Har vært utro

[AnonymBruker]

Ja, så har jeg altså vært utro. Hadde aldri trodd jeg kom til å gjøre det. Er i et halvdårlig ekteskap, med en mann som sjeldent vil ha sex. Og etter lang tid med avvisninger, fikk jeg nok, og fant meg en annen. Det var ganske rart å skulle gå til sengs med noen andre, men det var utrolig deilig, han gjorde ting med meg som mannen min aldri har gjort. Det var spennende, opphissende og.... bare fantastisk....

Den dårlige samvittigheten kom på vei ut av hotellrommet. Men etter en dag eller to gikk det bedre. Var rart å se mannen igjen, men han var helt som normalt, og merket ingenting på meg.

Ingen ville nok trodd at jeg kunne gjøre noe slikt. Jeg har gode venner, kollegaer, familie som ville blitt sjokkerte om de hadde visst. Men jeg sier det ikke til noen. Dette er min og elskeren sin hemmelighet. Han er også gift.

Etter å ha lest litt rundt på nettet får jeg inntrykk av at affærer er ganske vanlig. Finnes tilogmed sjekkesteder for gifte. Utrolig mange menn der inne. Og de fleste virker helt normale og oppegående. Familiefedre som får for lite sex av kona. Egentlig skremmende! Jeg har egentlig vært veldig imot utroskap, og har fått vondt i magen bare jeg har hørt om det. Men nå er jeg en av dem selv.... Det ville jeg aldri trodd for et år siden!

Jeg er fullstendig klar over hvor fælt dette er, hvor sårende det er for mannen min, og at jeg heller burde skilt meg. Jeg er klar over at dere blir kvalm av meg, at jeg er et dårlig menneske, og at dere håper noen er utro mot meg tilbake.

Men jeg vil at dere skal vite hvor utrolig sårende det er for meg at han ikke vil ha meg, at han avviser meg gang på gang, at han ikke gir meg komplimenter og bekreftelser. Vi har hatt mange samtaler om dette, men kommer ingen vei. Jeg trenger å føle begjær og spenning.

Jeg ønsker ikke å gå fra han, for vi har små barn, og sitter fint i det med hus og alt som følger med. Så da ble det utroskap. Helt rart å tenke på. Men jeg angrer egentlig ikke. Angeren kommer vel hvis jeg blir oppdaget. Men jeg er ekstremt forsiktige så noe sier meg at jeg kommer unna. Har lest masse om hva som gjør at andre blir tatt, og tar mine forholdsregler. Mannen mistenker ingenting, og spør ikke engang hvor jeg har vært, så jeg slipper å lyve.

Flere her som har hatt et sidesprang?

Anonymous poster hash: 43e30...822

[embla1807]

Ville du visst det om mannen din hadde gjort det mot deg?

[AnonymBruker]

Siden du sier at dere har hatt mange samtaler hvor dere ikke kommer noen vei kunne det vært lurt å fått en tredjepart til å hjelpe dere til å finne ut av ting. Prøv ekteskapsrådgivning.

Anonymous poster hash: d33a9...222

[AnonymBruker]

Ja, så har jeg altså vært utro. Hadde aldri trodd jeg kom til å gjøre det. Er i et halvdårlig ekteskap, med en mann som sjeldent vil ha sex. Og etter lang tid med avvisninger, fikk jeg nok, og fant meg en annen. Det var ganske rart å skulle gå til sengs med noen andre, men det var utrolig deilig, han gjorde ting med meg som mannen min aldri har gjort. Det var spennende, opphissende og.... bare fantastisk....

Den dårlige samvittigheten kom på vei ut av hotellrommet. Men etter en dag eller to gikk det bedre. Var rart å se mannen igjen, men han var helt som normalt, og merket ingenting på meg.

Ingen ville nok trodd at jeg kunne gjøre noe slikt. Jeg har gode venner, kollegaer, familie som ville blitt sjokkerte om de hadde visst. Men jeg sier det ikke til noen. Dette er min og elskeren sin hemmelighet. Han er også gift.

Etter å ha lest litt rundt på nettet får jeg inntrykk av at affærer er ganske vanlig. Finnes tilogmed sjekkesteder for gifte. Utrolig mange menn der inne. Og de fleste virker helt normale og oppegående. Familiefedre som får for lite sex av kona. Egentlig skremmende! Jeg har egentlig vært veldig imot utroskap, og har fått vondt i magen bare jeg har hørt om det. Men nå er jeg en av dem selv.... Det ville jeg aldri trodd for et år siden!

Jeg er fullstendig klar over hvor fælt dette er, hvor sårende det er for mannen min, og at jeg heller burde skilt meg. Jeg er klar over at dere blir kvalm av meg, at jeg er et dårlig menneske, og at dere håper noen er utro mot meg tilbake.

Men jeg vil at dere skal vite hvor utrolig sårende det er for meg at han ikke vil ha meg, at han avviser meg gang på gang, at han ikke gir meg komplimenter og bekreftelser. Vi har hatt mange samtaler om dette, men kommer ingen vei. Jeg trenger å føle begjær og spenning.

Jeg ønsker ikke å gå fra han, for vi har små barn, og sitter fint i det med hus og alt som følger med. Så da ble det utroskap. Helt rart å tenke på. Men jeg angrer egentlig ikke. Angeren kommer vel hvis jeg blir oppdaget. Men jeg er ekstremt forsiktige så noe sier meg at jeg kommer unna. Har lest masse om hva som gjør at andre blir tatt, og tar mine forholdsregler. Mannen mistenker ingenting, og spør ikke engang hvor jeg har vært, så jeg slipper å lyve.

Flere her som har hatt et sidesprang?

Anonymous poster hash: 43e30...822

Klart det er mange som har hatt sidesprang, også her inne. Men du vil ikke få så mange støttende svar fra dem. Derimot vil du få masse hets og dritt fra alle andre. Utroskap er i samfunnet en stor skam og de som har vært utro snakkes det svært nedlatende om.

Hva du ønsker med ditt innlegg vet ikke jeg. Det lureste hadde vært at du gitt til noen som du kunne snakke med om dette og se på veien videre i ekteskapet. Når du nå har krysset utroskapsgrensen, har "uskyldigheten" forsvunnet fra forholdet deres og noe har kanskje endret seg for alltid. Får mannen din vite dette, kan det hende du vil angre ditt utroskap for resten av ditt liv etter at han har kastet deg på dør og snakket stygt om deg til alle.

Så brutalt er det å bli bedratt for noen at de aldri kan tilgi det du har gjort.

Ennå er det kanskje ikke for sent... Du får finne ut hva du vil og handle litt fort. Driver du og møter andre fortsatt og har planer om å fortsette det, er du nok dessverre på en vei som ikke nødvendigvis ender særlig lykkelig til slutt.

Anonymous poster hash: 61a27...451

[Gjest Kvinneline]

Hvorfor fortsette ekteskapet når dere har det så dårlig at utroskap oppstår? Skjønner ikke hvorfor du ikke bare skiller deg, og så hopper i høyet med andre menn. Hva er vitsen med å leve i et forhold hvor du ønsker og være utro?

[AnonymBruker]

TS

Jeg ville ikke visst det hvis mannen min gjorde det mot meg. Men jeg ville at han skulle gjort alt han kunne for å unngå å bli oppdaget hvis han først hadde gjort det. Og hvertfall ikke innrømmet det for å lette sin egen samvittighet.

Ekteskapsrådgivning ja, det burde vi gjøre. Stor sannsynlighet for at vi gjør det

Hadde skilt meg hadde det ikke vært for barn og diverse forpliktelser. Det er mye som binder oss sammen. Og vi har det ganske fint i hverdagen, bare mangler sex.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Trengte vel bare å si det til noen, og tenker bedre når jeg skriver.

Anonymous poster hash: 43e30...822

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg forstår deg TS. Livet er ikke perfekt slik mange tror, og det finnes mange nyanser av rett og galt....

Man skal ikke såre andre unødvendig, men noen ganger er det ikke lett å vite hvilke valg som sårer minst. Det er ikke alltid man har muligheten til å ta de optimale valgene, enten fordi man ikke klarer eller for de det også impliserer store smerter forandre.

Det er mange nyanser, og mange måter å leve livet sitt på. Det viktigste er å ta vare på de man er glad i, og være et så helt menneske som mulig.

Anonymous poster hash: ee403...da2

[AnonymBruker]

Siden du er kvinne, så er det greit. Hadde du vært mann, ville hylekoret her gått bananas.

Anonymous poster hash: 16e2b...a1d

[BCW]

Synes absolutt ikke det er greit, uavhengig om hvilket kjønn man er. For å være ærlig kan jeg skjønne at mange tenker å være utro, men det jeg ikke skjønner er folk som faktisk gjennomfører det. Enten tar man tak i problemene, eller går ut av forholdet.

Du vil ikke skille deg? Da får du gjøre alt du kan for å fikse forholdet. Det hjelper ikke å være utro, du vil fortsatt mangle noe viktig i ekteskapet ditt. Det at du ikke angrer er greit nok, men du må nesten tenke på familien din også. Om du har tenkt til å fortsette å være med en annen mann, så fortjener virkelig familien din at dere skiller dere - uansett hvor slitsomt det er

[Gjest Violetta]

Jeg synes du skal ta ansvar for situasjonen og gå fra din mann. Du kan komme med så mange unnskyldninger og bortforklaringer du vil, svaret er ikke å finne seg en elsker.

Endret 5. april 2014 av Violetta

[AnonymBruker]

Tror det blir vanskelig å gå inn i en ekteskapsrådgivning med en så stor hemmelighet. Du spiller ikke med åpne kort, og du vil måtte legge bånd på seg. Dårlig utgangspunkt for å gjøre noe bedre. Jeg har forståelse for at du har havnet i denne situasjonen, men jeg synes man skylder den andre og ekteskapet å virkelig gjøre en innsats før man er utro. Dvs, hadde dere prøvd rådgivning og parterapi og det fremdeles ikke var noe bedring å spore, hadde jeg syntes det var mer OK enn jeg gjør nå.

Anonymous poster hash: c4956...6c2

[Gjest Tris]

Det er det dummeste jeg ser, når slike som deg bruker barn og andre forpliktelser som en unnskyldning for å ikke ta ansvar for eget liv.

[dillyduzit]

TS

Jeg ville ikke visst det hvis mannen min gjorde det mot meg. Men jeg ville at han skulle gjort alt han kunne for å unngå å bli oppdaget hvis han først hadde gjort det. Og hvertfall ikke innrømmet det for å lette sin egen samvittighet.

Anonymous poster hash: 43e30...822

Jeg beklager, men det lille utsagnet der gjorde meg direkte kvalm. Tenk om du plutselig fant det ut at han hadde vært utro, den følelsen du sitter igjen med er kanskje noe av det jævligste du noen gang kommer til å føle. Jeg syntes direkte synd på mannen din.

Uansett hvor mye du skjuler dine "hemmeligheter" så kan jeg love deg at han vil finne ut på en eller annen måte, og den dagen kommer nok fortere enn det du selv vil. Å gå i ekteskapsrådgiving blir som å kaste penger ut av vinduet, og det beste for deg blir å gå fra mannen din så han kan finne noen bedre.

Endret 5. april 2014 av dillyduzit

[AnonymBruker]

Usselt hvordan du rasjonaliserer å begå et sånn svik mot enannen person!

Jeg er selv mann og var i et dårlig forhold der jeg ble regelrett mentalt misshandlet. Jeg gikk og hadde lyst på andre jenter og ble kåt på andre jenter uten at jeg ga etter. Hadde jeg hatt bedre tro på meg selv hadde jeg gått min vei og tatt noen andre. Jeg ble og ville reparere.

Men...er du i dine sko så a)fiks forholdet b)gå

Det du gjør er fælt!

Anonymous poster hash: 81326...422

[AnonymBruker]

Du er et fælt menneske, uansett hvilke unnskyldninger du kommer med.

Anonymous poster hash: c9195...fd2

[Crobern]

Når en kvinne skiller seg, er det ofte fordi hun er lei av å være utro mot den samme mannen hele tiden

-Walter Winchell

Ville bare legge inn ett ordtak om utroskap og skilsmisse.

[AnonymBruker]

Uansett hvor mye du skjuler dine "hemmeligheter" så kan jeg love deg at han vil finne ut på en eller annen måte, og den dagen kommer nok fortere enn det du selv vil.

Like dumt som å tro at alle som doper seg blir tatt.

Anonymous poster hash: 16e2b...a1d

[dillyduzit]

Like dumt som å tro at alle som doper seg blir tatt.

Anonymous poster hash: 16e2b...a1d

Det å dope seg vs å være utro er to helt forskjellige ting.

[Gjest Bud]

"Utrolig mange menn der inne", på disse sjekkesidene for gifte altså.

Fin måte å rettferdiggjøre din egen dumskap...

[AnonymBruker]

Heh! Du og alle dere som er gift og puler på si: hva var det du egentlig lovde presten? Hva la du i sermonien, sånn egentlig? Hvorfor ville du ha familie og barn? Hvorfor ville du ha mann? Du tar jo ikke dette ansvaret som du har forplikta deg til og vil ende opp med å ødelegge hele dette prosjektet, så: har du dårlig selvinnsikt?

Hilsen singel og barnløs, men kan gjøre slike ting som du uten å skade verken meg selv eller andre. PS: jeg holder meg også unna gifte mannfolk.

Patetisk!

Anonymous poster hash: 28544...e36