Stemor og gravid, men stesønn vil ikke ha nye søsken

[AnonymBruker]

Jeg som mange andre er stemor til et barn som, ikke liker meg blir feil å si, men han bryr seg ikke om meg. Noe jeg syns er sårende, da jeg har vært sammen med barnefar i 3 år. Stesønnen min er 9 år, og har ingen søsken hos mor, men jeg og kjæresten min venter en liten gutt på juli. Siden han er alenebarn er han vandt med å og få det som han vil. Jeg mener han kan rydde opp lekene sine selv, men siden han slipper til mor, nekter han å gjøre det hos oss også. Så har vi dette ed dobesøk. Gutten tørker seg aldri, og det er alltid bremsespor i trusene hans. Ikke vasker han hendene heller. Dette har jeg sagt fra om da jeg selvfølgelig syns det er uhygienisk, men gutten hører ikke på meg. Barnefar virker uinteressert i denne saken. Kan heller ikke fatte at mor ikke sier noe! Jeg liker stesønnen min, men blir så lei av at han aldri hører på meg. Jeg kjefter ikke, men sier i fra om ting. Ikle gå innendørs med sko osv. Likevel får jeg det slengt tilbake at jeg ikke er moren hans og jeg bestemmer ikke over ham. Vi har ikke det beste forholdet og jeg har mer eller mindre gitt opp. Synd men...

En annen sak er graviditeten! Da vi fortalte han at han skulle få seg en bror ble han lei seg. Han har alltid vært alene om all opperksomheten både hos mor og far. Hvis barnefar stryker magen min å snakker til den lille, blir stesønnen sur ogsier til faren at bare de to skal finne på noe sammen. Jeg har vært "fleksibel" i 3 år og latt de fått far og sønn-tid uten meg. Nå blir jeg lei leg og oppgitt over guttens ooppførsel. Han har alltid vært oppmerksomhetssyk, men han kan ike forvente å få all oppmerksomheten når han får seg søsken, og i tillegg trekke faren unna meg. Stesønnen min er sikkert lei seg for at moren hans og faren ikke er kjærester lengre, selvfølgelig! Men nå er det 6 år siden det ble slutt med dem. Skal nevnes at far og mor til dette barnet ikke har noe godt forhold/samarbeid. Gutten har også fått det for seg at far er mer glad i meg. Kanskje fordi vi bor sammen, mens gutten er her bare annenhver helg.

Noen av dere ser vel på meg som en dårlig stemor, men jeg blir så lei av å "ikke ha kjæreste" annenhver helg. Samboeren min er flink til å ta vare på meg altså, men han har også dårlig samvittighet for at han ikke kan være sammen med sønnen sin hver dag. Noe jeg forstår godt.

Ble mye dette nå, men er det noen av dere som har lignende erfaringer om oppmerksomhet og nye søsken med annen far/mor? Håper gutten liker sin nye bror når han kommer, selv om det ikke ser lyst ut akkurat nå.

Anonymous poster hash: 29259...2cc

[Marie90]

Du må ha en skikkelig prat med mannen din. Dette er jo vanlige problemer for stemodre/fedre og mannen din må faktisk sette foten ned og disiplinere sonnen sin og sorge for at han respekterer deg. Han kan ikke velge å ignorere deg og ha det fritt frem hos både mor og far og spille på deres dårlige samvittighet.

[AnonymBruker]

Har du prøvd å møte stesønnen din med noe positivt, eller påpeker du utelukkende feilene hans?

Anonymous poster hash: 39421...ad3

[Pinto2013]

Mulig dette er litt utenfor diskusjonen, men er du ikke mer bekymret for at faren til stesønnen din, som kommer til å være far til barnet ditt, ikke bryr seg om at 9-åringen ikke klarer å gjennomføre et dobesøk på en hygienisk måte?

Jeg sier ikke dette for å være ekkel, men det kan jo virke som at kjæresten din er den som kanskje bør ta i et tak når det gjelder sønnen sin, både når det gjelder oppførsel og holdninger. Jeg tenker at hans oppdragelsesstil kommer til å prege også ditt kommende barn. Kanskje dere burde prate litt om grenser og regler slik at det ikke er du som "stadig hakker" på 9-åringen, bare fordi kjæresten din er passiv/feig/lite interessert i hans oppdragelse?

Det er mulig jeg misforstår situasjonen helt nå, men hvis det er slik at kjæresten din blir "den snille" og du blir den onde stemoren, så kan jo dette skyldes at du er den som har bein nok i nesa til å prøve å oppdra sønnen hans.

Et lite oppmuntrende innspill på slutten: Jeg var 15 år da jeg fikk en halvbror, og jeg var ikke akkurat positivt til dette under svangerskapet, men når han ble født og jeg ble kjent med han så har vi knyttet et utrolig bånd, og nå er jeg utrolig stolt av at han er lillebroren min.

[AnonymBruker]

Har du prøvd å møte stesønnen din med noe positivt, eller påpeker du utelukkende feilene hans? Anonymous poster hash: 39421...ad3

Neida, han har ikke bare feil, og vi har våre stunder bare vi to også. Men han er veldig "pappa, pappa, pappa" når han er hos oss. Det skjer skjelden at han spør meg om hjelp til noe. Og han sammenligner meg med sin mor og da kommer jeg selvfølgelig til kort.

Anonymous poster hash: 29259...2cc

[AnonymBruker]

Mulig dette er litt utenfor diskusjonen, men er du ikke mer bekymret for at faren til stesønnen din, som kommer til å være far til barnet ditt, ikke bryr seg om at 9-åringen ikke klarer å gjennomføre et dobesøk på en hygienisk måte?

Jeg sier ikke dette for å være ekkel, men det kan jo virke som at kjæresten din er den som kanskje bør ta i et tak når det gjelder sønnen sin, både når det gjelder oppførsel og holdninger. Jeg tenker at hans oppdragelsesstil kommer til å prege også ditt kommende barn. Kanskje dere burde prate litt om grenser og regler slik at det ikke er du som "stadig hakker" på 9-åringen, bare fordi kjæresten din er passiv/feig/lite interessert i hans oppdragelse?

Det er mulig jeg misforstår situasjonen helt nå, men hvis det er slik at kjæresten din blir "den snille" og du blir den onde stemoren, så kan jo dette skyldes at du er den som har bein nok i nesa til å prøve å oppdra sønnen hans.

Et lite oppmuntrende innspill på slutten: Jeg var 15 år da jeg fikk en halvbror, og jeg var ikke akkurat positivt til dette under svangerskapet, men når han ble født og jeg ble kjent med han så har vi knyttet et utrolig bånd, og nå er jeg utrolig stolt av at han er lillebroren min.

Enig i det du sier angående hygiene! Siden situasjonen er som den er, har jeg valgt å holde meg unna den type barneoppdragelse, gutten har både far og mor til dette. Men som jeg har skrevet lenger oppe så tror jeg far har dårlig samvittighet for at de ikke kan være sammen hver dag, noe som fører til at far blir løssluppen i oppdragelsen og heller bruker tid på sønnen til leking osv. Nå er gutten såpass gammel at han skal skjønne såpass med hygiene, syns jeg!

Tenker at det blir bedre med mitt eget barn enn andres barn. Så får jeg heller komme med litt konstruktiv kritikk til barnefar om oppdragelse til vårt felles barn hvis han "ikke bryr seg".

Anonymous poster hash: 29259...2cc

[Marie90]

Enig i det du sier angående hygiene! Siden situasjonen er som den er, har jeg valgt å holde meg unna den type barneoppdragelse, gutten har både far og mor til dette. Men som jeg har skrevet lenger oppe så tror jeg far har dårlig samvittighet for at de ikke kan være sammen hver dag, noe som fører til at far blir løssluppen i oppdragelsen og heller bruker tid på sønnen til leking osv. Nå er gutten såpass gammel at han skal skjønne såpass med hygiene, syns jeg!

Tenker at det blir bedre med mitt eget barn enn andres barn. Så får jeg heller komme med litt konstruktiv kritikk til barnefar om oppdragelse til vårt felles barn hvis han "ikke bryr seg".

Anonymous poster hash: 29259...2cc

Han er gammel nok til å torke seg og vaske hendene - absolutt. Men det er jo ikke noe å bli sint på sonnen for, det er forsommelse fra mor og fars side. Barn laerer seg jo ikke personlig hygiene helt av seg selv.

Det er viktig for hans egen del også at han ikke ender opp som et bortskjemt skilsmissebarn som folk ikke tåler trynet på. Jeg ville tatt en alvorlig prat med mannen.

[Katniss]

Det er ikke stesønnen som er problemet, det er mannen din. Det er ufattelig at han overhode ikke bryr seg om at niåringen ikke får til å tørke seg ordentlig etter dobesøk.

Du er litt vel optimisitsk som håper at mannen blir en bedre far for den ungen du venter nå.

[Gjest Jørild]

Jeg ville begynt med å oppdra mannen. Han får lære ungen å tørke seg bak, ikke gå inn med sko og i det hele tatt oppføre seg som folk. Når mannen er godt nok oppdratt ville jeg hjulpet han med å oppdra sønnen.

Hersketeknikk ala du får ikke kose med magen, du er bare min pappa, ville jeg slått ned på. Jeg har flere barn og venter en til, de kan bli sjalu de og, men da sier vi at denne nye babyen skal bli en av flokken den og. Den kommer til å få oppmerksomhet og kos på lik linje med dere andre. Den skal ikke ta over for dere andre, men bli en likestilt person. Dette kan også stesønnen din lære seg. Han skal ikke utelukkes, men lære å dele, og det gjør man nødvendigvis ikke med å sy puter under armene på dem.

Som stemor ville jeg krevd min plass. Dette er mitt hus, min familie, du er min stesønn om du vil eller ikke, her i huset er jeg en av de voksne som du faktisk må høre på og forholde deg til. Jeg hadde ikke gått stille rundt hjørnene for å tekkes et barn, for da vil han aldri lære at dere også er en familie.