Barnefar med ny kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg og faren til sønnen min gjorde det slutt for nå litt over ett år siden og vi har idag delt foreldreomsorg (annenhver uke).
Han er opprinnelig arabisk, fra Midt-Østen, men har bodd i Norge i mesteparten av livet sitt. Han har tilpasset seg det norske livet, men har også mye av sin kultur og religion fra hjemlandet i blodet.
Dette var også en stor grunn til at det ikke fungerte for oss og at jeg til slutt gikk fra han.

Nå har det altså vært slutt i litt over ett år, og han fortalte meg for noen uker siden at han nå ønsker å gifte seg. Ikke at han har fått seg kjæreste, men at han vil GIFTE seg!
Jeg har ventet på at han skulle finne seg ny kjæreste, og av flere grunner har jeg også håpet på det lenge.
Først, for min egen del, at han nå vil la meg være i fred og omsider drepe det håpet hans om at vi skulle finne tilbake.
Og for det andre at han finner ei med samme bakgrunn som han selv, som han kan bli gammel med, da han hittil har hatt dårlig hell med norske forhold og tross alt er i førti-årene nå.

Han har funnet en arabisk dame, som er bosatt i ett annet land i Europa og de har kun snakket på Skype, og de har allerede snakket om å gifte seg. Denne dama skal trolig komme til Norge om ikke så lenge, for at de skal møtes og få se hvordan det er her og å bli bedre kjent.

Hele opplegget bekymrer meg veldig, og han ønsket min mening på det.
Jeg sa som sant var, at det er hyggelig at han har funnet noen, men jeg hadde jo helst sett at det var ei som er boende i Norge og som kan norsk og kjenner til kulturen og livet her, ettersom det er ganske avgjørende at hun kan kommunisere og å komme godt overens med sønnen vår på 4 år, som faktisk er hos pappaen sin annenhver uke.

I tillegg har han fire barn til fra ett tidligere forhold, så hun bør jo også være komfortabel og flink med barn, da hun får med en liten gjeng på kjøpet.
Jeg er bare redd for at dette går for fort. Han ønsker å gifte seg av ensomhet, mens andre gifter seg av kjærlighet. I tillegg har han vært arbeidsledig en stund og har dårlig økonomi, så det virker som dette er lite gjennomtenkt.

Samtidig er jeg bekymret for samarbeidet vårt, da vi idag er ganske avhengig av hverandre, siden vi ikke har noen familie rundt oss.

I bunn og grunn bør jeg vel egentlig bare drite i hans motiver for å gifte seg, men jeg bekymrer meg stort over språkproblemene som vil dukke opp. Jeg var sammen med han i 4 år og hadde ganske mye ansvar for barna hans, mens han drev med sine egne ting. Om min sønn skal bli overlatt til en ny "stemor", må jeg faktisk vite at han har det bra der og at han kan si fra til henne om det er noe. Men mtp. språket kan han jo ikke det.

Når jeg selv var yngre, giftet min far seg også med en dame av utenlandsk opprinnelse og hun snakket ikke ett dugg norsk de første årene, og det var kjempekleint å være alene med henne. Selv om hun smilte mye, kunne jeg jo ikke kommunisere med henne og gjorde alt jeg kunne for å slippe å være alene med henne. Ikke kunne hun engelsk heller, så hun og pappa snakket ved hjelp av gestikulering med hendene, og det hele var bare veldig kleint i lang, lang tid.

Synes dere jeg bare skal ligge unna og bare håpe på at alt går bra? Eller er dere enig i at dette skurrer litt?

Anonymous poster hash: d9d5a...c4b

[ViljaH]

Du kan jo spørre hvordan han har tenkt å ordne oppholdstillatelse for den nye kona. Det er underholdskrav for å få godkjent familiegjenforening på grunnlag av ekteskap. En arbeidsledig fembarnsfar ligger vel dårlig an.

[AnonymBruker]

Han har sagt at han ønsker din uttalelse i saken, så du trenger deg ikke på eller legger deg oppi noe "du burde holde deg unna".

Jeg forstår din bekymring, den er meget berettiget. Du beskriver jo også selv din opplevelse fra barndommen med en stemor du ikke klarte å kommunisere med.

Du kan forklare ham din bekymring slik du har gjort her; både den at du tenker på deres felles barn og hvordan han som ganske liten gutt skal kunne takle en voksen som ikke forstår hva han sier (og nytter jo ikke om denne dama kan engelsk heller, siden gutten din er så liten at han ikke kan det). Så mener jeg at han bør tenke seg godt om å være veeeldiiig sikker på at dette kommer til å funke før han involverer seg selv og ikke minst sine fem barn i en ny stemor (ny stemor igjen for de fire eldste i alle fall).

Du har jo allerede sagt rett ut at du unner ham å finne ei dame å dele livet med, og det virker som dere har et greit samarbeid med en åpen kommunikasjon siden han har bedt om din mening i saken. Antar derfor at han ikke vil ta ille opp om du sier det du mener.

Anonymous poster hash: bea96...bc0

[AnonymBruker]

Jeg har sagt dette til han, men det virket nesten som han bare ville fortelle meg det og at han egentlig ikke brydde seg så mye om min mening oppi det hele.

Han sier at sønnen vår alltid kommer først, uansett, men det har jo veldig lite betydning om han skal gifte seg med denne dama og hun kommer for å bli.

Han har vært gjennom nok brudd, og jeg tror nok at om de ender opp med å gifte seg, er det for alltid.

Og jeg kjenner ikke til reglene for dette, men går ut i fra at ting må skje relativt fort om hun skal få oppholdstillatelse ol. her, og dermed er jeg redd de ikke rekker å bli godt nok kjent..

Anonymous poster hash: d9d5a...c4b

[AnonymBruker]

Forstår ikke sønnen deres arabisk?

Anonymous poster hash: 8d92e...45d

[AnonymBruker]

Forstår ikke sønnen deres arabisk?

Anonymous poster hash: 8d92e...45d

Nei, alle barna kan bare norsk.

Anonymous poster hash: d9d5a...c4b

[AnonymBruker]

Du trenger jo kanskje ikke å ta sorgene på forskudd. Det kommer til å være en lang prosess dette; først skal de bli kjent "in real life" og det er jo ingen garanti for at det nødvendigvis klaffer. Hvis de fortsatt vil gifte seg etter å ha møttes, kommer det til å ta litt tid før hun evnt får oppholdstillatelse i Norge. Jeg kjenner en som giftet seg med en dame fra Asia, de giftet seg vel et par uker etter at de møttes for første gang, men det tok faktisk hele 4 år før hun kunne flytte til Norge og faktisk bo her fordi det tok laaaaaang tid å få ordnet med oppholdstillatelse. Hvis alt dette kommer i orden relativt raskt, må dere ta det derfra. Forhåpentligvis er hun interessert i å integrere seg og å lære norsk. Det er jo ingen grunn til å bare gå utifra at hun ikke kommer til å ville det. Du får heller evnt kontakte Familievernkontoret eller noe lignende når den dagen faktisk kommer at dere sitter der og sønnen din er alene hos en stemor som ikke kan kommunisere på hans språk.

Anonymous poster hash: f6638...76f

[La Luna]

1. Så lenge han er arbeidsledig behøver du ikke å bekymre deg, siden hun ikke vil få oppholdstillatelse. Han må oppfylle et minimumskrav på inntekt, både ett år bakover i tid og framover i tid.

2. Det er jo faktisk en gylden mulighet for sønnen deres å lære farens morsmål, da!

2.

[AnonymBruker]

Utrolig at han i det hele tatt kan holde på slik han driver. 5 barn og arbeidsledig. Så skal han i tillegg skaffe seg ei kone å forsørge. Hvordan går dette opp?

Anonymous poster hash: 9035d...1eb