Kaloristress

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på 22 år, 170 cm høy og 73 kg (veide 80 kg for noen uker siden, 88 på det meste), har som mål å gå ned i hvert fall 10 kg.

Så er det kalorier, jeg har alltid tenkt at 1500 kcal om dagen burde være greit. Jeg har lastet ned en app, lifesum, det forteller meg at jeg skal ha 1200 kcal de dagene jeg ikke trener. Er ikke det egentlig litt lite? I alle fall, de siste ukene har jeg spist maks 1500 kcal de dagene jeg trener og forbrenner minst 700 kcal, og maks 1200 kcal ellers, men det har hendt at jeg har gått over noen dager. Jeg føler meg så mislykket de dagene jeg går over 1200 kcal, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal overbevise meg selv om at det er greit å gå litt over..(er det greit?).

Jeg tar meg selv i å tenke at jeg ville vært mer fornøyd om jeg spiste 1000 kcal i stedet for 1200, altså jo mindre jeg spiser jo mer fornøyd er jeg. Jeg vet jo egentlig at det er bare tull, men jeg merker jo at vekta går fortere ned når jeg spiser mindre...

Jeg trener ca. 5 dager i uka, mest cardio, jeg løper f.eks til sammen ca 4-5 mil i uka. Og så går jeg en god del, minst 10 000 skritt om dagen i tilegg til trening.

Jeg veier meg to ganger for dag, jeg vet at jeg burde holde meg til en gang i uka, men jeg klarer ikke la være. Jeg skulle bare ønske at jeg kunne slutte å stresse så mye med dette, det er fint å se at vekta går nedover, men akkurat nå har jeg det ikke så veldig greit. Jeg går på butikken for å handle mat, og føler at det er ingenting inne i butikken jeg kan spise, jeg kan ikke spise sammen med venner, kan ikke spise på resturant, jeg må ha full kontroll til en hver tid.

Noen som har noen tips til hvordan ikke stresse så mye?

Anonymous poster hash: 0a8c0...445

[Gjest Runforit]

Det er en veldig skummel tankegang du er inne i. 1500 kcal er det du minimum burde ha i deg de dagene du ikke er aktiv. Jogger du en mil så brenne du ca. 700 kcal og da sier det seg selv at underksuddet blir for stort med bare 800 kcal i reell næring til kroppen.

Ikke bare vil du etterhvert gå på en smell fordi du bryter ned kroppen, men du kan fort utvikle spiseforstyrrelse.

Du vil fremdeles gå ned i vekt med mer kalorier spesielt når du jogger såpass mye. Til sammenligning er jeg 173 og jogger 4-5 mil i uka og jeg spiser mer enn deg og er ikke akkurat stor.

Å gå ned i vekt og fettprosent er en prosess. Og det burde gjøres med fornuft ved en endring av livsstil på en måte som gjør at du kan leve med endringen resten av livet. At du allerede isolerer deg fra venner av frykt for maten er et stort rød flagg.

Du vil nok snart merke effekten av underernæringen. Du vil prestere dårligere mht joggingen, du vil være mer sliten, ha mindre overskudd og du vil mest sannsynlig bli deprimert. I tillegg kan utvikle mangelsykdommer.

Husk at underernæring fører til stort muskeltap og da snakker vi ikke bare om bicep og tricep, men hjertet er også en muskel kroppen over tid vil tære på pga manglende næring(det er hjertestopp pga dette som dreper anorektikere til slutt, i tillegg er nyresvikt en stor risiko) Veien dit er kort når du allerede har utviklet et så anstrengt forhold til mat.

Snu mens du enda kan. Tenk at kroppen du har skal vare hele livet. Ta vare på den. Gi deg nok og sunn, næringsrik mat. Hold den sterk og sunn. Da vil du ikke bare få en slank og definert kropp, men en kropp som varer og holder seg sunn i mange år fremover.

Det handler om balanse. Å kunne trene og spise godt, men ta de gode valgene. Spiser du rent og godt så spiller det ikke noe rolle om en av og til unner seg noe "usunt". Det skjer ikke noe fysisk endring fordi en en dag spiser en sjokolade.

Endret 5. april 2014 av Runforit

[AnonymBruker]

Tusen takk for fint svar!

Fornuftmessig vet jeg jo at jeg ikke legger på meg av å spise 1500 kalorier om dagen, men følelsene er et helt annet sted. I dag har jeg intatt 200 kalorier, og er allerede stresset fordi jeg "bare" har 1000 igjen, og jeg skal bort å spise på kvelden. Hvordan skal jeg vite hvor mange kalorier maten jeg spiser har? Jeg kan jo ikke akkurat sitte der med kjøkkenvekta å veie alt jeg spiser.

Men jeg skal forsøke å endre tankesettet, jeg har jo de fornuftige tankene også, så må bare prøve å legge følelsene til side.

Anonymous poster hash: 0a8c0...445

[Gjest Runforit]

Du må gi slipp. Kaloritelling er ikke noe for deg når du ikke klarer å bruke det som et fornuftig verktøy. For mange er det fint å lære seg for da kan de etterhvert "se" ca. hvor mange kalorier ting inneholder, men for din del så er det en farlig besettelse.

Du burde heller gå for porsjonskontroll og tenke på hva mat som er bra for kroppen. Kylling, laks, karbonadedeig, egg, nøtter, avokado, frukt, grønnsaker, fullkornsris/pasta etc.

Tenk tallerkenmodus. Tenk ris/pasta/potet så er en knytteneve ferdigkokt produkt passe. Alltid godt med proteiner, salat og moderat med saus.

Og EN dag med en middag der du ikke har full kontroll vil ikke påvirke en dritt så lenge du ellers spiser sunt og godt.

Akkurat som at hele platen med sjokolade jeg spiste i går ikke vil påvirke meg noe når jeg ellers i uka spiser sunt.

[Cata]

Veldig enig med Runforit. Jeg er mye eldre enn deg, men har drevet med vektreduksjon det siste halve året og jeg merker i blant litt av den samme tankegangen som deg. Derfor har jeg vært veldig bevisst på at jeg skal spise litt usunt innimellom, og jeg skal ikke få panikk om jeg overskrider kalorikvoten en dag. Det er ikke den dagen som teller. Det er det jevne "litt mindre" inntaket som teller.

Man må rett og slett passe på seg selv litt så man ikke blir grepet av kalorihysteri.

Jeg er som sagt en god del eldre enn deg, veier noen få kg mer og er ca. like høy. Jeg skal spise mellom 1600 og 1700 kcal på en treningsfri dag og enda skal jeg kunne gå ned ca 200 g i uka (jeg er egentlig litt i stabiliseringsmodus nå og vil ned et par kg i langsomt tempo for å "lære meg" å spise riktig). Hvor mye man trenger er selvsagt individuelt, men 1500 burde være helt greit for deg på en treningsfri dag for å gå ned. Og når du trener så kan du fint spise noe mer. Husk du bygger muskler og de er tyngre enn fett. Og du skal ha energi i kroppen for å orke både å leve og å trene.

Med såpass lite kalorier og såpass mye trening som det du beskriver så risikerer du både å tære på den muskelmassen du prøver å bygge opp, samt at kroppen kan ende med å gå inn i det berømmelige spareblusset der den later til å tviholde på all næring som farer forbi.

Tror rett og slett du må "avlære" deg en del av kalorifokuset. Ikke vei deg mer enn en gang om dagen, senere krymper du det til et par ganger i uka og så en gang. Gi deg selv lov til å spise "mye" en gang i blant. Og prøv noen uker med 1500 kcal eller mer avhengig av om du trener eller ei. Du skal ikke bare gå ned i vekt. Du skal også endre livsstil og stabilisere deg med et spise- og treningsmønster du kan leve godt med i mange år framover.