AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #1 Skrevet 6. april 2014 Jeg har datet en mann som har et barn i noen måneder. Han er alt jeg vil ha, men han har et barn han har annenhver helg og en dag i uken. Jeg vet ikke om jeg er klar for å bli "stemor". Derfor vet jeg ikke om jeg tør å satse på et forhold, selv om han er drømmemannen. Har noen opplevd det samme, og kan gi meg noen gode råd? Anonymous poster hash: 0d2ab...501
AnonymBruker Skrevet 6. april 2014 #2 Skrevet 6. april 2014 Er ikke lett. Man må velge å enten se det som en berikelse eller et problem. Jeg synes det har vært vanskelig, men det ble lettere med tiden. Jeg har datet en mann som har et barn i noen måneder. Han er alt jeg vil ha, men han har et barn han har annenhver helg og en dag i uken. Jeg vet ikke om jeg er klar for å bli "stemor". Derfor vet jeg ikke om jeg tør å satse på et forhold, selv om han er drømmemannen. Har noen opplevd det samme, og kan gi meg noen gode råd?Anonymous poster hash: 0d2ab...501 Anonymous poster hash: 19061...fa4
Silfen Skrevet 6. april 2014 #3 Skrevet 6. april 2014 Jeg har datet en mann som har et barn i noen måneder. Han er alt jeg vil ha, men han har et barn han har annenhver helg og en dag i uken. Jeg vet ikke om jeg er klar for å bli "stemor". Derfor vet jeg ikke om jeg tør å satse på et forhold, selv om han er drømmemannen. Har noen opplevd det samme, og kan gi meg noen gode råd? Anonymous poster hash: 0d2ab...501 Han er ikke drømmemannen så lenge du ikke takler at han har familie. Da er han bare en mann. 2
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #4 Skrevet 7. april 2014 Det er bare du som kan vite om dette vil fungerer for deg i fremtiden. Jeg møtte en mann med et barn fra et tidligere forhold for et halvt år siden. Jeg var også veldig usikker på om dette var noe for meg. Jeg valgte å prøve å se. Det viser seg at det fungerer helt fint for meg. Nå bor vi ikke sammen, og han har ikke barnet hele tiden, så vi har mye tid sammen bare vi to uten barnet, og av og til sammen med barnet. Ser ikke på det som et problem for forholdet vårt. Forholdet vårt har utviklet seg, og fungerer som alle andre forhold, bare at han har noe ekstra "bagasje" han må ta vare på og være der for. Anonymous poster hash: 6e9f4...74a
Medusa13 Skrevet 7. april 2014 #5 Skrevet 7. april 2014 Det er jo ikke så mye med annenhver helg og en dag i uka, og det gir deg ikke så mye stemorsrolle. Det viktigste er at du lar far og barn være så mye alene sammen som mulig i denne tiden. Så får du heller gradvis bli med på enkeltaktiviteter etterhvert.
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #6 Skrevet 7. april 2014 Huff, TS. Er i samme situasjon og vet heller ikke helt. Jeg er sikker på at jeg vil ha mannen, men jeg vegrer meg for å bli introdusert for barnet hans. Barnet er såpass gammelt at jeg vil være sikker på forholdet før jeg møter det. Men da kommer jeg til dilemmaet … jeg vil egentlig ikke ha et forhold hvor slike ting er en utfordring. Tenker på helt banale ting jeg altså, som for eksempel spørsmålet om å eventuelt flytte sammen etter hvert. Med et barn inne i bildet blir alle slike ting plutselig så seriøst, synes jeg. Jeg kunne jo godt flyttet inn hos ham i en periode (hadde gjort det i dag, jeg), men iom. at han har et barn så vet jeg at det blir en mer seriøs greie med en gang. Kanskje terskelen hans for å flytte sammen med noen er mye høyere (antageligvis) enn den ville vært uten barn? Og det er jo egentlig bare positivt! Jeg digger at han er en god far og at han vil være sammen med barnet. Han har jobbet hardt for å få ha barnet sitt halve tiden og det unner jeg ham å oppleve. Men så var det meg da… Pluss han er fraskilt og jeg vil jo egentlig gifte meg med tiden. Ikke at jeg ikke kan gifte meg med en som har vært gift før, men igjen. Terskelen hans for å gifte seg er sikkert litt høyere med et havarert ekteskap bak seg. Ikke at jeg på død og liv MÅ gifte meg, men jeg skulle ønske jeg opplevde den forelskelsen jeg gjør nå med en mann uten bagasje. Og på en annen måte ikke, jeg liker at han har den livserfaringen han har nå. Han er moden og trygg og han vet hva det vil si å ta ansvar for barn. Det er en egenskap jeg setter stor pris på. Så var det barnet. Jeg har blitt spurt om å besøke ham mens han har barnet, men jeg er ikke komfortabel med det og har sagt nei foreløpig. Men om det skal være noen slags progresjon i forholdet vårt så må jeg jo etter hvert bli kjent med barnet hans. Jeg vet ikke om jeg er klar for stemorrollen. Det Silfen skriver synes jeg blir veldig forenklet, klart det kan være mannen med stor M selv om man ser utfordringer med å bli stemor osv. Klart man kan være nok forelsket! Huff. Blir ikke klokere jeg. Skal treffe ham til helga og kommer til å ta opp noen av tankene mine. Må bare finne en fin måte å innlede temaet på. Anbefaler deg iallfall å snakke med ham om det. Jeg har snakket en god del med min fyr om disse temaene, så han vet litt om mine tanker. Synes du skal gjøre det du også, når det passer seg. Anonymous poster hash: 6520e...fb5
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #7 Skrevet 7. april 2014 Som flere sier er det bare du som kan kjenne på hva som er rett for deg. Jeg lever selv i samboerskap med en mann med barn fra før av. Og vi har det veldig godt sammen. Men, jeg vet at uansett hva, så vil alltid barna komme foran meg. De er hans førteprioritert når de er her, uansett hva! Jeg tenkte lenge og hardt på dette før vi ble seriøse og vurderte å flytte sammen. heldigvis går barna og jeg godt sammen og, noe som ikke er en selvfølge. Men noe man må jobbe for. Så nå har vi det fint samme alle, sørger for at han får alene tid med barna når jeg ikke er hjemme eller er vekkreist. Og jeg får alenetid med de når han er vekke, noe jeg føler er viktig for å skape bånd med barna og ikke bare være en som er der, men og kunne være en omsorgsperson Anonymous poster hash: a8fa6...793
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #8 Skrevet 7. april 2014 ALDRI MER !!! Han er så ferdig med barn og nekter plent å få flere. En dag sa han "trodde du var ferdig med den barnegreia " jeg nå. 30 år og verpesyk..Da gikk det bare opp for meg at dette giddr jeg ikke. Sitte der å ta meg av ekskonenes 3 barn. Nei takk ! Anonymous poster hash: 344c0...1fe 2
eple1 Skrevet 7. april 2014 #9 Skrevet 7. april 2014 Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg har vært sammen med en i ca 5 mnd, som har 2 barn fra før. det er virkelig ikke lett. jeg er selv i tenkeboksen på om dette egentlig er noe for meg, og om jeg er villig til å akseptere dette. For det er egentlig det det dreier seg om, i alle fall for meg. så spørs det om jeg vil se negativt eller positivt på det. Vi har vært sammen i nærmere 6 mnd og det har ikke vært snakk om en gang om å møte barna, jeg føler det ikke er meg som skal ta det opp, men han?? men jeg kjenner det begynner å bli litt sårt, men så er det barna som skal komme først, ikke mine behov! men han har hintet noe om at han kunne tenke at vi bodde sammen? men hvordan kan jeg ta stilling til det, når han for det første ikke har noe skikkelig ordning på samværet med barna. det har seg slik at han har samvært med barna, når mor ikke kan?? utnyttelse spør du meg? men det begynner å gå seg til en litt mer fastere ordning. Det er klart det er mye som må ordnes av praktiske løsninger. for min del hadde det ideelt sett vært bra om vi alle, inkludert mor til barna kunne satt oss ned, blitt kjent og sett på det i sammen. men virker som jeg er den eneste som tenker i de baner....... nei, finn en mann uten barn spør du meg haha 1
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #10 Skrevet 7. april 2014 Jeg har datet en mann som har et barn i noen måneder. Han er alt jeg vil ha, men han har et barn han har annenhver helg og en dag i uken. Jeg vet ikke om jeg er klar for å bli "stemor". Derfor vet jeg ikke om jeg tør å satse på et forhold, selv om han er drømmemannen. Har noen opplevd det samme, og kan gi meg noen gode råd? Anonymous poster hash: 0d2ab...501 Jeg datet fyr med barn - føler det fungerte ikke for meg........ønsker å starte på blankt ark, noen synes det er ok - andre ikke :D Anonymous poster hash: a4853...628
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #11 Skrevet 7. april 2014 ALDRI MER !!! Han er så ferdig med barn og nekter plent å få flere. En dag sa han "trodde du var ferdig med den barnegreia " jeg nå. 30 år og verpesyk..Da gikk det bare opp for meg at dette giddr jeg ikke. Sitte der å ta meg av ekskonenes 3 barn. Nei takk ! Anonymous poster hash: 344c0...1fe Egoist heter det.. Btw.. Finnes i begge kjønn Men hvorfor i heiteste blir du sammen med en mann med 3 barn? Syntes ikke synd på deg.. Anonymous poster hash: 4d959...509 1
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #12 Skrevet 7. april 2014 Prøvd deg jeg og.. funket dårlig for meg. Fikk eksen med på kjøpet .. Anonymous poster hash: 76d28...5cc
Gjest Chloe87 Skrevet 7. april 2014 #13 Skrevet 7. april 2014 Har prøvd det og fungerte ikke i det hele tatt, jeg vil jo ikke ha mine egne barn en gang..
Babi Skrevet 7. april 2014 #14 Skrevet 7. april 2014 (endret) Barnefar her har hovedomsorgen. Han fant seg ny dame, flyttet ut og etterlot barnet til besteforeldrene. Og hun har møtt barnet. Mens min kjære ikke har fått møtt barnet mitt enda, og jeg har ikke møtt hans heller. Ja sånn kan det også gå... En annen utfordring er den følelsesmessige biten. Bare å tenke på at din mann har et barn med en annen kvinne, og ikke med deg... Det gjør noe med deg altså. Du føler at forholdet til eksen hans har vært mer seriøst og at han for alltid vil være bunnet til henne på en måte. Endret 7. april 2014 av Babi
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #15 Skrevet 7. april 2014 Når en mann ikke får til et famileliv må du i hvertfall finne ut hvorfor. Anonymous poster hash: 19061...fa4 1
AnonymBruker Skrevet 7. april 2014 #16 Skrevet 7. april 2014 Barnefar her har hovedomsorgen. Han fant seg ny dame, flyttet ut og etterlot barnet til besteforeldrene. Og hun har møtt barnet. Mens min kjære ikke har fått møtt barnet mitt enda, og jeg har ikke møtt hans heller. Ja sånn kan det også gå... En annen utfordring er den følelsesmessige biten. Bare å tenke på at din mann har et barn med en annen kvinne, og ikke med deg... Det gjør noe med deg altså. Du føler at forholdet til eksen hans har vært mer seriøst og at han for alltid vil være bunnet til henne på en måte. Dette er den verste biten for min del.. Jeg har ett barn fra før selv til og med.. Jeg synes likevel det er utrolig sårt at samboeren min har opplevd alt med en annen dame.. Jeg ville så gjerne finne en mann som ikke var knyttet til en annen dame på den måten.. Han jeg har barn med hadde barn fra før også, så jeg vil aldri oppleve at en mann opplever svangerskap, fødsel og spebarnstid for første gang med meg. Jeg føler jeg går glipp av noe, uansett hvor teit det høres ut.. Anonymous poster hash: c42e0...4b1 2
Babi Skrevet 8. april 2014 #17 Skrevet 8. april 2014 (endret) Dette er den verste biten for min del.. Jeg har ett barn fra før selv til og med.. Jeg synes likevel det er utrolig sårt at samboeren min har opplevd alt med en annen dame.. Jeg ville så gjerne finne en mann som ikke var knyttet til en annen dame på den måten.. Han jeg har barn med hadde barn fra før også, så jeg vil aldri oppleve at en mann opplever svangerskap, fødsel og spebarnstid for første gang med meg. Jeg føler jeg går glipp av noe, uansett hvor teit det høres ut.. Anonymous poster hash: c42e0...4b1 Ja uff vet så godt hvordan det er. Enda jeg selv også har barn fra tidligere, så er det noe sårt ved det at for min mann vil ikke dette være første gang han blir pappa Dessverre kan man ikke styre følelsene sine, og man kan risikere å falle for en som har barn. Det vondeste i mitt tilfelle var at jeg og han var forelsket i hverandre allerede da, men ingen turte å si noe... Så vips var eksen hans gravid. Han gikk fra henne kort tid etter fødselen, å være sammen med henne klarte han ikke. Men han turte ikke ta kontakt med meg. Vi fant ikke hverandre igjen før det hadde gått mange år. Begge plages jo av det i ettertid. Endret 8. april 2014 av Babi
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #18 Skrevet 9. april 2014 Dette er den verste biten for min del.. Jeg har ett barn fra før selv til og med.. Jeg synes likevel det er utrolig sårt at samboeren min har opplevd alt med en annen dame.. Jeg ville så gjerne finne en mann som ikke var knyttet til en annen dame på den måten.. Han jeg har barn med hadde barn fra før også, så jeg vil aldri oppleve at en mann opplever svangerskap, fødsel og spebarnstid for første gang med meg. Jeg føler jeg går glipp av noe, uansett hvor teit det høres ut.. Anonymous poster hash: c42e0...4b1 Og jeg hadde følt det samme om jeg hadde fått barn med deg.. Har ikke barn og vil oppleve det for første gang sammen med en kvinne.. Anonymous poster hash: 4d959...509
AnonymBruker Skrevet 9. april 2014 #19 Skrevet 9. april 2014 jeg er også sammenmed en medbarn. Synes det er vanskelig. Devil jo alltid gå først og han måalltid forholde seg til ex konen. Jeg erveldig gladi han, men vet ikke om jegkommertil å takle det helt ærlig. Må finne ut det snart:-( Anonymous poster hash: c277d...f55
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå