Når introduserer man den nye kjæresten for barnet?

[AnonymBruker]

Gud, så teit jeg føler meg for å skrive det her. Her er greia:

Jeg valgte å gå fra mannen min i januar. Vi har en sønn på snart 5 år. Vi har ikke flyttet fra hverandre enda, men jobber med saken. Det har vært helt dødt siden det ble slutt, bare for å ha sagt det.

Nå har jeg ny kjæreste. Dette er ikke noen hvem som helst akkurat. Vi har kjent hverandre i 6 år, og selv om vi har oversett det veldig lenge, har vi begge utrolig sterke følelser for hverandre, og det var en av grunnene til at vi begge valgte å bryte ut av forholdene våre. Når vi ble single kunne vi endelig gi uttrykk for følelsene, og nå er vi altså bare hverandres.

Men når i alle dager introduserer man den nye for barnet? Jeg skulle gjerne tilbragt hvert ledige minutt med denne mannen, men det er jo ganske begrenset akkurat nå, siden jeg holder han og guttungen adskilt fortsatt. Jeg føler jeg burde vente til vi har flyttet for oss selv, og til sønnen min har slått seg til ro i den nye leiligheten. At det er hjemmet hans før jeg drar en "fremmed" inn i livet vårt.

Vet jo at jeg burde vente, men jeg har så utrolig lyst til å dele sønnen min med denne mannen, og å dele denne herlige mannen med sønnen min. Han har så mange kvaliteter som jeg vet sønnen min vil elske.

Anonymous poster hash: cfe76...844

[sobrello]

Ekspertene sier vell alt fra 1-2 år før man introduserer ny partner

[AnonymBruker]

Ekspertene sier vell alt fra 1-2 år før man introduserer ny partner

DET vil jeg gjerne se kilder på.

Anonymous poster hash: cfe76...844

[sobrello]

Det er jo bare å Google det så finner du hva dem har sagt.

[AnonymBruker]

Jeg ville hvertfall ventet til dere har flyttet fra hverandre og har prøvd å være kjærester i en normal hverdag også.

Jeg kjente kjæresten min i litt under ett år, først som venn så som kjæreste, før han fikk møte barnet mitt. Jeg ville være sikker på at vi kjente hverandre og ønsket at det skulle være oss to begge før jeg innvolverer andre. Jeg syns det er en uting at unger skal bli introdusert for absolutt alle foreldrene dater, spesielt med foreldre som dater en del.

Anonymous poster hash: 2b75e...8e2

[Gjest ashanti]

Jeg hadde ikke begynt å introdusere den nye kjæresten for barnet mitt mens jeg fortsatt bodde sammen med pappaen til barnet mitt. Det syntes jeg blir en smule egoistisk.

Jeg mener man bør vente minst 1 år før det skjer. Så kan dere bli ordentlig kjent som kjærester. Uansett hvor mange år dere har kjent hverandre som venner. Også litt i respekt for pappaen.

[Tante-Sofie]

I ditt tilfelle mener jeg det er idiotisk å ikke vente minst et halvt år etter at du har flyttet fra pappaen til barnet, jeg er enig med dem som sier du bør vente 1 år. Når man er forelsket, tenker man som deg; han har mye sønnen din vil sette pris på. Men det driter ungen din i, for å si det rett ut. Han får hele livet sitt snudd på hodet, han opplever en enorm livskrise, og han fortjener tid til å sørge og akseptere situasjonen før han må forholde seg til en ny kjæreste. Det er ikke for sønnen din sin del du er blitt sammen med denne nye mannen, det er en ren egoistisk (og lovlig, altså) handling, og sønnen sin dine behov må likevel komme før dine.

Dessuten, selv om dere har kjent hverandre lenge, har dere ikke vært kjærester lenge.

[Gjest ashanti]

I ditt tilfelle mener jeg det er idiotisk å ikke vente minst et halvt år etter at du har flyttet fra pappaen til barnet, jeg er enig med dem som sier du bør vente 1 år. Når man er forelsket, tenker man som deg; han har mye sønnen din vil sette pris på. Men det driter ungen din i, for å si det rett ut. Han får hele livet sitt snudd på hodet, han opplever en enorm livskrise, og han fortjener tid til å sørge og akseptere situasjonen før han må forholde seg til en ny kjæreste. Det er ikke for sønnen din sin del du er blitt sammen med denne nye mannen, det er en ren egoistisk (og lovlig, altså) handling, og sønnen sin dine behov må likevel komme før dine.

Dessuten, selv om dere har kjent hverandre lenge, har dere ikke vært kjærester lenge.

Helt enig. Syntes det er viktig du tenker på sønnen din oppi dette også TS. Ikke bare dine følelser nå som du er nyforelsket. Sønnen din og hans behov bør komme først!

[embla1807]

For all del, VENT! Jeg er skilsmisse barn selv, og har erfaringer fra at både mor og far har introdusert meg for tidlig til nye steforeldre.. Ikke noe stas. Nå var jeg litt eldre enn 5 år så mulig sønnen din tar det bedre, men vent hvertfall til du har flyttet ut, så han får vendt seg til tanken om at mamma og pappa ikke lenger er kjærester. (Edit;skrivefeil)

Endret 6. april 2014 av embla1807

[Sillicious]

Tok halvt år før jeg først møtte datteren til kjærsten min.. Og det var greit.

Men 1 år hørtes fornuftig ut det og

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Nar-mamma-far-ny-kjareste-6581240.html#.U0Gj961_vhA

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=15968:nar-mor-eller-far-far-en-ny-kjaereste&catid=180

Et kjapt google søk viser at en her hadde rett, det anbefales å vente noen år

Anonymous poster hash: d96b9...8ba

[AnonymBruker]

I og med situasjonen din er som den er TS så ville jeg ventet hvertfall etpar mndr etter dere har flyttet ut slik at barnet får tilpasse seg med at du og bf ikke er sammen lenger.

Selv så fikk barnet mitt møte kjæresten etter ettpar mnd. Det gikk veldig bra.

Syns det høres veldig urealistisk ut å vente så lenge som et år og to.

Anonymous poster hash: 07391...9dd

[AnonymBruker]

Wow, folk leser virkelig dårlig. Nok en gang et bevis på at KGere leser det de vil, og trekker slutninger uten grunnlag kun for å kritisere folk.

Jeg har aldri(!!!) en gang tenkt tanken på å introdusere dem mens jeg fortsatt bor sammen med eksen. Eksen vet om den nye, bare så det er sagt. Vi har hatt et fint og rent brudd uten noen som helst form for krangling eller sure miner, og er fortsatt hverandres bestevenner, så å skulle skjule noe for han er helt utenkelig. Som jeg har skrevet i hovedinnlegget vil jeg at guttungen skal bli trygg i sitt nye hjem før jeg drar inn noen nye mennesker i livet hans, og det er jo ikke gjort i en håndvending. Har absolutt ikke planer om å gjøre dette NÅ, jeg bare lurer på når andre har gjort det.

Og når det kommer til den Jesper Juul-artikkelen har jeg to ting å si:

1. Han snakker om å flytte sammen, ikke om å møte en ny partner. Å flytte sammen er så langt unna at det er latterlig å dra det inn i denne diskusjonen.

2. Jesper Juul er den nest siste jeg tar imot råd fra når det gjelder barnet mitt.

Anonymous poster hash: cfe76...844

[AnonymBruker]

I og med situasjonen din er som den er TS så ville jeg ventet hvertfall etpar mndr etter dere har flyttet ut slik at barnet får tilpasse seg med at du og bf ikke er sammen lenger.

Selv så fikk barnet mitt møte kjæresten etter ettpar mnd. Det gikk veldig bra.

Syns det høres veldig urealistisk ut å vente så lenge som et år og to.

Anonymous poster hash: 07391...9dd

Takk for konstruktivt svar

Anonymous poster hash: cfe76...844

[Gjest solstråleen]

Jeg hadde personlig ventet en liten stund til dere har kommet dere på plass i ny leilighet og kommet i orden. Det er jo en forandring i seg selv for barnet. Når barnet har kommet i rutiner og takler forandringen med flytting bra, så hadde jeg så smått introdusert barnet for mannen. Fasitsvaret på når er ikke noe tidspunkt, men når sønnen din er klar for det.

Lykke til

[AnonymBruker]

Gjør som du vil, men for barnet ditt er det fint å vente minst ett år før han/hun får hilse på din nye kjæreste. Og du ble separert i januar og nå er vi såvidt i april og du er i full gang med nytt forhold? Da bør du vel la ditt barn sørge over sin splittede familie før du planlegger noe mer? Han har barndommens vondeste sorg foran seg...

Anonymous poster hash: c88db...710

[AnonymBruker]

Jeg hadde personlig ventet en liten stund til dere har kommet dere på plass i ny leilighet og kommet i orden. Det er jo en forandring i seg selv for barnet. Når barnet har kommet i rutiner og takler forandringen med flytting bra, så hadde jeg så smått introdusert barnet for mannen. Fasitsvaret på når er ikke noe tidspunkt, men når sønnen din er klar for det.

Lykke til

Jepp, det er jo akkurat det som er planen

Gjør som du vil, men for barnet ditt er det fint å vente minst ett år før han/hun får hilse på din nye kjæreste. Og du ble separert i januar og nå er vi såvidt i april og du er i full gang med nytt forhold? Da bør du vel la ditt barn sørge over sin splittede familie før du planlegger noe mer? Han har barndommens vondeste sorg foran seg...

Anonymous poster hash: c88db...710

Jepp, slutt i januar, og i et nytt forhold nå. Men akkurat hva som har skjedd og hvilke følelser som er inne i bildet vet du ingenting om, så jeg synes du skal holde deg for god til å kommentere ting som ikke har noe med tråden å gjøre.

Og som jeg har sagt (igjen........) skal jeg jo ikke gjøre dette NÅ. Det var et spørsmål om når folk pleier å gjøre det. Og når det er sagt tar han det (foreløpig) veldig bra. Regner med en reaksjon når vi flytter fra hverandre, men vi tilbringer allerede mye tid fra hverandre for å gjøre overgangen lettere. Akkurat nå gleder han seg til å flytte, og vi snakker veldig mye om hvordan det blir, og at det er lov å bli lei seg, og at det er lov å savne mamma/pappa, og at hvis han vil så ringer vi den som ikke er der og så kommer h*n.

Denne tråden gjør meg egentlig bare lei meg, når så mange trekker drastiske slutninger (og kommenterer ting som er stikk motsatt av det jeg sier). Vi har hatt vår obligatoriske mekling, og tilbakemeldingen vi fikk var at det var den mest bortkastede timen han hadde hatt, og at hvis alle tenkte like mye på barnets beste som vi gjorde ville mekling være unødvendig.

Så vær så snill og slutt å tillegge meg meninger og si at jeg ikke tenker på sønnen min sitt beste, for dere vet faktisk ingenting om hva som ligger bak, eller hvordan sønnen min har det.

Anonymous poster hash: cfe76...844

[Gorgonzola]

Vanskelig å gi et konkret råd som skal gjelde for alle i slike situasjoner.

Jeg mener tommelfinger regelen bør være: Din egen vurdering multiplisert med 2.

Ingen er spesielt rasjonelle og fornuftige når forelskelsens rosa slør tåkelegger egen vurderingsevne.

Dessuten - det er din forelskelse, ikke ungens. Han/hun gir jamt faen og skulle uansett aller helst ønske seg at mamma og pappa fremdeles var et par.

Det kan være greit å ha med i ryggsekken.

Endret 6. april 2014 av Gorgonzola

[Gjest ashanti]

Gud, så teit jeg føler meg for å skrive det her. Her er greia:

Jeg valgte å gå fra mannen min i januar. Vi har en sønn på snart 5 år. Vi har ikke flyttet fra hverandre enda, men jobber med saken. Det har vært helt dødt siden det ble slutt, bare for å ha sagt det.

Nå har jeg ny kjæreste. Dette er ikke noen hvem som helst akkurat. Vi har kjent hverandre i 6 år, og selv om vi har oversett det veldig lenge, har vi begge utrolig sterke følelser for hverandre, og det var en av grunnene til at vi begge valgte å bryte ut av forholdene våre. Når vi ble single kunne vi endelig gi uttrykk for følelsene, og nå er vi altså bare hverandres.

Men når i alle dager introduserer man den nye for barnet? Jeg skulle gjerne tilbragt hvert ledige minutt med denne mannen, men det er jo ganske begrenset akkurat nå, siden jeg holder han og guttungen adskilt fortsatt. Jeg føler jeg burde vente til vi har flyttet for oss selv, og til sønnen min har slått seg til ro i den nye leiligheten. At det er hjemmet hans før jeg drar en "fremmed" inn i livet vårt.

Vet jo at jeg burde vente, men jeg har så utrolig lyst til å dele sønnen min med denne mannen, og å dele denne herlige mannen med sønnen min. Han har så mange kvaliteter som jeg vet sønnen min vil elske.

Anonymous poster hash: cfe76...844

Wow, folk leser virkelig dårlig. Nok en gang et bevis på at KGere leser det de vil, og trekker slutninger uten grunnlag kun for å kritisere folk.

Jeg har aldri(!!!) en gang tenkt tanken på å introdusere dem mens jeg fortsatt bor sammen med eksen. Eksen vet om den nye, bare så det er sagt. Vi har hatt et fint og rent brudd uten noen som helst form for krangling eller sure miner, og er fortsatt hverandres bestevenner, så å skulle skjule noe for han er helt utenkelig. Som jeg har skrevet i hovedinnlegget vil jeg at guttungen skal bli trygg i sitt nye hjem før jeg drar inn noen nye mennesker i livet hans, og det er jo ikke gjort i en håndvending. Har absolutt ikke planer om å gjøre dette NÅ, jeg bare lurer på når andre har gjort det.

Anonymous poster hash: cfe76...844

Beklager, men jeg syntes ikke det kom så godt frem i hovedinnlegget ditt at du IKKE hadde noen planer om å gjøre det innen kort tid. Du skrev at "vet at du burde vente, men...." og at "du føler at du burde vente", da virket det for meg som at du vurderte å gjøre det nå eller innen kort tid.

[Medusa13]

Ja for gutten sin skyld må du ta deg veeeldig god tid. Du kan sikkert introdusere de for hverandre før året er gått, på en eller annen morsom aktivitet for dere alle tre, men for guds skyld ikke la barnet få følelsen av at dere er kjærester og han er en som skal erstatte pappa. Alt for mange som mister hue når de finner seg en ny partner. Ikke gjør den tabba