Kronisk syk og familie

[Gjest gjest1974]

Hei. Jeg har lånt brukernavnet til en god venn for jeg vil gjerne teste ut dette stedet jeg hører mange prate om,

Jeg har lenge tenkt på dette, og jeg er ganske så fortvila. Min mann og jeg hadde en sjanse til en samtale i går, ikke en av lettere sort men en samtale som jeg trengte Jeg sa at jeg følte meg som en byrde, at jeg tok han vekk fra et bekymringsfritt liv, og at min sykdom ødelegger livet til alle rundt han. Han så bare på meg, og verken bekreftet eller avkreftet dette, før han gikk sin vei. Vi har vært gift i 4 år, og har et bra liv, men min sykdom tar mer og mer av hverdagen føler jeg.

Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom har du?

Anonymous poster hash: 6a8f0...c89

[Gjest LadyGlaGla]

Din sykdom har sikkert en forening du kan ta kontakt med for hjelp til et lettere liv, og kanskje har de også en pårørende- eller samlivsgruppe du kan ta kontakt med.

Menn har en tendes til å verken utrykke det ene eller det andre, så hva han egentlig tenker må fuglene vite. Ikke sikkert han tenker det samme som deg så ikke grav deg ned med engang.

[Gjest gjest1974]

Hvilken sykdom har du?

Anonymous poster hash: 6a8f0...c89

Jeg har en sykdom som heter: Myalgisk encefalopati, mer kjent som ME,, og før det kommer noe mer, jeg har prøvd alt men blir bare sykere av det

[Edvarda]

Det er ikke godt å si hva han tenker, men du bør iallefall vite med deg selv hva du prøver å få ut av ham: Sannheten, eller forsikringer om at du ikke er en byrde enten det er sant eller ei.

Og så; Hva om han sier at det er slitsomt, hva da? Skal du skjerpe deg, eller må han leve med dårlig samvittighet for å ha gjort deg lei deg for noe som ikke kan endres?

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Føler du at din mann ikke forstår at du er syk eller dine begrensninger? Hva ønsker du at mannen din skal gjøre anerledes? Hva ønsker mannen din at du skal gjøre anerledes?

Anonymous poster hash: 9f94d...aa0

[LexSuperior]

Er problemet det at du føler at han må bidra til å tilrettelegge hverdagen din og at den begrenser dere begge to i hva dere kan finne på eller hva tenker du?

[Gjest gjest1974]

Jeg vet ikke hva jeg ville med innlegget mitt. Kanskje håpet om at jeg traff noen som var i samme situasjon som oss. Det jeg tenkte var at jeg føler at han må sette livet sitt på brems, at han ikke ville svare på om han syntes at jeg var en byrde for han, kanskje fordi han ikke ville såre meg.

Jeg vet ikke.

[Gjest LadyGlaGla]

Du skriver: Jeg sa at jeg følte meg som en byrde, at jeg tok han vekk fra et bekymringsfritt liv, og at min sykdom ødelegger livet til alle rundt han.

Kanskje han ble oppgitt over deg, at du tenker sånn om deg selv? At han kanskje ikke ser på deg og din sykdom som et problem i det hele tatt, men kanskje oppfatter dette som "sutring"? At han kanskje blir litt fornærma? Eller lei seg for at du føler det sånn? Og at han ikke klarer å forhindre det?

Du er syk, og det er lov, og det mener nok han også, og bebereider deg nok helt sikkert ikke. Elsker han deg har også han det vondt fordi du har det vondt. Forsøk å gjøre det beste ut av det, ta deg tid til å være syk, og ikke bekymre deg så mye. Og husk at mange synes sykdom er fryktelig ubehagelig å prate om, og særlig menn.

Så mitt råd igjen er å ta kontakt med en eller annen forening som kan hjelpe deg både med det praktiske og følelseslivet ditt. Da blir han sikkert veldig stolt av deg også, for at du tar ansvar for deg selv og helsa di. DA vil du få den bekreftelsen du lengter etter: dæsken dama mi, dette tar du på strak arm! Og med pågangsmot og godt humør, selv om noen dager er fryktelig tunge for deg!

Klem fra meg

[Miss Lucky]

Jeg har også ME, og ting har gått veldig mye nedover det siste året. Samboeren min er heldigvis helt fantastisk og gjør alt han kan for å hjelpe meg. Men jeg sliter med dårlig samvittighet.

Han jobber i perioder 07-19, kommer hjem og må rydde etter meg, lage mat, og ta seg av sønnen min og vaske hus.

Han går sjeldent ut å treffer venner, vil ikke la meg sitte enda mer aleine hjemme

Vi var nylig 2 uker i Thailand. Jeg sov hele flyturen, han måtte underholde ungen min. Jeg lå deretter på hotellrommet i 3 dager, han tok med sønnen min til bassenget så jeg skulle få ro, ordnet roomservice for hvert måltid for meg ++

Skjønner egentlig ikke at han holder ut jeg.

Endret 6. april 2014 av Miss Lucky

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør skaffe seg BPA, hjemmehjelp eller hjemmesykepleie slik at han i det minste slipper mer ansvar i hjemmet. Han kan jo fortsett livet sitt selvom du er syk, selvom det kan være vanskelig for den syke så er det viktig. Og så synes jeg nesten du må kreve kommunikasjon. Samliv uten kommunikasjon er ikke mye verdt.

Anonymous poster hash: 9f94d...aa0

[AnonymBruker]

Jeg syns det var trist at han bare så på deg og gikk. Min kone har også Me, og derfor faller mye av husarbeidet naturlig på meg, men for meg er det bare en naturlig del av det livet vi lever sammen. Men det er veldig viktig at du ikke får dårlig samvittighet, samtidig som det er viktig at han ikke isolerer seg helt fra sine venner. Jeg prøver som regel å utføre mine hobbyer og treffe venner, men jeg "ofrer" det også gladelig hvis hun er i altfor dårlig form. Vi prøver også å gjøre en del aktiviteter sammen som hun har glede av, men selvfølgelig innenfor den tålegrenser som hun har. Etter en slik aktivitet, vet jeg av erfaring at jeg ikke bør gjøre egne ting, men det er tilfredsstillende nok for meg å bare være der for henne.

Til slutt vil jeg anbefale deg å melde deg inn i ME-foreningen eller Mening (om du bor i Hordaland). De har egne kontaktpersoner for foreldre/pårørende, holder mestringskurs både for syke og pårørende og sitter inne med mye god kunnskap om problemer som du beskriver

Anonymous poster hash: 5f04a...fdb

[AnonymBruker]

Skulle selvfølgelig være MENiN hehe ME-nettverket i Norge

Anonymous poster hash: 5f04a...fdb