AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #1 Skrevet 7. april 2014 Jeg og typen har hatt en del nedturer i forholdet. Har vært slutt flere ganger, og det er liksom alltid jeg som ordner opp i ting. Jeg som på forandre på meg, jeg som må gjøre ting annerledes og jeg som må finne meg i ting. Jeg har et lite sjalusiproblem, men ingen ekstreme greier. Jeg synes bare det er så slitsomt at han hele tiden gir meg en grunn til å være sjalu/lei meg. Er det så vanskelig å bare holde seg til meg når vi er sammen? Han har ljugd til meg og gått bak ryggen min flere ganger, men dumme meg har tilgitt gang på gang. Han truer stadig med å gjøre det slutt hvis han blir sint, og det begynner jeg å bli jævlig lei av.. Han er glad i å feste og drikke, og har hatt sex med mange jenter til å være så gammel som han er. Han er veldig ustabil og impulsiv, virker som om han sier mye han ikke mener. Han sa i forrige uke at han ikke skjønte hvordan han hadde holdt ut med meg og at han rett og slett var dritt lei meg.(dette tror jeg han mente) Jeg har ofret så mye for han, til og med gitt opp studieår i utlandet i høsten pga han(blandt mange ting) Jeg føler jeg gir og gir, men aldri får noe tilbake. Så det er sagt så er han en fantastisk gutt, og vi har det supert da vi først har det bra sammen. Han støtter og hjelper meg så mye, men jeg føler det negative tar overhånd. Er dette verdt å kjempe for? Kjenner jeg blir sliten av å alltid ha ett eller annet å tenke på ang. han.. Men jeg elsker han jo.. Jeg er utrolig forelsket!Anonymous poster hash: 6cbdd...774
anniicken Skrevet 7. april 2014 #2 Skrevet 7. april 2014 Jeg mener at dette ikke er noe å kjempe for, og selv om at det gjør vondt ville jeg gjort det slutt med denne personen. Det finnes en for alle, men denne typen her er ikke han du burde være sammen med. Lykke til videre
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #3 Skrevet 7. april 2014 Nei det er ikke verdt det. Du vet det selv. Anonymous poster hash: 9496c...be8
Gjest solstråleen Skrevet 7. april 2014 #4 Skrevet 7. april 2014 Dette var nesten som å lese om mitt forhold, mye likheter. Jeg måtte bestemme meg hva jeg ville først, og jeg vil i bunn og grunn være sammen med kjæresten. Da jeg luftet dette for kjæresten og sa jeg hadde tenkt mye og bestemt meg for å fortsette forholdet, spurte jeg om han var villig til å gjøre noen endringer SAMMEN med meg fremover. Dette var han enig i, og vi begynte i parterapi. Det fungerte supert og der nøster vi opp i alle problemer! Anbefales :-) Klem
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #5 Skrevet 7. april 2014 Dette var nesten som å lese om mitt forhold, mye likheter. Jeg måtte bestemme meg hva jeg ville først, og jeg vil i bunn og grunn være sammen med kjæresten. Da jeg luftet dette for kjæresten og sa jeg hadde tenkt mye og bestemt meg for å fortsette forholdet, spurte jeg om han var villig til å gjøre noen endringer SAMMEN med meg fremover. Dette var han enig i, og vi begynte i parterapi. Det fungerte supert og der nøster vi opp i alle problemer! Anbefales :-) Klem Så godt å høre! Problemet er at vi er begge veldig unge (under 19), men har fortsatt ett "stabilt og voksent" forhold, og jeg har aldri hørt om så unge som går til parterapi.. Takk for svar, klem til seg også :-) TsAnonymous poster hash: 6cbdd...774
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå