Dumme, dumme meg

[Gjest gjest1974]

I dag ble jeg overtalt av mamma til å sende en hilsen til søsteren min, jeg har ikke sett henne på 10 -12 år, sist jeg så henne var datteren hennes 1 år. Og jeg har ikke savnet henne men i dag så sendte jeg henne en hilsen, og nå vrenger magen min seg, jeg kjenner at musklene i hele kroppen bare hyler opp, og jeg er bunn fortvila.

HUn og jeg er så utrolig forskjellige, hun er opptatt av kropp, klær mat, yrket sitt, hun tenker ikke på at jeg måtte hjelpe mamma ut av gjelden fordi søsteren min satte mamma og stefar i økonomisk krise da hun ikke gadd å betale på lånet sitt som de stilte seg villig til å hjelpe henne med. De klarte seg greit mamma og han helt til han døde og hun satt med kun 1 inntekt

Når mamma ba meg om hjelp hjalp jeg henne men hun nådde ikke frem hos søsteren min, så jeg prøvde men da var det som å snakke til en murvegg.

Nå etter så mange år sa jeg hei til henne, men angrer ( dritt altså at jeg fant henne på fjesboka og at jeg lyttet til mamma

Beklager utblåsing.

[LexSuperior]

Si det du føler til henne nå når du først fant henne!

[AnonymBruker]

Vet du hva Gjest1974? Jeg ville sagt det til henne jeg. Jeg ville fulgt opp hilsenen med å spørre hvordan det går med barnet, for du er tante til et barn som er uskyldig midt i dette. Kanskje spurt om å se bilde, hvordan det går. Og samtidig si at du forsøker å tilgi henne for å ha sveket foreldrene deres og familien, men at du ennå har litt å jobbe med. Jeg ville trolig lagt til "Spesielt ettersom du tilsynelatende ikke angrer eller beklager det som skjedde. Hva ønsker Aina seg til bursdagen da?".

Vær kald mot din søster, men forsøk å åpne kommunikasjon vedrørende ditt tantebarn. Da får du sagt det som er på ditt hjerte, du er "trofast" mot egne følelser, og du er storsinnet mot ditt tantebarn.

Anonymous poster hash: e030d...917

[Gjest gjest1974]

Niesen kjenner meg ikke, hun har aldri hatt noe bånd til meg, på samme måte som mine barn, de har heller ingen kjennskap til tanten sin. Hvorfor? Vi passet ikke inn i min søsters liv, hun danner seg et slags bilde / fantasi bilde om hvordan ting skal være, og kun høyt utdannede får være vennene hennes.