Fortvilet....

[AnonymBruker]

Ble sammen med en mann for 5 år siden, jeg er nå 44 og han er 48....ingen felles barn....det ble til at jeg flytta til han med mine 2 jenter på nå 10 og 11 år og han har ei fra før på 10 år....dette har ikke gått smertefritt for å si det sånn.

Vi bygget oss hus for 3 år siden, vi begge sto på lånet...for ca 1 år siden ble det ganske turbulent imellom oss og vi splitta...han betalte meg ut for en sum på 200 000...huset står nå i dag på han.....tiden gjekk å vi begynte som smått å få kontakt igjen.

Jeg får nå se en annen side om hvordan han kan være å det skremmer meg.

Jeg må ikke komme her å komme her, som han stadig minner meg på, ikke kan jeg si imot han og tilbake får jeg en pekepinn på hvor ytterdøra er og at han sitter trygt med tak over hodet...har prøvd å si til han at hvis han skal fortsette med dette er han på god tur til å få meg ut den berømte ytterdøra...alt som jeg bruker av utstyr ihuset tilhører han og betalt for hans penger og dette påpeker han også når det blir diskusjon mellom oss....krangelen tar til når han blir irritert på meg, da sjekker han at jeg har vasket skikkelig, vannet pottplanter, tørka støv, vaska bilen, laget nok mat til alle, saumfarer kjøleskapet for å se om utgått dato på mat,hvor er ditt og hvor er datt osv.osv... ja han leter etter noe hele tiden som han kan kritisere meg med...mangler bare pisken.....aldri at han viser foran venner og fam så ingen vil overhodet tro meg om jeg hadde sagt det til noen...heller ikke er jeg ute etter å sladre for sympati og sverte han men jeg vet når den dagen kommer vil jeg bli den store stygge ulven....jeg tåler kritikk men en hel dag og opptil 2 dager med at han går i fotspora mine tærer veldig, blir kjempesliten og føler vel egentlig at dette nytter ikke mere uansett hva jeg prøver...dette hender opptil flere ganger pr mnd....kjenner i dette nuet at jeg er deprimert, har slitt med det siden ungdommen og dette vet han....

Noen dager er han snill som et lam, men har det alltid i bakhodet at jeg ikke må trå feil for å trigge han....er kommet så langt at jeg bynner å få ei gi faen holdning til samme hva han sier og dette er egentlig ikke meg men blokkerer så jeg ikke ramler i den berømte kjellern.

Han skal høre alt og hvem jeg prater med i tlf,enda han har ingen grunn til å mistenke meg på noen måte og det vet han, men han kaller dette ærlighet og om jeg ikke sier noe så er jeg ikke ærlig ovenfor han ifølge han...jentene kan heller ikke være med på all aktivitet som håndball og fotball pga slittasje på bil og dieselutgifter....dette får jeg høre opp til flere ganger om dag når han er hjemme fra jobb.

Ved hjemkomst fra jobb er det ofte at han tar en runde omkring i huset å ser over hva som er gjort....selv når han er på jobb ringer han opptil flere ganger, alt fra 4 til 8 ganger....og enda en gang har han ingen grunn til å sjekke meg sånn...Ja jeg slapper av når han er på jobb men da får jeg stemplet som lat noe som jeg slettes ikke er.

Jentene mine vokser og klær må til, handler jeg,må jeg også handle til hans datter for ellers blir det ramaskrik...og handler jeg ikke til henne så blir jeg satt opp mot veggen. Exen har fullt jerngrep om han når det kommer til dattra, gjør han ikke som hun vil så trues det med han ikke får se henne,tro det el ei:/

Dette påvirker jo også oss, men det nekter han på såklart...jeg kan heller ikke sette dattra hans på plass for da er han straks på plass for å forsvare henne, dette prøver jeg for å få en jevnflyt på alle tre jentene da de er sammen annenhver helg...jeg har prøvd å si til han at jeg vil henne ikke vondt i det heletatt men grenser skulle være på sin plass lik som at mine to har grenser, men neida!!!!

For å si det sånn er hun egenrådig og kjefter som en voksen og det er nå blitt så mye konflikter mellom dattra hans og mor at ikke beherker henne mer...OG HUN ER BARE 10 ÅR!!!!...ergo hun skal flytte hit noe som jeg gruer meg veldig til...

Noen her med erfaring??

Anonymous poster hash: e9eac...0bb

Anonymous poster hash: e9eac...0bb

[AnonymBruker]

Hjelp, kom deg vekk. Hva har du igjen for dette forholdet egentlig?

Anonymous poster hash: 30d10...831

[t0nje]

Ingen erfaringsrapport fra meg, men jeg er ganske sikker på at du burde komme deg ut av det forholdet fortest mulig. Både for din egen del men også dine to unge døttre - ingen mennesker fortjener å bli behandlet så dårlig som du beskriver. Håper du finner ut av det!

[AnonymBruker]

den erfaringen jeg har er fra min samboer og hans barn. samboeren min går ikke i sømmene og sjekker hva jeg gjør i huset, krever ikke å vite hvem jeg prater med, truer meg aldri med å kaste meg ut! (jeg eier halve huset og har det jeg mener er en selvfølge, samboerkontrakt!) hans to barn krever sitt fra oss begge men mine regler gjelder og jeg har mitt å si selv om han har siste ordet. han kjøper roser til meg flere ganger i måneden uten grunn. er aldri sent ut om han er ute en kveld og har aldri tatt han i å lyve.(vi har vært sammen i 6 år)

så det jeg kan si deg ut ifra min erfaring er at du ikke er i et bra forhold og at du og barna dine kommer til å få det mye bedre uten denne mannen!

nå har du oppgitt mange grunner til å gå ifra han, spør deg selv om grunnen til å være sammen med han veier opp?

Anonymous poster hash: f7fe2...666

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med han?

Virker ikke som noe hyggelig forhold overhodet. Tenk på døtrene dine også, de merker nok at du ikke har det bra og vil bare det beste for deg. Dette er ikke det beste for deg eller dem.

Anonymous poster hash: 55986...2c8

[GammelKaktus]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du har rotet deg opp i denne fyren igjen?

Og når du har gått fra han en gang klarer du det fint en gang til, du må tenke på ungene dine.

[Gjest Charma]

Enig!!

Hjelp, kom deg vekk. Hva har du igjen for dette forholdet egentlig?

Anonymous poster hash: 30d10...831

[Gjest BettyBoop]

Ts hvorfor lage en tråd hvor du spør hvq du bør gjøre når d3t er så opplagt at du selvsagt dumper fyren?

[Gjest Blomsterert]

Her er alt feil. Tror du bør redde deg selv og ikke minst døtrene dine ut av dette.

Du skjønner det??

[Medusa13]

Exen har fullt jerngrep om han når det kommer til dattra, gjør han ikke som hun vil så trues det med han ikke får se henne,tro det el ei:/

Dette påvirker jo også oss, men det nekter han på såklart...jeg kan heller ikke sette dattra hans på plass for da er han straks på plass for å forsvare henne, dette prøver jeg for å få en jevnflyt på alle tre jentene da de er sammen annenhver helg...jeg har prøvd å si til han at jeg vil henne ikke vondt i det heletatt men grenser skulle være på sin plass lik som at mine to har grenser, men neida!!!!

For å si det sånn er hun egenrådig og kjefter som en voksen og det er nå blitt så mye konflikter mellom dattra hans og mor at ikke beherker henne mer...OG HUN ER BARE 10 ÅR!!!!...ergo hun skal flytte hit noe som jeg gruer meg veldig til...

Noen her med erfaring??

Anonymous poster hash: e9eac...0bb

Anonymous poster hash: e9eac...0bb

Jeg skjønner jævli godt at eksen har et jerngrep om ham når det kommer til datteren. Han høres jo spik, spenna sprø ut og det er rart at hun overhodet tør å slippe ungen i nærheten av ham uten tilsyn. Jeg tror ikke det er noen fare for at hun flytter inn hos dere. Ellers vil jeg si stakkars unge. Ikke rart at hun er utagerende under slike forhold.

Og til deg: Du er voksen, 44 år. Hvordan kan du la deg selv leve slik du gjør nå, og enda verre dra barna dine inn i en slik drittsekk. Skam deg, kom deg vekk.

[Gjest Elseby13]

Hva du gjør med ditt liv er meg revnende likegyldig. Men at du drar inn to små jenter på dette tullet gang på gang, det er forkastelig! Ta deg sammen og kvitt deg med mannen, for jentenes skyld!

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de andre her. Du kan være i så dårlig forhold du bare vill for deg selv. Men du har to barn å ta deg av! Du har valgt å sette disse til verden! Du må da også passe på at de får en trygg oppvekst, og det får de da ikke i et sånt hjem.

Døtrene dine vil jo lære at damer bare skal oppføre seg som slaver for menn, og dette vill de da se etter når de begynner å komme ut i forhold.

Anonymous poster hash: d89c9...826

[zingeling]

Ble sammen med en mann for 5 år siden, jeg er nå 44 og han er 48....ingen felles barn....det ble til at jeg flytta til han med mine 2 jenter på nå 10 og 11 år og han har ei fra før på 10 år....dette har ikke gått smertefritt for å si det sånn.

Vi bygget oss hus for 3 år siden, vi begge sto på lånet...for ca 1 år siden ble det ganske turbulent imellom oss og vi splitta...han betalte meg ut for en sum på 200 000...huset står nå i dag på han.....tiden gjekk å vi begynte som smått å få kontakt igjen.

Jeg får nå se en annen side om hvordan han kan være å det skremmer meg.

Jeg må ikke komme her å komme her, som han stadig minner meg på, ikke kan jeg si imot han og tilbake får jeg en pekepinn på hvor ytterdøra er og at han sitter trygt med tak over hodet...har prøvd å si til han at hvis han skal fortsette med dette er han på god tur til å få meg ut den berømte ytterdøra...alt som jeg bruker av utstyr ihuset tilhører han og betalt for hans penger og dette påpeker han også når det blir diskusjon mellom oss....krangelen tar til når han blir irritert på meg, da sjekker han at jeg har vasket skikkelig, vannet pottplanter, tørka støv, vaska bilen, laget nok mat til alle, saumfarer kjøleskapet for å se om utgått dato på mat,hvor er ditt og hvor er datt osv.osv... ja han leter etter noe hele tiden som han kan kritisere meg med...mangler bare pisken.....aldri at han viser foran venner og fam så ingen vil overhodet tro meg om jeg hadde sagt det til noen...heller ikke er jeg ute etter å sladre for sympati og sverte han men jeg vet når den dagen kommer vil jeg bli den store stygge ulven....jeg tåler kritikk men en hel dag og opptil 2 dager med at han går i fotspora mine tærer veldig, blir kjempesliten og føler vel egentlig at dette nytter ikke mere uansett hva jeg prøver...dette hender opptil flere ganger pr mnd....kjenner i dette nuet at jeg er deprimert, har slitt med det siden ungdommen og dette vet han....

Noen dager er han snill som et lam, men har det alltid i bakhodet at jeg ikke må trå feil for å trigge han....er kommet så langt at jeg bynner å få ei gi faen holdning til samme hva han sier og dette er egentlig ikke meg men blokkerer så jeg ikke ramler i den berømte kjellern.

Han skal høre alt og hvem jeg prater med i tlf,enda han har ingen grunn til å mistenke meg på noen måte og det vet han, men han kaller dette ærlighet og om jeg ikke sier noe så er jeg ikke ærlig ovenfor han ifølge han...jentene kan heller ikke være med på all aktivitet som håndball og fotball pga slittasje på bil og dieselutgifter....dette får jeg høre opp til flere ganger om dag når han er hjemme fra jobb.

Ved hjemkomst fra jobb er det ofte at han tar en runde omkring i huset å ser over hva som er gjort....selv når han er på jobb ringer han opptil flere ganger, alt fra 4 til 8 ganger....og enda en gang har han ingen grunn til å sjekke meg sånn...Ja jeg slapper av når han er på jobb men da får jeg stemplet som lat noe som jeg slettes ikke er.

Jentene mine vokser og klær må til, handler jeg,må jeg også handle til hans datter for ellers blir det ramaskrik...og handler jeg ikke til henne så blir jeg satt opp mot veggen. Exen har fullt jerngrep om han når det kommer til dattra, gjør han ikke som hun vil så trues det med han ikke får se henne,tro det el ei:/

Dette påvirker jo også oss, men det nekter han på såklart...jeg kan heller ikke sette dattra hans på plass for da er han straks på plass for å forsvare henne, dette prøver jeg for å få en jevnflyt på alle tre jentene da de er sammen annenhver helg...jeg har prøvd å si til han at jeg vil henne ikke vondt i det heletatt men grenser skulle være på sin plass lik som at mine to har grenser, men neida!!!!

For å si det sånn er hun egenrådig og kjefter som en voksen og det er nå blitt så mye konflikter mellom dattra hans og mor at ikke beherker henne mer...OG HUN ER BARE 10 ÅR!!!!...ergo hun skal flytte hit noe som jeg gruer meg veldig til...

Noen her med erfaring??

Anonymous poster hash: e9eac...0bb

Anonymous poster hash: e9eac...0bb

At du gidder. Ta kontroll over ditt eget liv og klar deg selv.Da gjør du deg selv og dine egne barn en tjeneste. Det vil da selvfølgelig være både opprivende og energikrevevende for deg og dine,men vil du virkelig ha det sånn fremover? Tror du virkelig at han kommer til å endre seg.

[Edvarda]

Som flere sier, hvordan får du deg til å utsette ungene dine for dette?

Du skjønner at du gir dem en veldig unormal forestilling om hvordan et samliv skal være?