singel?

[AnonymBruker]

God dag alle dere der ute.

ny uke nye muligheter sies det, men så langt nede som jeg befinner meg nå er det vanskelig å se mulighetene.

har vært i et 3 års forhold.jeg 27 år og han 30. samboer stort sett fra dag en. noe jeg nå ser ikke var det smarteste valget. jeg er ei snill og god jente, tar vare på alle rundt meg og støtter opp så godt jeg kan. har aldri såret et menneske i mitt liv, aldri vært utro eller tenkt tanken på å ødelegge for noen.

min far var syk i mange år og ble omsider frisk, han var en god far, men også en dårlig far. han hadde et alkohol problem og det gikk utover oss alle. han var flink til å manipulere og få oss til å føle skyld og sympati for alt og ingenting. til slutt pakket han sakene sine og flyttet uten å si i fra.

dette har da ført til at jeg aldri har villet ha et forhold til noen mann. og hvis jeg blir alt for glad i noen så drar jeg før det blir noe mer utav det. i mitt hode får ingen reise ut av livet mitt igjen å la meg sitte igjen og tenke hvorfor.

denne mannen jeg ble sammen med minner meg mye om min far, noe som er skremmende. jeg ble forelsket og jeg gikk inn i et forhold. jeg brøt med alt og tok en sjangse på at det kanskje kunne funke.

han har vært utro,slått,sparket,spyttet på meg,kastet meg ut midt på natten, snakket nedlatende og slått opp mange ganger.

i starten var han overhyggelig, kino, restaurant,familie middager osv. han var stolt av meg, men det tok jo slutt etter noen måneder. jeg husker ikke sist vi var ute sammen blandt mennesker. jeg husker ikke sist gang vi satt på kino og holdte hender. jeg husker ikke sist jeg var helt glad i dette forholdet.

jeg har holdt et løfte til meg selv, og det var at hver gang det gikk nedover pakket jeg mine saker og jeg dro. han dro aldri fra meg. men han ba meg alltid om å komme tilbake. jeg kom alltid tilbake. men rett etter jul var siste gang jeg dro. vi kuttet kontakten i en lang periode, men så tok han kontakt igjen. og denne gangen var han den samme snille mannen jeg møtte for to år siden.

det som er nå er at han etter forrige uke da vi møttes , skriver han ikke til meg og svarer ikke når jeg skriver til han. men sist uke var det planer om å ordne leilighet og starte helt på nytt, jeg var dama hans og han elsket meg.

jeg føler meg som den styggeste jenta på jord, jeg føler ikke meg verdt noe som helst og orker så vidt se ut vinduet om dagen. da jeg sliter meg spisefortyrrelser og han rus har dette virkelig gått utover min helse. og jeg klarte ikke la han gå. samtidig som jeg vet det er han som mister noe bra og ikke meg.

hilse sliiiten jente...

Anonymous poster hash: d7728...ef8

[AnonymBruker]

Ta taxi til nærmeste krisesenter. Pakk med deg en bag med det du trenger og dra.

Politiet kan hjelpe deg å hente resten av sakene dine ved en senere anledning.

Anonymous poster hash: d429e...99d