Trå inn i voksenlivet, eller "leve" litt til?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 23 år. I løpet av året jeg fylte 19 har jeg reist til over 15 forskjellige land, festet, blitt kjent med masse folk utenfor Norge og opplevd mye!

Jeg har en kjæreste som er noen år eldre. Han har opplevd mye han og, men fokuserer mer på jobb og ønsker seg det normale familieliv.

Jeg er så usikker på hva jeg vil!? Det ene øyeblikket vil jeg reise mer, være fri og nyte livet. Det andre øyeblikket har jeg lyst til å satse på skole, leilighet og mann.

Starter på studier nå til høsten og må regne med noen år uten så mye penger og frihet.

Spørsmålet: når og hvordan skjønte du at du at du ville "slå deg til ro"? Noen som har noen råd?

Må legge til at jeg ikke er av typen jente som må på byen hver helg og heller ikke har masse ons, elsker å ha kjæreste..

Anonymous poster hash: 071f5...71e

[AnonymBruker]

Gå på skole og bli kjent med de som går der. Har aldri hørt at studieliv ikke lar seg kombinere med det å være ung, tvert om så har noen av mine beste år vært som fattig student. Selvfølgelig må man være hard på prioriteringene, men det er fullt mulig å både feste og reise.

Anonymous poster hash: 9e771...f18

[Viventium]

Hvem har sagt at man ikke kan leve livet igjennom? Jeg kommer aldri til og slutte og "leve"

[AnonymBruker]

Ts her : mener ikke at man slutter å leve, men min livsstil med masse reising og lite bekymringer passer ikke sammen med kjærlighetsforhold og studier, altså mer ansvar..

Jeg vil ha ansvar, jeg føler meg klar for det, men er likevel redd for å angre på at jeg ikke får rast fra meg helt før jeg blir seriøs. Men det er kanskje noe man føler uansett hva man velger ?

Anonymous poster hash: 9ffde...2fd

[cattleya]

Ts her : mener ikke at man slutter å leve, men min livsstil med masse reising og lite bekymringer passer ikke sammen med kjærlighetsforhold og studier, altså mer ansvar..

Jeg vil ha ansvar, jeg føler meg klar for det, men er likevel redd for å angre på at jeg ikke får rast fra meg helt før jeg blir seriøs. Men det er kanskje noe man føler uansett hva man velger ?

Anonymous poster hash: 9ffde...2fd

Jeg har reist masse og hatt lite bekymringer gjennom hele studietiden... Lange sommerferier, utvekslingsår masse fester etc... For meg er studietiden selve esensen i "ungdomslivet" Men nå på slutten av masteren kjenner jeg at jeg har mer og mer behov for å "leve voksen livet." Ikke at jeg noen gang vil slutte å reise, men jeg har mer langsiktige drømmer og planer

[AnonymBruker]

Enten så må du jo ha en jobb (ansvar og bekymringer) eller så må du studere og få en jobb med enda mer ansvar og bekymringer og tilhørende frihet. Det er vel uansett ikke slik at du har reist til 15 land uten å jobbe ræva av deg innimellom?

Rent bortsett fra barn så er det ingenting du velger NÅ som hindrer deg i å brenne alle bruer om noen år.

Anonymous poster hash: 30e63...e36

[LedigNavn]

Jeg ville heller lagt fokuset på at det vil være lurt å komme igang med studier slik at du kommer deg ut i arbeidslivet. Å bruke et par år på reising før studietiden er greit, men mange år med "å leve livet" ser ikke så bra ut på CV'en (regner dog med at du har hatt jobb og ikke bare reist).

Kanskje kan du ta et år som utvekslingsstudent. Da får du både reist og studert samtidig. Ellers synes jeg ikke du er i en alder hvor du skal tilpasse deg en kjæreste veldig mye ennå. Gjør det du har lyst til, men tenk litt på hva som er lurt med tanke på å komme ut i arbeid (er jo også disse evinnelige pensjonspoengene å tenke på..). Kjæresten får henge med hvis han vil.

[Apehjerne]

tro det eller ei, du kan faktisk være voksen og leve livet. jeg lever i høyeste grad mer nå enn det jeg gjorde for 10 år siden

[tunaen]

Åh, jeg var akkurat som deg! Eller, er egentlig. Har reist masse, og gjort litt av hvert de siste årene. En skikkelig wanderer.

Så begynte jeg å studere i høst, for real. I et studie der jeg fikk reise, midt i skoleåret, på feltarbeid.

Så fant jeg i tillegg mannen i mitt liv, så nå vil jeg bare studere og bli ferdig med det, så jeg kan flytte sammen med kjæresten og reise rundt verden med han.

Jeg er da 26 år nå, og la meg bare si: Det er INGEN stress å begynne å studere! Gjør det du har lyst til, så lenge du vil. Veien blir til mens du går.

Studere kan man gjøre om så når. Når det gjelder cv, som noen har nevnt her, så er vel ikke reising det verste man kan ha på cv-en..

Hvorfor gjøre noe man ikke har lyst til, bare for å følge et konstruert tidsskjema?

Anyroads... det går jo an å reise mens man studerer også, bare så lenge du gjør det du vil.

[AnonymBruker]

Til dere som misforstår meg her: jeg mener ikke at man ikke lever om man har "slått seg til ro". Det var mer et spørsmål om hvilke råd jeg kunne få siden jeg er så usikker. Jeg vil jo ha jobb, leilighet og samboer. Jeg vil til og med ha barn om en 5-6 år.. Men er det noen som har følt at de burde ha rast fra seg litt mer? Eller er det vanlig å være litt vinglete på hva man vil?

Noe må man uansett gi slipp på, det vet jeg jo. Jeg bare mener at livet handler om så mye mer enn jobb og bli etablert. Ts

Anonymous poster hash: 9ffde...2fd

[Betasuppe]

Ts her : mener ikke at man slutter å leve, men min livsstil med masse reising og lite bekymringer passer ikke sammen med kjærlighetsforhold og studier, altså mer ansvar..

Jeg vil ha ansvar, jeg føler meg klar for det, men er likevel redd for å angre på at jeg ikke får rast fra meg helt før jeg blir seriøs. Men det er kanskje noe man føler uansett hva man velger ?

Anonymous poster hash: 9ffde...2fd

Er du ikke klar for å etablere deg, så er du ikke klar... Det verste du kan gjøre er å slå deg til ro når du føler du ikke vil!

[Kjempeliten]

En kan finne på mye rart som student og. Er bare å bruke fantasien:) Trenger ikke reise ut av Norge for å "leve livet"

Selv ønsker jeg å "tre inn i voksenlivet" ganske snart, med tanke på jobb (ferdig med studiene til sommeren). Men når jeg har fri har jeg jo lyst til å reise litt, siden jeg ikke har hatt noe særlig mulighet til det før. Får jeg drømmejobben har jeg jo masse muligheter til å drive med ting jeg liker og:)

Så jeg har ikke nødvendigvis planer om å bli "kjedelig" bare fordi jeg (forhåpentligvis) får fast jobb.

Ønsker barn etterhvert og, men det er det jo bare å utnytte når de blir gamle nok til å dra til fornøyelsesparker hehehe :D

[AnonymBruker]

Trådde inn i voksenlivet allerede som 19 åring jeg.

Livet er ikke mer enn hva man gjør det til.

Anonymous poster hash: ad98e...9b5