ivf - hva med sommerferie

[cinderella_h]

Jeg har søkt om IVF men aner jo ikke når denne prosessen settes i gang. Per dags dato er ikke søknaden vurdert engang. jeg har fått beskjed om at det kan være ventetid på opptil 4-6 måneder men jge kan også være heldig å komme inn før.

Så da sitter jeg her som et spørsmålstegn. Dette er stort ønske, men jeg kan jo heller ikke sette livet på vent. Vi har begynt å tenke litt på sommerferie og lurer da på om vi skal bestille sydentur eller ikke. Man kan nesten banne på at dersom jeg bestiller så får vi time og i gangsettelse rundt den tiden, men om jeg ikk bestiller så skjer det ingenting.

Tror heller ikke at en sådan ivf prosess er grunnlag til å bruke reiseforsikring og få penger tilbake - kanskje med en historien jeg har, og en snill lege som gjerne dokumenterer.... men allikevel, en dyr risiko. Hva gjør jeg?? noen råd folkens?

Takknemlig =)

[Gjest Neferet]

Hei!

Nå har ikke vi IVF-behandling, men assistert befruktning på annen måte (inseminasjon). Vi sa fra begynnelsen av at vi ikke setter livet på vent på grunn av dette, og har bestilt ferier underveis. Som regel er det endel ventetid, og da blir det ikke noe problem med ferieavvikling. I tillegg har jo sykehusene feriestengt, så i tiden rundt fellesferien skjer det uansett ikke stort. Hadde jeg vært dere, hadde jeg planlagt ferie og kost dere underveis også, tiden kan bli veldig lang ved å bare vente på sykehuset.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hei!

Nå har ikke vi IVF-behandling, men assistert befruktning på annen måte (inseminasjon). Vi sa fra begynnelsen av at vi ikke setter livet på vent på grunn av dette, og har bestilt ferier underveis. Som regel er det endel ventetid, og da blir det ikke noe problem med ferieavvikling. I tillegg har jo sykehusene feriestengt, så i tiden rundt fellesferien skjer det uansett ikke stort. Hadde jeg vært dere, hadde jeg planlagt ferie og kost dere underveis også, tiden kan bli veldig lang ved å bare vente på sykehuset.

Lykke til!

Støtter dette helhjertet.

Vi var prøvere i over 2 år før vi lyktes ved ivf, og vi levde helt som vanlig i den tiden. Vi var på flere utlandsturer, og for oss var det gull verdt å få disse avbrekkene fra prøverstyret. Som du skriver i startinnlegget, er det jo ofte lang ventetid ved de offentlige sykehusene, og man kan ikke bare sitte å vente. For vår del gikk det ca 6 mnd fra gynekologen sendte henvisningen og til første forsøk ble gjennomført.

Jeg vet ikke om det er lik praksis på alle sykehus (vi var i Haugesund), men vi fikk også spørsmål under forsamtalen om vi ønsket å starte så fort som mulig, eller om vi ville vente. Dersom datoen for forsamtalen ikke hadde passet, kunne vi også ha ringt og bedt om en ny dato. Så bestill tur og kos dere skikkelig! Skulle dere mot formodning bli innkalt på forsamtale midt i ferien, så be om en senere dato. Det er kjempeviktig å ikke sette alt på vent bare fordi man er i gang med ivf.

Anonymous poster hash: b3a97...e5b

[Athene]

Dere kan ringe og høre når de trur dere kommer til, de pleier å ha en god ide. Om sommeren er de fleste stengt en gitt periode på 1-2 måneder.

Vi har to ganger utsatt oppstart i og med at det kolliderer med andre planer, da beholder man plassen og får plass neste syklus så er ikke snakk om noen stor forsinkelse.

[Sunniv]

Som de andre sier, styrer man dette mye selv også. I tillegg er det feriestengt i juli de flste steder, så da vil det uansett ikke skje noe. Viktig å ikke sette alle andre ting "på vent" hele tiden, men prøve å leve som normalt innimellom forsøkene.

[cinderella_h]

Beudnringsverdig hvor rolige dere virker altså.....Hehe

Jeg selv synes dagene og månedene løper fra meg, kjenner meg rastløs og skulle helst sett at ting skjedde i går. En tapt måned føles som en evighet for meg ;

[Gjest Neferet]

Beudnringsverdig hvor rolige dere virker altså.....Hehe

Jeg selv synes dagene og månedene løper fra meg, kjenner meg rastløs og skulle helst sett at ting skjedde i går. En tapt måned føles som en evighet for meg ;

Hehe, rolig og rolig, jeg skjønner godt hva du mener med rastløshet og at en måned føles som en evighet. Det som derimot ikke kan styres er den ventetiden du "påtvinges" av systemet, så derfor blir det litt sånn etterhvert at selv om det er skuffende at det tar tid før oppstart eller mellom forsøk, så får man ikke gjort noe med det. Jeg pleier å være skuffet og stressa i et par dager ihvertfall, før hodet omstiller seg og er klar for å satse neste gang. Men det kan uansett være et godt tips du fikk av Athene, få et overslag på når de tenker at dere vil være i gang, så er det kanskje lettere å legge opp planer i ventetiden også!

[Sunniv]

Beudnringsverdig hvor rolige dere virker altså.....Hehe

Jeg selv synes dagene og månedene løper fra meg, kjenner meg rastløs og skulle helst sett at ting skjedde i går. En tapt måned føles som en evighet for meg ;

Vet veldig godt hvordan det føles. Til å begynne med var jeg utrolig utålmodig og vi har jo forsøkt å tilpasse alt etter mulige forsøk også, men alt i alt er det lite man kan gjøre fra eller til når man noen ganger må vente osv. Det var nok ventetiden fra utredningen og til faktisk oppstart som var den mest rastløse av alle...da gikk tiden enormt sakte og jeg følte at månedene løp fra oss.