Ny kjæreste -og hans dårlige økonomi...

[AnonymBruker]

Hei, har møtt en super gutt som jeg er over ørene forelsket i...noe som er superkos siden det er lenge siden jeg har hatt sånne følelser for noen.

Vi har ikke kjent hverandre særlig lenge, og desverre bor vi i hver vår by, noe som gjør at vi bare ses i helgene.

Jeg er en jente på 36 og han er jevnaldrende, jeg har en bachelorgrad og tjener over middels, har egen leilighet og ryddig økonomi og frihet til å gjøre de fleste ting jeg har lyst til, innenfor rimelighetens grenser. Han har ett typisk lavtlønnsjobb, ingen utdanning og i tillegg har han barn fra tidligere forhold, noe som betyr mange tusen i barnebidrag i måneden....

Jeg er vant til å sørge for meg selv, dra på de feriene jeg selv har hatt lyst til med venninner eller andre kompiser i samme situasjon, nå har han bgynt å ymte frempå om sommeren, og jeg har fortalt han hva jeg ser i ordet ferie...Hans versjon av ferie er camping med ungene, og turer i fjellet.

Jeg drar helst til sør-Europa, tar gjerne fly litt rundt om kring og booker hoteller i 4stjerners klassen, nå har det begynt å gå opp for meg at om jeg ikke spanderer dette på han og hans unger, så kommer jeg meg ikke sørover til sommeren...

-Jeg har også begynt å tenke over andre mer hverdagslige ting som feks turer på byen, restaurant osv...Jeg går ut for å nyte og betaler gjerne så det svir, han for å spise ett rimelig måltid...Stedene jeg liker, er langt over hans prisnivå som dere skjønner..

SÅ...har jeg kastet meg inn i noe som bare blir trøbbel? Jeg har ikke lyst til å forsørge mannen min og evt barna hans fordi de ikke har råd til min livsstil, er jeg for egoistisk og smålig?

Anonymous poster hash: 48fba...6ba

[Nuttery]

Ville ikke kalt det trøbbel, men av egen erfaring kan det bli ganske slitsomt i lengden. Datet en fyr som ikke hadde råd til 12 kr for å ta buss til meg en gang, siden "mamma ville ikke gi han".... Selv om dette ikke var grunnen til bruddet var det veldig deilig og ikke føle at jeg måtte konstant legge ut for ham for å kunne gjøre ting jeg ønsket lenger.

[frkpink]

Koselig at du har møtt en mann du har fått så sterke følelser for.

Men hvis det blir et problem for den måten du ønsker å leve på, (dyre reiser, dyre spisesteder osv.) så hadde jeg revurdert dette forholdet, og prøvd å sette meg inn i hvordan dette vil bli over lengre tid.

Du skal ikke drive å betale hans + barna sin ferie. Der går grensen, og hvis han da ønsker å være med på disse dyre feriene kan han spare til dette selv. Det er snakk om prioritering.

Om det er helt uaktuelt og forlate han, så får du prøve å tilvenne deg hans økonomi. Dra med han på billigere steder, billigere turer osv.

Om han virkelig har dårlig økonomi da, ikke hvis det er snakk om dårlig prioritering av pengene.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ikke et forhold som dette er liv laga dessverre.

Anonymous poster hash: 0d9e6...478

[Lilleh]

Ja, glemte si at han har en noe ustabil arbeidsgiver i tillegg...så denne måneden er ikke lønna kommet engang... Jeg håper han heller finner seg en annen mer stabil og trygg kanskje bedre betalt jobb, noe som jeg forstår ikke er så lett...noe som igjen er litt vanskelig for meg å forstå, siden jeg har hatt jobb siden jeg var tenåring

Er vanskelig å forlate en fin kar hvor kjemien er på topp ellers, bare fordi han har dårlig råd, men skjønner dette kan bli vanskelig utover.... Jeg kan alltids bli med på noen capingturer, men klarer ikke se for meg oss 2 + 2 småbarn våkne en tidlig morgen i telt.... Jeg har ikke barn, og det er det grunner til...

Endret 8. april 2014 av Lilleh

[AnonymBruker]

Kan du ikke reise på ferie med venninner fremdeles, og så ta en campingtur sammen med han og barna i tillegg? Jeg forstår ikke hvorfor alt skal være så problematisk.

Anonymous poster hash: 92d3e...4e1

[Lilleh]

Det er også en idè jeg har hatt, men i hans planer så skal han og jeg holde hele ferien sammen...og om jeg da bestemmer meg for annen tur i tillegg, så ødelegger jeg jo hans planer. I tillegg føler jeg at det vil såre han litt, at jeg ditcher han og hans opplegg for hotellferie med venner...

Men om du har en idè for hvordan legge dette frem uten å såre hans ego for mye, så er jeg villig til å prøve.

[AnonymBruker]

hmm dette høres litt slitsomt ut i lengden... en ting er nå når dere er nyforelsket og alt er fint. Men dette kan fort bli et irritasjonsmoment på sikt....

Det må nok bli sånn at du drar med venninner og han med barna. Det er jo forsåvidt fair det, det er hans barn og de har godt av å være sammen med pappa alene også......

Er det usikt til at han vil kunne få bedre og mer stabil inntekt på sikt eller?

Anonymous poster hash: f3dd9...01a

[AnonymBruker]

Her må du jo finne ut av om du elsker ham så mye at du er villig til å oppgi et "luksusliv" mot et langt mer økonomisk moderat liv med ham og tidvis hans særkullsbarn. Barna er en del av ham, de er uskyldige og skal ikke lide for at stemor ikke liker barn eller aktiviteter med barn (du skriver tross alt at "jeg har ikke barn og det er det grunner til"). Når man får barn blir som regel økonomien noe strammere, og feriene blir "ferier" med tidlige oppvåkninger og å sette barna først. Her levde min mann og jeg som deg før barna kom, med shoppingferier til New York, turer til Toscana, kafèliv og egenpleie. Kjærligheten vi har får barna gjør at en trangere økonomi og et kjedeligere liv er verdt det. Om du ikke er særlig glad i unger så tror jeg kanskje at jeg hadde droppet det...

Han kommer som en pakke, og barna vil alltid være det viktigste i livet hans. Håper jeg hvert fall, om han er en god pappa.

Anonymous poster hash: 174cf...402

[Biloba]

I de tilfellene en ann med god økonomi møter en alenemor med dårligbøkonomi, er mannen ofte raus og deler av sitt til sin kjære og hennes barn. Sjelden noen sier at forhold med økonomisk ulikhet ikke er liv laga når overskuddet ligger hos den mannlige parten.

Jeg har hatt veldig bra reiser på budsjett. Å leie leilighet er f.eks et godt alternativ med unger fremfor ekstraseng på hotellrom.

Jeg ville imidlertid satt spørsmålstegn ved om han legger planer ( og gjennomfører) for bedre jobb/inntektsmuligheter i framtiden, om han disponerer det han har godt osv. Det er viktig for meg at han legger vekt på å være selvgående, selv om det er ok å støtte i perioder.

[Lilleh]

Han er en god pappa, og barna vil alltid komme først, det er jeg også innstilt på.

Har selv valgt et barnefritt liv, men å finne seg kjæreste uten barn i min alder er ikke så enkelt har jeg funnet ut. Jeg har derfor valgt å gå inn i ett forhold med ham, og godtar både han og barna, de har en mor som har den daglige omsorgen, så jeg vil uansett bare være "dama til" pappan deres, så i mine øyne blir det som å være den "morsomme filletanta" som ikke trenger sette større grenser eller lignende, men heller være hun de ser en sjelden gang, og da kun i hyggelige settinger.

Jeg håper på å kunne få han til å se fordelen med å ha mer utdannelse, trenger jo bare evt være noen flere kurs for å slippe unna de værste møkkajobbene, slik at han kan tjene noe mer og få en litt mer stabil hverdag. Han har allerede begynt å snakke om at hvis vi hadde bodd sammen, så hadde vi fått bedre råd osv...men tror ikke jeg vil ha han inn under samme tak bare av den grunnen, så lenge har vi ikke vært sammen enda...

Men jeg ser selvsagt muligheten for at han kan flytte inn her for å så gå på kurs eller noe slikt sånn at han kan få bedre jobb enn han har i dag.... Er jo ikke bra at jeg tjener det dobbelte enn han, så fint om han kunne jobbet seg litt oppover rangstigen...

[cattleya]

Ikke for å være über kiip men... jeg tror du blir nødt til å velge mellom

1. gå fra han og lev livet ditt slik du vil

2. spandere på han og barna (resten av livet?)

3. Legge deg på hans økonomiske nivå

[Lilleh]

I de tilfellene en ann med god økonomi møter en alenemor med dårligbøkonomi, er mannen ofte raus og deler av sitt til sin kjære og hennes barn. Sjelden noen sier at forhold med økonomisk ulikhet ikke er liv laga når overskuddet ligger hos den mannlige parten.

Jeg har hatt veldig bra reiser på budsjett. Å leie leilighet er f.eks et godt alternativ med unger fremfor ekstraseng på hotellrom.

Jeg ville imidlertid satt spørsmålstegn ved om han legger planer ( og gjennomfører) for bedre jobb/inntektsmuligheter i framtiden, om han disponerer det han har godt osv. Det er viktig for meg at han legger vekt på å være selvgående, selv om det er ok å støtte i perioder.

Jeg er desverre litt for vant til å alltid klare meg selv, og har aldri tatt i mot hjelp av noen, så derfor er det å sammenligne meg med alenemødre noe jeg ikke klarer å se.

Slik jeg ser det, så blir jeg nødt til å pushe på han for at han skal forstå at det i det hele tatt kan være ett problem, så derfor jeg lufter dette her, før jeg tar det med ham.

Jeg føler at jeg kanskje er litt vel egoistisk, men så har jeg jobbet hardt og slitt helt alene uten hjelp fra noen for å komme meg dit jeg er i dag. Jeg har nemlig ingen som har sydd puter under mine armer noen gang.

Ferie der vi leier leilighet er jeg helt med på, ikke noe problem i det hele tatt faktisk...så det skal jeg jammen meg foreslå.

Endret 8. april 2014 av Lilleh

[AnonymBruker]

Kanskje du vil ha godt av å være med på litt mer primitiv ferie på fjellet eller i skogen. Det er sunt, og man kan ha det utrolig flott uten masse luksus. Du lærer deg i tillegg å sette litt mer pris på ting. Da på primitiv ferie med han du :-)

Anonymous poster hash: 7fe9d...f5a

[Gjest Lille-pus]

Ja, glemte si at han har en noe ustabil arbeidsgiver i tillegg...så denne måneden er ikke lønna kommet engang... Jeg håper han heller finner seg en annen mer stabil og trygg kanskje bedre betalt jobb, noe som jeg forstår ikke er så lett...noe som igjen er litt vanskelig for meg å forstå, siden jeg har hatt jobb siden jeg var tenåring

Er vanskelig å forlate en fin kar hvor kjemien er på topp ellers, bare fordi han har dårlig råd, men skjønner dette kan bli vanskelig utover.... Jeg kan alltids bli med på noen capingturer, men klarer ikke se for meg oss 2 + 2 småbarn våkne en tidlig morgen i telt.... Jeg har ikke barn, og det er det grunner til...

Er du TS?

[Lilleh]

Er du TS?

Er du TS?

ja.. litt kjapp på labben, så glemte å skrive det.

[Eriks]

Hei, har møtt en super gutt som jeg er over ørene forelsket i...noe som er superkos siden det er lenge siden jeg har hatt sånne følelser for noen.

Vi har ikke kjent hverandre særlig lenge, og desverre bor vi i hver vår by, noe som gjør at vi bare ses i helgene.

Jeg er en jente på 36 og han er jevnaldrende, jeg har en bachelorgrad og tjener over middels, har egen leilighet og ryddig økonomi og frihet til å gjøre de fleste ting jeg har lyst til, innenfor rimelighetens grenser. Han har ett typisk lavtlønnsjobb, ingen utdanning og i tillegg har han barn fra tidligere forhold, noe som betyr mange tusen i barnebidrag i måneden....

Jeg er vant til å sørge for meg selv, dra på de feriene jeg selv har hatt lyst til med venninner eller andre kompiser i samme situasjon, nå har han bgynt å ymte frempå om sommeren, og jeg har fortalt han hva jeg ser i ordet ferie...Hans versjon av ferie er camping med ungene, og turer i fjellet.

Jeg drar helst til sør-Europa, tar gjerne fly litt rundt om kring og booker hoteller i 4stjerners klassen, nå har det begynt å gå opp for meg at om jeg ikke spanderer dette på han og hans unger, så kommer jeg meg ikke sørover til sommeren...

-Jeg har også begynt å tenke over andre mer hverdagslige ting som feks turer på byen, restaurant osv...Jeg går ut for å nyte og betaler gjerne så det svir, han for å spise ett rimelig måltid...Stedene jeg liker, er langt over hans prisnivå som dere skjønner..

SÅ...har jeg kastet meg inn i noe som bare blir trøbbel? Jeg har ikke lyst til å forsørge mannen min og evt barna hans fordi de ikke har råd til min livsstil, er jeg for egoistisk og smålig?

Anonymous poster hash: 48fba...6ba

(...)

Er vanskelig å forlate en fin kar hvor kjemien er på topp ellers, bare fordi han har dårlig råd, men skjønner dette kan bli vanskelig utover.... Jeg kan alltids bli med på noen capingturer, men klarer ikke se for meg oss 2 + 2 småbarn våkne en tidlig morgen i telt.... Jeg har ikke barn, og det er det grunner til...

"Jente" på 36: Ut fra det du skriver tror jeg du hadde hatt godt av noen campingturer fremover. Du høres veldig materialistisk og overfladisk ut. Gi fattiglivet en sjanse, og kanskje du får noen nye perspektiver på livet. I verste fall kaster du bort noen måneder før du eventuelt innser at forholdet ikke fungerer.

[Gjest Lille-pus]

Jeg synes ikke det du forteller høres så veldig oppløftende ut for et forhold mellom dere.

Det synes være for liten vilje til å møtes et sted på halvveien.

[Lilleh]

TS her igjen, ja jeg vil gjerne med på mer primitive ferier også, men da helst alene med ham....

Egoet mitt sier at om jeg skal våkne i telt oppå fjellet med ham, skal det være uten 2 unger som løper rundt og lager liv... Jeg elsker å gå i fjellet, fiske og sånne ting, men det beste med sånne ferier er stillheten...

[Lilleh]

"Jente" på 36: Ut fra det du skriver tror jeg du hadde hatt godt av noen campingturer fremover. Du høres veldig materialistisk og overfladisk ut. Gi fattiglivet en sjanse, og kanskje du får noen nye perspektiver på livet. I verste fall kaster du bort noen måneder før du eventuelt innser at forholdet ikke fungerer.

TS her....

Jeg er ikke så ille som du skal ha det til, syns jeg da.

Vil også gi det en sjanse, som sagt har han og jeg det fantastisk sammen nå, så jeg vil ikke kaste bort dette. Jeg skal også prøve å tilpasse meg, og prøve å bli med på campingtur, men er redd at jeg kommer til å føle at jeg kunne brukt tiden min annerledes når vi sitter der med barna og jeg heller kunne tenkt med å sitte på en fortausrestaurant i varmere strøk og drukket noe kaldt med alkohol i, noe som er utelukket med barna tilstede...