iallfall er det slik jeg ser på det. Selv er jeg stolt av min bakgrunn. Det er vel først og fremst mine foreldre som har vært usikre på om de er gode nok.

Men like barn leker ofte best sammen, og folk med forskjellig familiebakgrunn møter ofte på forskjellige utfordringer på veien, så jeg ser ikke bort fra at jeg passer best sammen med en jente med en tilsvarende bakgrunn. Sannsynligheten for at hun forstår meg er vel større da.

[Gjest Pjusk]

Kjenner ingen som er sånn!  :o  Men det kan tenkes at bønder er litt spesielle? Har en venninne fra landsbygda, og hun sier at barna som kom fra en gård ikke ville leke med de "jordløse" barna på barneskolen. Skulle tro de levde på 1800-tallet..! Kan jo ha noe med gammel slekt- og gårdsstolthet å gjøre?

Dette tror jeg må være en spesiell bygd....

Jeg har i hele min oppvekst lekt og hatt venner som "har jord" - tanken har faktisk ikke streifet meg en gang at det ikke var naturlig. Jeg bor i en jordbrukskommune og barna mine leker med bondens barn og "vanlige" barn om hverandre.

Jeg har aldri hørt bønder eller "ikke-bønder" uttalt seg slik!!