angrer du på å ha fått barn?

[Gjest KeyserSoze]

Jeg leste et innlegg om frivillig barnløs og ble bare nysgjerrig på om noen der ute har barn men angrer? Jeg har ikke lyst på barn selv men er litt nysgjerrig egentlig.

Endret 6. april 2014 av KeyserSoze

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som gjør : )

Anonymous poster hash: 229a8...714

[Gjest snoopy_93]

Tja - er barnløs selv, men ønsker meg barn i nær fremtid - når vi har kommet oss ut fra leiligheten til svigermonsteret.

Jeg har en del venninner som er yngre og like gammel som meg selv som har fått barn. Hun ene angrer vel ikke på at hun fikk barn, men kanskje hvem hun fikk barn med. Jeg har forstått det sånn på henne at barnefaren er en komplett idiot som gjør hennes liv vanskeligere ved at han selv motsetter seg ting. Hun har sagt noe som "utrolig at jeg må leve i 18år med dette."

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn, for jeg har alltid visst at jeg ville ha. Men jeg angrer veldig på når jeg fikk barn. Jeg skulle ønske at vi fikk barn tidligere i forholdet, når det kanskje var bedre forutsetninger for at forholdet skulle vare. Eller også at jeg ikke fikk barn med ham jeg fikk det i det hele tatt. Det var på ingen måte noe barn som "skulle redde forholdet", det var veldig planlagt og veldig ønsket, men jeg tror kanskje det var for sent allikevel, sett i ettertid.

Anonymous poster hash: 63ac3...b3e

[Miss moneypenny]

Angrer ikke

[AnonymBruker]

Nei, ikke i det hele tatt! Klart man er sliten i perioder og tenker, hvorfor gjorde jeg dette.

Men så er alt bra igjen etterpå. Nå har jeg skolebarn og elsker hvert minutt med dem.

Anonymous poster hash: bef50...dd0

[Gjest Coolaid]

Har to barn. Den ene går på vidergående og den andre går i sjette klasse. Det er veldig kjekt med barn og angrer ikke.

[Gjest New_Girl]

Angrer absolutt ikke. Men er glad jeg ventet såpass lenge. Hadde nok ikke taklet det like bra for 5-10 år siden.

[AnonymBruker]

Nei, jeg angrer ikke - selv om det ikke var planlagt. Hvis jeg skal være helt ærlig synes jeg ikke det er så fryktelig slitsomt med barn, det var slitsomt i 1-3 alderen men etter det har det stort sett bare vært fint. Jeg opplever at barna lærer meg å se verden på nytt, og at jeg koser meg med å gjøre ting sammen med dem som jeg aldri ville gjort med bare mannen og meg.

Jeg tenkte aldri over dette med "familielivet" før, men de siste årene har vært de beste i livet mitt. Jeg gruer meg sinnsykt til ungene blir så store at de flytter ut, men trøster meg med at alle faser i livet har sine positive og negative sider. Jeg er helt tussete etter ungene mine, det hadde jeg aldri trodd. Nå har jeg skrevet så mye om dem at når tror jeg nesten jeg må gå og gi dem en klem og fortelle dem hvor glad jeg er i dem. <3

Anonymous poster hash: b8a0e...65b

[Pysa]

Nei. Det er et slit noen ganger. Men gledene er så store, og så mange!

[Miss Indi]

Absolutt ikke. Er veldig heldig som har fått to friske og fantastiske barn. Våkner opp med en lykkefølelse hver dag, over at jeg har denne familien:)

[Miss Indi]

Nei, jeg angrer ikke - selv om det ikke var planlagt. Hvis jeg skal være helt ærlig synes jeg ikke det er så fryktelig slitsomt med barn, det var slitsomt i 1-3 alderen men etter det har det stort sett bare vært fint. Jeg opplever at barna lærer meg å se verden på nytt, og at jeg koser meg med å gjøre ting sammen med dem som jeg aldri ville gjort med bare mannen og meg.

Jeg tenkte aldri over dette med "familielivet" før, men de siste årene har vært de beste i livet mitt. Jeg gruer meg sinnsykt til ungene blir så store at de flytter ut, men trøster meg med at alle faser i livet har sine positive og negative sider. Jeg er helt tussete etter ungene mine, det hadde jeg aldri trodd. Nå har jeg skrevet så mye om dem at når tror jeg nesten jeg må gå og gi dem en klem og fortelle dem hvor glad jeg er i dem. <3

Anonymous poster hash: b8a0e...65b

Veldig enig:) Endret 6. april 2014 av Miss Indi

[AnonymBruker]

Hele tråden ser ut til å bestå av avsporinger, hvis den er rettet til dem som faktisk angrer...

Anonymous poster hash: 33f5a...994

[Gjest Vevila]

Jeg tror det er meget få som angrer på barn de har fått, for uansett hvor vanskelige omstendighetene måtte være så blir man som regel meget glad i dem og kunne ikke sett for seg et liv uten.

[Gjest Mary Quant]

Har aldri hørt om noen som angrer på at de har fått barn ... Selv ikke mennesker som sliter i årevis med barn som har havnet på skråplanet angrer at de har født dem.

Jeg har ikke angret en dag selv om det selvsagt ikke er noen dans på roser å følge opp barna sine ..

[Neteas]

Angrer ikke:) men skulle gjerne vært litt mer kresen på valg av far.

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer på at jeg har fått barn! Er selvfølgelig glad i dem, de er i midten av tenårene nå, men er egentlig for egoistisk til å ha barn. Føler at jeg har vært nødt til å legge til side mange av mine ønsker og behov. Og vet at om jeg kunne skrudd tiden tilbake og valgt om igjen så hadde jeg valgt ikke å få barn!

Anonymous poster hash: 9402f...80c

[Anciol]

Nei barna er det beste som har hendt meg:)

Ja det kan være slitsomt når både mann og barn ligger syke.

Og jeg har fortsatt hobbiene mine (måtte sette de litt på vent) men nå er barna blitt 5 og 6 så de kan delta i hobbiene mine som befatter;: Superhelt tegneserier, Miniatyrmaling , matlaging og ri på hest. Så på regnfulle dager sitter vi og maler figurer:) Eller jeg leser om X-men for de:)

Endret 6. april 2014 av Anciol

[Strikkemamma]

Nei, det er det beste som har skjedd meg.

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Savner livet mitt, forholdet er langt fra det samme osv.

Anonymous poster hash: 23935...2ce