Livet etter en kreftdiagnose

[AnonymBruker]

Har du selv eller andre i nær relasjon hatt kreft? Hvordan har livet vært etter at behandlinga ble avsluttet?

Lurer på dette da jeg selv har en kreftdiagnose og synes den nye hverdagen har gitt i overkant mange utfordringer.

Anonymous poster hash: 28731...bce

[Verpus]

Mener du når de avslutter behandling fordi de ikke kan gjøre mer, eller?

[AnonymBruker]

Tenkte helst behandling i kurrativ hensikt, der man er blitt kreftfri.

Anonymous poster hash: 28731...bce

[AnonymBruker]

Hei,

Etter cellegift - 4 kurer med cisplatin og taxol - var jeg ganske sliten, og var sykemeldt ca 6 mnd. Da gikk jeg over på Aap, og begynte å studere. Jeg har klart å følge studieprogresjon, men hodet er ikke slik det var. Har mye vanskeligere for å lære ting.

Ellers tok sykdommen på psykisk, og heldigvis fikk jeg tilbud og psykiater. Ble diagnostisert med alvorlig depresjon, og valgte å få medikamenter. Dette er mye bedre nå.

Nå er det gått 3 år etter cellegiften. Jeg sover fremdeles veldig mye, og blir sliten på en annen måte enn før. Hadde jeg ikke fått støtte fra nav, hadde jeg nok ikke klart å studere fullt. Å ha en deltidsjobb i tillegg til studier ville slitt meg ut. Før jobbet jeg minst 50% + fulle studier med gode karakterer. Et annet liv

Sykehuset følger meg godt opp, og sjekkene tar mindre på nå enn de gjorde i starten.

Hilsen jente 28

Anonymous poster hash: 61902...d46

[AnonymBruker]

Jeg ble kun operert etter diagnosen, forebyggende fjerning av bryst nummer to. Jeg føler ikke det er så stor forandring på livet. Bortsett fra at jeg ikke takler mennesker som kaster bort tiden min. Føler også at jeg nå vil bruke mer tid på viktige ting, enn bare det samme maset som før med jobb etc.

Anonymous poster hash: 491e8...e69

[AnonymBruker]

Snakk med kreftsykepleierrn og bli med i støttegruppe.

Anonymous poster hash: 29257...86c

[strawberry]

Vil bare sende deg en varm klem

[AnonymBruker]

Det er sant, det kommer ofte utfordringer, etter man er ferdig med behandlingen. Selv om man gleder seg over å være "frisk" har behandlingen ofte ringvirkninger. Min datter er nettopp ferdigbehandlet (operasjon og åtte kurer med cellegift). Ett moment er etterkontrollene (vi må inn til ny scanning pga fare for tilbakefall hver tredje mnd i to år, så hver 6. mnd i noen år, så er det årlige kontroller i mange år fremover, før vi kan puste helt ut).

Av mer fysisk art er oppståtte problemer med motorikk pga cellegiften. Vi venter nå på fysioterapeut som skal komme inn i barnehagen og observere og hjelpe henne. Så har vi oppdaget at emaljen på tennene er skadet. Trolig en av cellegiftene som har dette som bi-effekt. Det med tennene oppdaget vi nylig. Det er jo bare småtterier i det store og hele, men man må jo forholde seg til det likevel.

Man føler seg litt alene i tiden etter behandlingen. Vi hadde vårt hjem på barnekreftavdelinga, all ekspertise tilgjengelig, og nå står vi alene oppi dette. Det går bra, men det er litt skummelt, spesielt når det nærmer seg etterkontroll-tid.

TS, håper du finner en måte å omgås de nye utfordringene på! Og at de rundt deg forstår at selv om behandlingen er ferdig, så er ikke alt som før (enda).

Anonymous poster hash: 9aafe...307

[AnonymBruker]

En arbeidskollega av meg har beskrevet litt hvordan hun er etter å ha blitt friskmeldt etter kreftbehandling, kontra hvordan hun var før. På den positive siden henger hun seg ikke lengre opp i bagateller, og har blitt flinkere til å være bevisst på hva og hvem hun bruker tiden på. Hun har lettere for å se "rausere" på ting; altså type ikke bli like lett fornærmet, irritere seg, bry seg så hardt om at andre har ulike meninger enn henne.

På den negative siden sliter hun med hukommelsen og div fysiske plager som er stråleskader kroppen har fått, og som aldri vil gå over tror legene.

Anonymous poster hash: 61bca...18e

[AnonymBruker]

Først du må vise og forstå at kjemiske behandlinger og legemiddler hjelper ikke for å finne årsaken av sykdommen - og sykdom ​​utvikler seg.

For tiden , utvikling av sykdommer forbundet med skadelige virkninger av oksidanter - frie radikaler . Disse sykdommene er kreft, diabetes , astma, artritt , aterosklerose , hjertesykdom, Alzheimers sykdom, thrombophlebitis , multippel sklerose og andre.

Frie radikaler invaderer vår liv mye oftere enn vi tror . Trøtthet , utvikling av betennelser og infeksjoner , for tidlig aldring , forekomsten av mange alvorlige sykdommer - alle disse prosesser utløses av frie radikaler (du kan lese mer på internet selvfølgelig). Idag vi får mindre antioksidanter med mat og konsentrasjonen av frie radikaler i kroppen bare øker.

Jeg selv har SLE for 15 år og legen kan ikke si meg årsaken men idag jeg har veldig stabil sykdom samt alle analyser er innen normer. Jeg vet ei dame som hadde kreft og idag hun har det ikke.

En ting som hjelper meg og hjalp henne (og andre personer som jeg vet og de hadde fra før forskjelige sykdomer) er Xango drikken. Det er ikke veldig popular i Norge, jeg så bare flere personer som selger dette men lit dyr (som medlem jeg får godt rabatt).

Dette drikken er lagt av mangostan som er veldig kjent i Malaysia. Dette er Dronningen av frukten. Mangostan har en viktig effekt - det fjerner oksidativt stress (dette er miljøet hvor ulike parasitter føler seg fint og kreft stammer, hvis oksidativt stress mer enn 50% - da du beggynner å være syk).

Tenk om dette også og prøv å finne mer informasjon på nett og ved interesse innen XanGo-drikken kontakt meg, jeg sender deg mer beskrivelse!

Lit håp om bedring!

Anonymous poster hash: d11bb...e49

[AnonymBruker]

Kanskje alder spiller inn her. Jeg har erfaring fra famiie med brystkreft. To stykker i samme familie. Begge godt voksne damer. Det har vært opp og nedturer. Tilbakefall. Operert bryst osv.

Etter år så kom også skadevirkningene av strålingen. Så er det medisinen de må gå på i 5 år. Den tar mye av livet for å si det sånn. Så har de tretthetssyndrom.

Etter operasjon og fjerning så passet ikke klær lengre. Vi tenker vel ikke på det.

Mange tenker på damer med denne sykdommen at de tar operasjon, får stråling så er det over.

Jeg har sett hva folk sliter med. Fysisk og psykisk.

Mange isolerer seg, snakker ikke om sykdommen osv. Mange er åpen.

Ikke er det enkelt å være pårørende heller.

Anonymous poster hash: 0d559...b7f