AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #1 Skrevet 6. april 2014 Kjenner jeg er litt irritert og kanskje litt lei meg. Venninna mi sa i går at jeg virker ulykkelig og har masse problemer.. Ble litt satt ut for jeg mener at jeg endelig begynner å få det bedre. Men det er sant at jeg har slitt pga kjærlighetssorg og at jeg ville dø pga dette. Hun spurte hva jeg har tenkt for å bli glad igjen, da hun syns det er litt slitsomt å forholde seg til min kjærlighetssorg. Hva sier jeg til sånt, hva gjør jeg? Anonymous poster hash: 40d80...1d4
Gjest Genic Skrevet 6. april 2014 #2 Skrevet 6. april 2014 Du skal være glad for at du har venner som bryr seg og tør å si ting rett ut til deg. 6
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #3 Skrevet 6. april 2014 Har du oppsøkt psykolog? Hvis du har tanker om å dø, så er det bedre å bruke en nøytral og ikke minst kompetent person, i stedet for at venner og familie blir ufrivillige hobbypsykologer - rett og slett fordi de ikke kan gjøre deg frisk - det må du gjøre selv, kanskje med litt hjelp Jeg skjønner at det må være hardt når venninna di er såpass direkte med deg, men det høres egentlig ut som hun kanskje har litt rett? Er du preget av kjærlighetssorgen hver eneste gang dere er sammen? Hvordan hadde du opplevd det dersom hun var veldig preget av en kjærlighetssorg? Anonymous poster hash: dae9c...d4c 1
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #4 Skrevet 6. april 2014 Har du oppsøkt psykolog? Hvis du har tanker om å dø, så er det bedre å bruke en nøytral og ikke minst kompetent person, i stedet for at venner og familie blir ufrivillige hobbypsykologer - rett og slett fordi de ikke kan gjøre deg frisk - det må du gjøre selv, kanskje med litt hjelp Anonymous poster hash: dae9c...d4c Det står da ikke noe sted at hun har tanker om å dø? Anonymous poster hash: 9027b...f15
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #5 Skrevet 6. april 2014 Har du oppsøkt psykolog? Hvis du har tanker om å dø, så er det bedre å bruke en nøytral og ikke minst kompetent person, i stedet for at venner og familie blir ufrivillige hobbypsykologer - rett og slett fordi de ikke kan gjøre deg frisk - det må du gjøre selv, kanskje med litt hjelp Jeg skjønner at det må være hardt når venninna di er såpass direkte med deg, men det høres egentlig ut som hun kanskje har litt rett? Er du preget av kjærlighetssorgen hver eneste gang dere er sammen? Hvordan hadde du opplevd det dersom hun var veldig preget av en kjærlighetssorg? Anonymous poster hash: dae9c...d4c Jeg tåler at venner er direkte med meg, men jeg reagerte på at hun ba meg oppsøke hjelp nå som jeg endelig begynner å føle meg bra igjen. Har gått til psykolog, men jeg orker ikke sånn svadasnakk. Skjønner ikke metaforer, jeg må ha en klar handlingsplan. Har prøvd flere psykologer men det funker ikke. Det er riktig at jeg ble knust av sorg og venninna mi som er veldig close ble kanskje litt lei.. men nå snakker jeg nesten aldri om det lenger.. Anonymous poster hash: cedcb...9f2 1
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #6 Skrevet 6. april 2014 Kjenner jeg er litt irritert og kanskje litt lei meg. Venninna mi sa i går at jeg virker ulykkelig og har masse problemer.. Ble litt satt ut for jeg mener at jeg endelig begynner å få det bedre. Men det er sant at jeg har slitt pga kjærlighetssorg og at jeg ville dø pga dette. Hun spurte hva jeg har tenkt for å bli glad igjen, da hun syns det er litt slitsomt å forholde seg til min kjærlighetssorg. Hva sier jeg til sånt, hva gjør jeg? Anonymous poster hash: 40d80...1d4 Jeg skjønner at du syntes det var leit at hun hadde en dårligere vurdering av livet ditt enn du har, særlig hvis du har vært klar over problemene før. Men som andre sier her, synes jeg du skal ta til deg hennes bekymring, og i allefall ikke stoppe med å jobbe med psyken din nå. At hun sa at det var slitsomt å forholde seg til, og at hun spurte om "hva du har tenkt å gjøre for å bli glad igjen" synes jeg imidlertid er ganske fatalt. At det er slitsomt for henne er èn ting, men å si det til deg er noe annet. Jeg håper at hun spurte "hva du har tenkt å gjøre" med at du er deprimert, men at hun egentlig mente "er det noe som kan hjelpe, tror du?" for å få igang en tankeprosess hos deg. Anonymous poster hash: eaf84...216 2
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #7 Skrevet 6. april 2014 Det gjør det vell.. les hovedinnlegget ordentlig Det står da ikke noe sted at hun har tanker om å dø? Anonymous poster hash: 9027b...f15 [/a Anonymous poster hash: 6cea3...063
bergen2 Skrevet 6. april 2014 #8 Skrevet 6. april 2014 Jeg tolker det som om at hun ønsker at du skal komme deg helt bort ifra det vonde som sikkert har preget deg lenge. At hun vil ha tilbake den glade venninnen sin igjen . Imidlertidig kunne hun jo vært litt mer sensitiv på måten å si det på. Jeg anbefaler at du snakker med henne om din opplevelse av din situasjon. Dersom psykolog ikke funker for deg så gjør noe som funker: tren, dans også videre.
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #9 Skrevet 6. april 2014 Det gjør det vell.. les hovedinnlegget ordentlig Anonymous poster hash: 6cea3...063 Nei, ikke nå. Men i fjor. Har ikke selvmordstanker overhodet nå. Anonymous poster hash: cedcb...9f2
Gjest Tris Skrevet 6. april 2014 #10 Skrevet 6. april 2014 Å fy! Snakk om å forsøke å trykke deg ned nå når du endelig er på vei opp igjen! Dump henne!
embla1807 Skrevet 6. april 2014 #11 Skrevet 6. april 2014 Du skriver at du har prøvd flere psykologer, men hvor mange ganger har du gitt EN av de en sjanse? Jeg tror det var etter 5 psykologtimer jeg virkelig begynte å få det bedre med meg selv, og brukte teknikkene til psykologen mot problemene mine. Psykologer snakker ikke svada, tro meg. Man får hjelp!
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #12 Skrevet 6. april 2014 Du skriver at du har prøvd flere psykologer, men hvor mange ganger har du gitt EN av de en sjanse? Jeg tror det var etter 5 psykologtimer jeg virkelig begynte å få det bedre med meg selv, og brukte teknikkene til psykologen mot problemene mine. Psykologer snakker ikke svada, tro meg. Man får hjelp! Han første jeg gikk til var veldig flink. Vet ikke om det var fordi han var mann, og mer handlingsrettet. Gikk til han i 1 år. Hun andre gikk jeg til i totalt 2 år. Det er hun som står for svadasnakket og hun sa alltid "du må jobbe med deg selv." Hater det uttrykket, kan de ikke heller si HVORDAN man skal gjøre det da? Jeg mener selv jeg har det mye bedre nå, men venninna mi sier jeg lurer meg selv.. Litt frustrerende, for jeg kan helt ærlig si at jeg har det 100 ganger bedre nå enn for bare 1 år siden Anonymous poster hash: cedcb...9f2
Gjest LadyGlaGla Skrevet 6. april 2014 #13 Skrevet 6. april 2014 Si til vennina di at det er synd at hun oppfatter deg slik nå som du har det så mye bedre, og at denne kommentaren ikke hjalp deg i det hele tatt. Noen venniner sier slikt i beste mening uten å vite hvor frustrende det er, og da er det ikke annet å gjøre enn å si det til henne. Men ikke la dette gå inn på deg. Og det er et sunnhetstegn at du blir litt fornærma, det betyr at du har kommet deg ut av offerrollen og har det bra igjen
LexSuperior Skrevet 6. april 2014 #14 Skrevet 6. april 2014 Jeg synes du skal smelle tilbake at du føler deg bedre og mye lykkeligere nå! Hun bør ta et skritt tilbake og se på deg med nye øyne tror jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå