AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #1 Skrevet 7. april 2014 Jeg synes det er helt merkelig, men de siste årene har jeg følt årene bare har flydd forbi. Når jeg tenker tilbake vet jeg omtrent ikke hva jeg har gjort disse årene. Av en eller merkelig grunn henger jeg fast i 2012. Det er helt absurd for meg at vi er i 2014!! Hvor blir det av årene?? Sinnsykt ekkelt Anonymous poster hash: fd8c6...e34
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #2 Skrevet 7. april 2014 Hvor gammel er du? Har hørt at årene bare går fortere og fortere jo eldre en blir.. Et år føles veldig lenge for et barn, for en voksen går det unna kjempefort! Anonymous poster hash: 998f7...0d0
t0nje Skrevet 7. april 2014 #3 Skrevet 7. april 2014 Helt enig, føles som jeg nettopp har begynte på vgs. Var ferdig for ett år siden snart såe du er nok ikke alene om å føle på det
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #4 Skrevet 7. april 2014 Hvor gammel er du? Har hørt at årene bare går fortere og fortere jo eldre en blir.. Et år føles veldig lenge for et barn, for en voksen går det unna kjempefort! Anonymous poster hash: 998f7...0d0 Jeg blir 25 år. Kanskje det er derfor ja. Begynner å få angst for å bli gammel og redd for forpliktelser. Skulle gjerne ønket jeg var 17 år igjen. Skulle gjort mye anerledes. Nå sitter jeg her i samboerskap og tiden rundt meg bare flyr avgårde. Alt jeg skulle ha gjort før jeg ble voksen. ts Anonymous poster hash: da943...dcc
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #5 Skrevet 7. april 2014 Jeg blir 25 år. Kanskje det er derfor ja. Begynner å få angst for å bli gammel og redd for forpliktelser. Skulle gjerne ønket jeg var 17 år igjen. Skulle gjort mye anerledes. Nå sitter jeg her i samboerskap og tiden rundt meg bare flyr avgårde. Alt jeg skulle ha gjort før jeg ble voksen. ts Anonymous poster hash: da943...dcc Haha, du kan da fremdeles gjøre disse tingene. Du er bare 25 år. Hvis du ikke trives som samboer, flytt for deg selv. Anonymous poster hash: eb824...560
Cordelia Skrevet 7. april 2014 #6 Skrevet 7. april 2014 (endret) Jeg vet, så altfor godt. Synes det var igår jeg var 25 og studerte et semester i utlandet. Nå er jeg 33, og hva har skjedd siden da. Altfor lite. Livet har rett og slett omtrent stått stille synes jeg. Klarer ikke tenke for mye på det rett og slett. Fokuserer heller fremover. Endret 7. april 2014 av Cordelia
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #7 Skrevet 7. april 2014 Jeg blir 25 år. Kanskje det er derfor ja. Begynner å få angst for å bli gammel og redd for forpliktelser. Skulle gjerne ønket jeg var 17 år igjen. Skulle gjort mye anerledes. Nå sitter jeg her i samboerskap og tiden rundt meg bare flyr avgårde. Alt jeg skulle ha gjort før jeg ble voksen. ts Anonymous poster hash: da943...dcc Okei. Skjønner hvordan du har det! Du får bare prøve å gjøre det beste ut av det, du er enda ung! Prøv å nyte årene og få det beste ut av de! Anonymous poster hash: 998f7...0d0
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #8 Skrevet 7. april 2014 Okei. Skjønner hvordan du har det! Du får bare prøve å gjøre det beste ut av det, du er enda ung! Prøv å nyte årene og få det beste ut av de! Anonymous poster hash: 998f7...0d0 Det skal jeg gjøre Jeg trives i samboerskap, men føler liksom at hverdagen ikke lenger er slik den en gang var. Det skjer liksom ingenting spennende lengre. Synd at jeg ikke nøt ungdomstiden min litt mer. Alle ser jo hvor tiden bærer videre; nå er det jo alder for å etablere seg og få barn. Booooring.. ts Anonymous poster hash: da943...dcc
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #9 Skrevet 7. april 2014 Skjønner deg, ja. Jeg er fremdeles 27 i hodet, men 40 år i virkeligheten. Årene flyr bare fortere og fortere. Men det har skjedd masse, da. Utdannelse, jobb, mann, barn, hus osv osv. Savner ungdomstida, da gikk tiden saktere og man la mye mer merke til detaljer rundt seg.Anonymous poster hash: 2b3dc...2bd
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #10 Skrevet 7. april 2014 Livet er hva du gjør det til. Anonymous poster hash: 6881d...377
Cordelia Skrevet 7. april 2014 #11 Skrevet 7. april 2014 Livet er hva du gjør det til. Anonymous poster hash: 6881d...377 No shit! Men noen ganger kan folk bli distrahert vettu.
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #12 Skrevet 7. april 2014 Jeg vet akkurat hvordan det føles! Og det er ikke pga jeg ikke er lykkelig eller ikke har noe spenning i livet. Jeg har det veldig veldig bra Men nå er jeg 24 år og det føles ut som det var 90 tallet for bare noen måneder siden! Det er ikke tull at tiden går veldig mye saktere når man er barn.. Jo eldre man blir, jo fortere går tiden føler jeg! Nå har jeg et barn som er 4 år, og det er mye på ham jeg ser at tiden bare flyyyyyr forbi. Altså, hallo, han var jo baby for bare litt siden?! Tenk hvor fort barndommen egentlig er over.. Bare 14 år igjen så er lillegutten min myndig. Og når jeg sitter med gamle venner og mimrer tilbake til ungdommen.. Jeg høres så gammel ut og så er det bare noen få år siden, men likevel mange! Men vi må bare slappe av litt tror jeg Vi er jo bare i 20-årene og skal leve til vi er sånn 80, så vi har mye tid igjen. Det er jo ikke sånn at livet er over om man tipper 30 eller 40! Dessuten tror jeg mange føler det slik, jeg hører mange si at plutselig var de bare 30/40/50/60 og tiden har dratt av gårde uten at man har oppdaget det. Det gjelder å leve i nuet og ikke fundere så mye på ditten og datte, det er ihvertfall det jeg prøver på. Bare nye øyeblikket uansett hvor klisje det høres ut. Hvordan er det ordtaket... "Alle disse dagene som kom og gikk, ikke viste jeg at de var livet". Anonymous poster hash: 56262...d4c
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #13 Skrevet 7. april 2014 Ironisk nok er det først nå jeg innser hvor vakker jeg var og det er nå jeg er komfortabel med kroppen min. Nå som jeg er for gammel til å leve festlivet. Angrer meg for at jeg ikke festet mer osv. Jeg hadde ikke kjæreste og selvtilliten var i bånn.Anonymous poster hash: a55d4...990
Nowayback Skrevet 7. april 2014 #14 Skrevet 7. april 2014 Jeg synes det er helt merkelig, men de siste årene har jeg følt årene bare har flydd forbi. Når jeg tenker tilbake vet jeg omtrent ikke hva jeg har gjort disse årene. Av en eller merkelig grunn henger jeg fast i 2012. Det er helt absurd for meg at vi er i 2014!! Hvor blir det av årene?? Sinnsykt ekkelt Anonymous poster hash: fd8c6...e34 2012 er svært kort tid siden. Jeg henger også fast i 2011/2012. Spesielt 2011. Men det er mest fordi jeg savner den tiden. Vi blir som barn lurt til å tro at livet er laaaangt. Og nesten før vi forstår at livet er kort, er livet over. Jeg syns spesielt de siste 10 åra har gått svært fort..
Gjest Blomsterert Skrevet 8. april 2014 #15 Skrevet 8. april 2014 Du er bare 25. Min søster fikk sånne følelser da hun var like gammel som deg. Nå er hun 40, og ler litt av det. Jeg har aldri følt det sånn. Livet er ikke kort for meg. Det handler om å gjøre noe, reise, oppleve annet enn bare grå hverdag. Du, gjør ting du setter pris på. Prøv å farge hverdagen litt. Det handler om å leve, og du velger selv hvordan :-) Du er bare ungdommen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå