Forholdsproblemer.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er ei jente på 21 år og har en datter på 6 mnd! Jeg og barnefaren har hatt et turbulent forhold. Forholdet startet rett før jeg flyttet langt unna for å gå skole.( flere timer unna med bil.)

Vi besøkte hverandre ofte og jeg brukte feriene mine med han. Rett før jul fant jeg ut at jeg var gravid. Han tok graviditeten veldig bra, men forholdet mellom oss ble ikke diskutert.

Rett før fødselen flyttet vi sammen og begynte å forberede oss på å bli en familie. Jeg var utrolig lykkelig.

Etter fødselen ble forholdet mellom oss enda bedre og jeg var sikker på at han var mannen i mitt liv.

Rett etter jul nå fant jeg ut at han hadde vært med en annen dame mens jeg var gravid, få måneder før jeg flyttet inn. Da jeg konfronterte han med det var han ærlig og innrømte alt. Han skyldte på at forholdet vår var så usikkert.. Han sier han angre, å det vet jeg han gjør..

Jeg er utrolig glad i han og han har gitt meg største gaven i livet.

Men det han har gjort er så utrolig vondt, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Noen dager vurderer jeg å gå ifra han, andre dager er jeg så skuffet at jeg ikke klare å se på han.. Nå har det gått 4 mnd siden jeg fant det ut..

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: d8557...5aa

[AnonymBruker]

Fullføre utdannelsen din så du kan forsørge datteren din.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

[MammatilM]

Har fullført skolen, er situasjonen med barnefaren jeg ikke vet hva jeg ska gjør med..

[AnonymBruker]

Har fullført skolen, er situasjonen med barnefaren jeg ikke vet hva jeg ska gjør med..

Anonymous poster hash: d8557...5aa

[AnonymBruker]

Prøv å legg det bak deg? Gi det ihvertfall litt tid.

Anonymous poster hash: d34a5...6e6

[AnonymBruker]

Har fullført skolen, er situasjonen med barnefaren jeg ikke vet hva jeg ska gjør med..

Hva er du utdannet som? Det skader aldri med litt mer utdannelse, men det forholdet du er i kommer iallfall til å gå rett i dass. Du må passe på så du kan stå på egne ben fremover.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

[Bixity]

Det store spørsmålet er om du klarer å tilgi han, stole på han og leve med det om er skjedd.

Hvordan føler du situasjonen mellom dere var når han var utro? Tror du han kommer til å være utro mot deg igjen? Stoler du på han pr dags dato?

Det som er skjedd er skjedd, nå har dere et barn, dere er en familie. Nå har han jo faktisk mye mer å risikere dersom han skulle være utro igjen, noe som kanskje gjør det vanskeligere for han å være utro igjen. Men folk er forskjellig, så du som kjenner han best må selv vurdere dette.

[Babi]

Vet du hvorfor han plutselig var utro? Var det:

1) i fylla, når dømmekraften er svekket, eller

2) har han faktisk fått følelser for denne personen?

Er det nr 1 er det lettere å se på dette som en feiltagelse og dermed går det an å tilgi. Er det derimot snakk om alternativ nr 2 bør dere revurdere forholdet. Og det er ingen skam å være alenemor heller. De aller fleste klarer seg godt.

Tydeligvis hadde dere hatt kommunikasjonsproblemer også - slik jeg ser det, virker det som at forholdet var usikkert for hans del, mens for deg var det trygt og godt?

Endret 7. april 2014 av Babi

[AnonymBruker]

Hva er du utdannet som? Det skader aldri med litt mer utdannelse, men det forholdet du er i kommer iallfall til å gå rett i dass. Du må passe på så du kan stå på egne ben fremover.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

Jeg har utdanning innen servicebransjen. Utdanningen min har ingenting med det jeg spørr om!

Hvordan kan du påstå at jeg ikke står på egne ben??

Anonymous poster hash: d8557...5aa

[AnonymBruker]

Jeg har utdanning innen servicebransjen. Utdanningen min har ingenting med det jeg spørr om!

Hvordan kan du påstå at jeg ikke står på egne ben??

Anonymous poster hash: d8557...5aa

Jeg påsto ikke det. Jeg skrev at det viktigste er at du kan gjøre det fremover.

Hvis du er utdannet servitør er det for eksempel lurt av deg å ta påbygging slik at du får studiekompetanse. Da har du åpnet opp en mulighet for senere i livet. Gjør det mens du får overgangsstønad.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

[MammatilM]

Vet du hvorfor han plutselig var utro? Var det:

1) i fylla, når dømmekraften er svekket, eller

2) har han faktisk fått følelser for denne personen?

Er det nr 1 er det lettere å se på dette som en feiltagelse og dermed går det an å tilgi. Er det derimot snakk om alternativ nr 2 bør dere revurdere forholdet. Og det er ingen skam å være alenemor heller. De aller fleste klarer seg godt.

Tydeligvis hadde dere hatt kommunikasjonsproblemer også - slik jeg ser det, virker det som at forholdet var usikkert for hans del, mens for deg var det trygt og godt?

Jeg vet ikke hvorfor han plutselig var utro, men det var i fylla..

Ja det var trygt og godt for meg. Derfor jeg ikke klarer helt å komme over det..

[Gjest Teo]

Du burde enten legge det helt bak deg og satse alt på han, eller gå i fra han. En mellomting vil bare tære på deg. Hvis du ikke klarer å legge sidespranget hans helt bak deg vil det alltid komme frem i krangler i fremtiden, og hvis du fortsetter å bebreide han for det vil han også bli lei av beskyldninger og mas.
Det gjelder å finne ut om han kan gjenvinne din tillit slik at du ikke vil være i tvil om han vil gå bak ryggen din igjen, om du er i stand til å tilgi han for det han gjorde og se på han på samme måte igjen.

Det vil ikke fungerer i lengden hvis du lurer på om han er med henne når han ikke svarer på telefonen når du ringer, eller sjekker telefonen hans mens han er på do eller sitter hjemme med barnet deres og er usikker på om han faktisk er ute med gutta som han sa han skulle være?
Ut i fra det du skriver måtte du konfrontere han med det, og han var ærlig med deg - men hvorfor kom han ikke til deg og sa det som det var med en gang dersom det var usikkert mellom dere?

Du skriver at det er mange måneder siden du fant ut av dette, men ettersom du spør om råd til hva du skal gjøre virker det ikke som om du klarer å legge deg bak deg. Om jeg var i din situasjon ville jeg satt meg ned sammen med han og tatt en reel alvorsprat. Vær åpen og ærlig og fortell at det plager deg, vær forståelsesfull (ikke sint) og prøv å finn ut av om han ønsker å satse alt på deres lille familie eller om han ikke virker klar for det. Finn ut hvor langt han vil gå for å vinne igjen din tillit, og hvor mye angrer han egentlig på det han gjorde? Still deg selv spørsmålet om du ville vært sammen med han til tross for utroskapet dersom dere ikke hadde barn sammen? Du burde i hvertfall ikke fortsette å være med han av praktiske årsaker (samboerskap, billigere husleie, mat, hjelp til barnet osv), slike ting ordner seg alltid selv om det kan virke som en milepæl nå.

Husk at du skåner barnet deres dersom det blir slutt nå før han/hun blir gammel nok til å fortså, og faktisk huske hvordan det er å ha foreldre som bor og er sammen.

Utroskap er utrolig vondt, jeg har selv vært igjennom det og dum som jeg var ga jeg sjanse på sjanse på sjanse og gang på gang ble jeg ført bak lyset helt til jeg var blitt paraniod, ekstremt sjalu og nedbrutt. DA gikk jeg, alt for sent. Selv om det er fler år siden og jeg er i et nytt forhold nå merker jeg at det har satt sine spor, jeg sliter med å stole på folk og tror alltid det verste. Ikke vær så naiv som jeg var. Og lykke til!

Endret 7. april 2014 av Tiiriil

[AnonymBruker]

Du burde enten legge det helt bak deg og satse alt på han, eller gå i fra han. En mellomting vil bare tære på deg. Hvis du ikke klarer å legge sidespranget hans helt bak deg vil det alltid komme frem i krangler i fremtiden, og hvis du fortsetter å bebreide han for det vil han også bli lei av beskyldninger og mas.

Det gjelder å finne ut om han kan gjenvinne din tillit slik at du ikke vil være i tvil om han vil gå bak ryggen din igjen, om du er i stand til å tilgi han for det han gjorde og se på han på samme måte igjen.

Det vil ikke fungerer i lengden hvis du lurer på om han er med henne når han ikke svarer på telefonen når du ringer, eller sjekker telefonen hans mens han er på do eller sitter hjemme med barnet deres og er usikker på om han faktisk er ute med gutta som han sa han skulle være?

Ut i fra det du skriver måtte du konfrontere han med det, og han var ærlig med deg - men hvorfor kom han ikke til deg og sa det som det var med en gang dersom det var usikkert mellom dere?

Du skriver at det er mange måneder siden du fant ut av dette, men ettersom du spør om råd til hva du skal gjøre virker det ikke som om du klarer å legge deg bak deg. Om jeg var i din situasjon ville jeg satt meg ned sammen med han og tatt en reel alvorsprat. Vær åpen og ærlig og fortell at det plager deg, vær forståelsesfull (ikke sint) og prøv å finn ut av om han ønsker å satse alt på deres lille familie eller om han ikke virker klar for det. Finn ut hvor langt han vil gå for å vinne igjen din tillit, og hvor mye angrer han egentlig på det han gjorde? Still deg selv spørsmålet om du ville vært sammen med han til tross for utroskapet dersom dere ikke var sammen? Du burde i hvertfall ikke fortsette å være med han av praktiske årsaker (samboerskap, billigere husleie, mat, hjelp til barnet osv), slike ting ordner seg alltid selv om det kan virke som en milepæl nå.

Husk at du skåner barnet deres dersom det blir slutt nå før han/hun blir gammel nok til å fortså, og faktisk huske hvordan det er å ha foreldre som bor og er sammen.

Utroskap er utrolig vondt, jeg har selv vært igjennom det og dum som jeg var ga jeg sjanse på sjanse på sjanse og gang på gang ble jeg ført bak lyset helt til jeg var blitt paraniod, ekstremt sjalu og nedbrutt. DA gikk jeg, alt for sent. Selv om det er fler år siden og jeg er i et nytt forhold nå merker jeg at det har satt sine spor, jeg sliter med å stole på folk og tror alltid det verste. Ikke vær så naiv som jeg var. Og lykke til!

Jeg merker jeg er veldig usikker når han er borte, selv om han har sagt at han aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Å jeg tror innerst inne at han ikke kommer til æ gjøre det siden han har for mye å miste. Men siden han har gjort det en gang så er jeg selvfølgelig bekymret for at det skal skje igjen..

Takk for tips.

Anonymous poster hash: d8557...5aa

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg er veldig usikker når han er borte, selv om han har sagt at han aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Å jeg tror innerst inne at han ikke kommer til æ gjøre det siden han har for mye å miste. Men siden han har gjort det en gang så er jeg selvfølgelig bekymret for at det skal skje igjen..

Takk for tips.

Anonymous poster hash: d8557...5aa

Du kommer aldri til å komme over det der og det vil tære på forholdet deres til en av dere til slutt får nok.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

[Gjest Teo]

Jeg merker jeg er veldig usikker når han er borte, selv om han har sagt at han aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Å jeg tror innerst inne at han ikke kommer til æ gjøre det siden han har for mye å miste. Men siden han har gjort det en gang så er jeg selvfølgelig bekymret for at det skal skje igjen..

Takk for tips.

Anonymous poster hash: d8557...5aa

Ja han har kanskje mye å miste, men hvis han vet at du har lett for å tilgi han og han ikke får konsekvenser av hva han har gjort, så er enkelte mennesker så frekke at de da gjentar samme feil igjen. Det blir litt som å oppdra en hund Men man kan aldri vite hva som skjer i fremtiden, følg magefølelsen din. Om han satser alt på deg og ikke ser så mye på andre jenter, men du ikke klarer å legge dette bak deg og fortsetter å dra det opp kan det blir ødeleggende for dere begge.

Noe av det viktigste i et forhold er kommunikasjon og tillit. Kanskje dere kan komme frem til et kompromiss som hjelper deg med å komme over dette og vinne hans tillit? Hva med om du ber om forståelse for at du er litt "nysjerrig" nå like etter hva som har hendt som din måte å bygge opp tillit på. Kanskje han kan oppgi passordet sitt til sosiale medier, la telefonen sin ligge fremme på bordet når han er hjemme, og svarer på hvor han er når du ringer han og lurer. Dette er små knep som kan hjelpe deg med å ha følelsen av kontroll, og som kan helpe deg med å stole på han igjen, men det kommer an på hvor forståelsesfull og villig han er til å vinne tilbake din tillit. (Jeg ville ikke anbefalt og gjort dette over lang tid foresten) Enkelte menn ville nok sett på dette som en form for straff eller et lite fengsel men andre ville forstått at du trenger tid til å fordøye hva som har skjedd og ha litt kontroll på han frem til du ha gjenvunnet hans tillit.

[AnonymBruker]

Ja han har kanskje mye å miste, men hvis han vet at du har lett for å tilgi han og han ikke får konsekvenser av hva han har gjort, så er enkelte mennesker så frekke at de da gjentar samme feil igjen. Det blir litt som å oppdra en hund Men man kan aldri vite hva som skjer i fremtiden, følg magefølelsen din. Om han satser alt på deg og ikke ser så mye på andre jenter, men du ikke klarer å legge dette bak deg og fortsetter å dra det opp kan det blir ødeleggende for dere begge.

Noe av det viktigste i et forhold er kommunikasjon og tillit. Kanskje dere kan komme frem til et kompromiss som hjelper deg med å komme over dette og vinne hans tillit? Hva med om du ber om forståelse for at du er litt "nysjerrig" nå like etter hva som har hendt som din måte å bygge opp tillit på. Kanskje han kan oppgi passordet sitt til sosiale medier, la telefonen sin ligge fremme på bordet når han er hjemme, og svarer på hvor han er når du ringer han og lurer. Dette er små knep som kan hjelpe deg med å ha følelsen av kontroll, og som kan helpe deg med å stole på han igjen, men det kommer an på hvor forståelsesfull og villig han er til å vinne tilbake din tillit. (Jeg ville ikke anbefalt og gjort dette over lang tid foresten) Enkelte menn ville nok sett på dette som en form for straff eller et lite fengsel men andre ville forstått at du trenger tid til å fordøye hva som har skjedd og ha litt kontroll på han frem til du ha gjenvunnet hans tillit.

Han har alltid mobilen liggende på bordet når han er hjemme, han er også automatisk innlogget på Facebook på iPaden. Så jeg har full tilgang til å sjekke opp hvem han skriver med og snakker med. Jeg har fått tilattelse til å sjekke opp vis jeg føler meg usikker og at det blir en lettelse for meg vis jeg trenger det. Men jeg liker ikke å sjekke sånt, for jeg vil vise han at jeg tror på han.. Kan ikke være gøy for han at jeg sjekker alt han skriver og gjør hver dag, føler på en måte at han blir såret av det siden jeg da viser at jeg ikke tror på det han sier.

Anonymous poster hash: d8557...5aa

[AnonymBruker]

Han har alltid mobilen liggende på bordet når han er hjemme, han er også automatisk innlogget på Facebook på iPaden. Så jeg har full tilgang til å sjekke opp hvem han skriver med og snakker med. Jeg har fått tilattelse til å sjekke opp vis jeg føler meg usikker og at det blir en lettelse for meg vis jeg trenger det. Men jeg liker ikke å sjekke sånt, for jeg vil vise han at jeg tror på han.. Kan ikke være gøy for han at jeg sjekker alt han skriver og gjør hver dag, føler på en måte at han blir såret av det siden jeg da viser at jeg ikke tror på det han sier.

Anonymous poster hash: d8557...5aa

Man kan ikke basere tilliten i et forhold på at du skal drive og sjekke FB-en hans.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

[AnonymBruker]

Man kan ikke basere tilliten i et forhold på at du skal drive og sjekke FB-en hans.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

Jeg har ikke sjekket FB hans, men han har gitt med tillatelse vis det får meg til å føle meg trygg..

Anonymous poster hash: d8557...5aa

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er ei jente på 21 år og har en datter på 6 mnd! Jeg og barnefaren har hatt et turbulent forhold. Forholdet startet rett før jeg flyttet langt unna for å gå skole.( flere timer unna med bil.)

Vi besøkte hverandre ofte og jeg brukte feriene mine med han. Rett før jul fant jeg ut at jeg var gravid. Han tok graviditeten veldig bra, men forholdet mellom oss ble ikke diskutert.

Rett før fødselen flyttet vi sammen og begynte å forberede oss på å bli en familie. Jeg var utrolig lykkelig.

Etter fødselen ble forholdet mellom oss enda bedre og jeg var sikker på at han var mannen i mitt liv.

Rett etter jul nå fant jeg ut at han hadde vært med en annen dame mens jeg var gravid, få måneder før jeg flyttet inn. Da jeg konfronterte han med det var han ærlig og innrømte alt. Han skyldte på at forholdet vår var så usikkert.. Han sier han angre, å det vet jeg han gjør..

Jeg er utrolig glad i han og han har gitt meg største gaven i livet.

Men det han har gjort er så utrolig vondt, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Noen dager vurderer jeg å gå ifra han, andre dager er jeg så skuffet at jeg ikke klare å se på han.. Nå har det gått 4 mnd siden jeg fant det ut..

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: d8557...5aa

Veldig trist

Jeg hadde aldri klart å være sammen med en persin som har vært utro mot meg......

Anonymous poster hash: 8ae28...52b

[Gjest Teo]

Man kan ikke basere tilliten i et forhold på at du skal drive og sjekke FB-en hans.

Anonymous poster hash: 5a7e8...39e

Som sagt, bare noen tips! Fungerer mye bedre å gi tips fremfor å kritisere andre som prøver å hjelpe

Det er ikke snakk om å vinne tillit på fb.. men for noen kan det hjelpe med følelsen av at kjæresten viser at han ikke har noe å skjule og lar deg få et innsyn i hvem han prater med.