Sint mann!

[Gjest Chrizzy]

Hei! Min samboer er så utrolig hissig.

[Gjest MrsL]

Terapi.........nå

[Quinden]

Hva tror du den oppførselen kan gjøre med sønnen din?? Det vil utvikle seg til en redd stakkar, uten selvtillit, helt unormalt spør du meg. Han må søke hjelp snarest, før dere går helt til grunne...

[Ingeborg]

Ikke en enkel situasjon. Du får spørre deg selv om det er verd å ha det sånn som du har det, med en mann som er truende og sint. Hva gjør det med deg? Og vil du ha det best med eller uten ham? Helt uakseptabelt å snakke sånn om å skade sønnen din, mener i hvert fall jeg.

Enig med MissG om at terapi for ham - eller parterapi - ville være en god ting dersom han går med på det. Ellers får du vurdere om du skal bli i forholdet eller ikke. Tenk på hva som er best for sønnen din!

[Catzy]

Så en reportasje i går på TV2 (tror jeg) om menn i terapi for sinnemestring. Det bør du sjekke opp. Kanskje han kan skjønne at dette ikke er en god situasjon for noen av dere, og at han bør gjøre noe.

http://www.mannsforskning.no/sem035.php3

Her er link til REFORM: Ressurssenter for menn:

http://www.reform.no

Catzy

[Gjest Chrizzy]

Ikke en enkel situasjon. Du får spørre deg selv om det er verd å ha det sånn som du har det, med en mann som er truende og sint. Hva gjør det med deg? Og vil du ha det best med eller uten ham? Helt uakseptabelt å snakke sånn om å skade sønnen din, mener i hvert fall jeg.

Enig med MissG om at terapi for ham - eller parterapi - ville være en god ting dersom han går med på det. Ellers får du vurdere om du skal bli i forholdet eller ikke. Tenk på hva som er best for sønnen din!

Sønnen er jo veldi glad i han, han er snill til vanlig, herjer m han osv. Har sagt fra at dette ikke går, har ikke reagert like sterk når det sinnet har vært rettet mot meg, men ser jo at det er noe han har et problem med. Ikke at jeg er problemet...................

[diddi]

Kom dere vekk fra ham.

Sønnen din vil alltid kunne møte menn som herjer og leker med barn. Det er ingen grunn til å holde på en som holder på slik.

Hvorfor gå i parterapi og jobbe for å holde på noe som bare vil knekke deg og barnet ditt i lengden? Kanskje blir du gravid og det blir "umulig" å komme seg vekk. Nei, pakk kofferten!!!

[Gjest Chrizzy]

Kom dere vekk fra ham.  

Sønnen din vil alltid kunne møte menn som herjer og leker med barn. Det er ingen grunn til å holde på en som holder på slik.

Hvorfor gå i parterapi og jobbe for å holde på noe som bare vil knekke deg og barnet ditt i lengden? Kanskje blir du gravid og det blir "umulig" å komme seg vekk. Nei, pakk kofferten!!!

Kanskje de? Han sier at han er like usikker som meg, fordi jeg får han så sint. Han har lyst å pakke sakerne å dra han å, da blir jeg alltid redd. Kanskje jeg blir alene? Kanskje jeg kaster bort noe som er bra istedenfor å sette foten ned å se om dette kan forandre seg?

[:-) anna]

Hallo. Slik oppførsel kan du ikke tolerere. Om han blir så sint at han snakker om å være voldelig mot et barn, foran barnet så blir han rett og slett FOR sint. Hvordan skal et barn greie å skille hva han mener og hva han ikke mener. Om han ikke mener det så får han la være å si det eller gå ut om han mister så helt kontrollen. At han ikke faktisk slår er jo for så vidt bra. Men at han blir så sint at dere har grunn til å være redd for hvordan han kommer til å reagere, er faktisk ILLE. Han burde kommet krypende og skammet seg til døde for å si noe slikt til barnet ditt.

Og for at en femåring knuste ei flaske?!!! Nei, dette kan du faktisk ikke akseptere at barna dine blir utsatt for. Og det er ikke du som er problemet her. Hallo!!! Når han får en så ekstrem overreaksjon på en ting som at et barn ved et uhell knuser ei flaske så er det eneste du gjør feil å akseptere hans verdensbilde. Jeg garanterer deg at denne mannen har hatt et problematisk temperament leeenge før du traff ham. At han prøver å legge et delansvar over på deg gjør bare det hele verre.

Jeg har temperament selv, og det har Annamannen absolutt også. Men dette du snakker om er faktisk langt utenfor det som kan kalles normalt.

Jeg synes du skal snakke med ham om dette "i fredstid" og forklare at du ikke aksepterer at han sier slikt til barna. Han får finne en måte å håndtere det på. Om det så betyr at han må sitte alene på et rom til det går over. Å ta ut sinnet sitt verbalt på små barn er ikke akseptabelt.

[diddi]

Se om det kan forandre seg?????

Hvor lenge skal du vente? Til barna dine er 10? 15?

Han har selv sådd tvil om forholdet. Du vet vel innerst inne at du fortjener noe bedre??? Jeg beundrer en venninn som gjorde det slutt med x-en fordi hun mente at hun kunne finne en bedre, noe hun også gjorde. Men forholdet med x-en var helt ok. Hun mente bare at det ikke var bra nok. Slik bør vi kunne gjøre alle sammen. Kun når det er felles barn i bildet så bør man kjempe litt etter min mening.

Men en som skremmer mine barn???? BYE BYE.

[Gjest Chrizzy]

Se om det kan forandre seg?????

Hvor lenge skal du vente? Til barna dine er 10? 15?

Han har selv sådd tvil om forholdet. Du vet vel innerst inne at du fortjener noe bedre??? Jeg beundrer en venninn som gjorde det slutt med x-en fordi hun mente at hun kunne finne en bedre, noe hun også gjorde. Men forholdet med x-en var helt ok. Hun mente bare at det ikke var bra nok. Slik bør vi kunne gjøre alle sammen. Kun når det er felles barn i bildet så bør man kjempe litt etter min mening.

Men en som skremmer mine barn???? BYE BYE.

Det jeg tenker mest på nå etter dette er hvilken rolle modell jeg har valgt til de. sannsynlig at de vil snakke på samme måte til sine kjærester og barn? En dag når vi gikk m ungene sa han - Hold kjæft ellers sparke æ dæ i ræva! Jeg hadde bablet noe surt om at han kunne fortelle de at de måtte se seg om før de sprang over gaten. Var jo ikke hans ansvar, å de var jo ingen grunn til at jeg skulle være sur, dårlig dag! Men synes bare de e så teit å bruke ordene sånn....

[:-) anna]

Kjære snille deg.

Jeg tror du vet godt hvem som har rett og hvem som har feil her. Og som du ser er vi alle enige med deg.

Stol på deg selv. Følg magefølelsen din!!!!

Om det betyr at du går, eller at han skjerper seg, må du finne ut selv.

Men sett en grense!!

Dette er et dårligere liv enn du og barna dine fortjener.

Ønsker deg alt godt.

[Gjest Chrizzy]

Takk Er glad for at jeg skrev om det her, får ikke så dårlig samv. ovenfor han heller. Tør egentlig ikke prate med noen om det, føler meg litt dum og tafatt. Vet jo at det ikke er rett, men når man ikke prater med noen om sånne her ting så er det lett og tvile på seg selv...., i alle fall for meg. Dette MÅ det bli slutt på! Har pratet med han om det nå, at det er alvorlig, skulle virkelig ønske at jeg fikk en skikkelig respons, at han sier at han innser det å at det er galt av han, uansett om han selv mener at han har grunn til å bli sint eller frustrert. Har eksamen som varer i mange dager i morgen, orker ikke store greier akkurat nå, men jeg har jo bein i nesa å vet hva jeg vil, og hva jeg ikke vil ha i dette tilfellet. Takk igjen alle som har svart Men de er flott med flere svar... Klem

[Gjest Madam Felle]

:o Og hvorfor er du sammen med denne mannen? Beklager, men jeg hadde ikke giddet å bruke tid på terapi en gang, men pelmet hele gubben på dør.

[LilleSol]

Så en reportasje i går på TV2 (tror jeg) om menn i terapi for sinnemestring. Det bør du sjekke opp. Kanskje han kan skjønne at dette ikke er en god situasjon for noen av dere, og at han bør gjøre noe.

http://www.mannsforskning.no/sem035.php3

Her er link til REFORM: Ressurssenter for menn:

http://www.reform.no

Catzy

Dette programmet så jeg også. Virket bra.

Har selv fått hjelp til å roe temperamentet, og det har hjulpet mye.

Kanskje du må fortelle han at du syntes det er vanskelig med temperamentet hans, og vise til et sinnmestringskurs?

evnt kan du jo vise ham denne tråden.

[Gjest Anonymous]

Er ikke det å få en fik, vold..?? :o

[Gjest Chrizzy]

Jo de e vel de. Det har ikke skjedd ofte, men jeg har begynt å bli reddere, fordi terskelen har virket lavere. Han er ikke noe typisk banke dame person, men han klarer ikke å kontrollere seg når han blir sint. Tror kanskje for dårlig om meg selv, han sier det er min måte å være på som får han gal. At det aldrig er noen før meg som har fått han så sint. Jeg synes selv at jeg sliter m å bli tatt alvorlig, å må "jamre" for å få han til å høre på meg. Han har sagt at han ikke synes jeg oppfører meg slik at jeg fortjener respekt til tider. Om jeg gråter fordi noe frustrerer meg (når det gjelder saker han synes er bare tull), sier han at jeg er et stakkars offer. Har begynt å bli forbannet, ikke lei meg, det hjelper. Ser ikke på meg selv som noe typisk offer, men jeg har jo mine ting jeg må forbedre meg på jeg å.... Jeg synes dette er veldig vanskelig, for uten det sinnet så er det MYE som er bra. Sliter kanskje med å få satt meg i respekt?

[Fakse]

Jeg vet at han ikke ville gjort ungen noe.. (snip)

Åpne øynene dine og se! Han skalder allerede både deg og barnet ditt. Kanskje ikke fysisk, men i høyeste grad psykisk. Du er voksen, du har ansvar for at barnet ditt skal slippe å få sin barndom ødelagt av å være redd sin far. Du sier at du opplever han som skremmende, hvordan tror du da han virker på et barn? Vær så snill, du MÅ ta tak i situasjonen nå, ikke vente og se litt til og litt til helt til en barndom er ødelagt.

[Gjest Chrizzy]

Han er ikke faren hans. Ikke at de er viktig! Han har sagt at han skal snakke m gutten å forlkare at han aldri vil gjøre han noe, vi er blitt enige om at han skal gå på et rom for seg selv når han blir så sint. Har sagt til han at han sikkert vil være stolt av seg selv, å få det mye bedre sjøl om han klarer å kontrollere sinnet sitt. Har et lite håp om at dette går ann å gjøre noe med, MEN om dette skjer igjen, hva gjør jeg da, hva må jeg gjøre da? Pakke sakerne, si opp leiligheten, det vil nok bli forferdelig. :-( Men hvor mange sjangser gir man. Er det rett å true m å gjøre det slutt. Blir forbannet på den faren hans som ga han juling når han var liten, han hadde sikkert ikke hatt disse problemene om ikke det var for de! :evil:

[Gjest Madam Felle]

Han er ikke noe typisk banke dame person' date=' men han klarer ikke å kontrollere seg når han blir sint. Tror kanskje for dårlig om meg selv, han sier det er min måte å være på som får han gal. At det aldrig er noen før meg som har fått han så sint. [/quote']

Dårlig unnskyldnig fra hans side, og dermed prøver han å frita seg selv for skyld. Det er helt og holdent hans skyld at han blir så sint, for tro det elelr ei, men han kontrollerer det. Han bestemmer at han får lov til å bli så sint, og du aksepterer det så lenge du IKKE gjør noe med det.

Neste gang han blri sint så gå ut av rommet. For hver gang han hever stemmen forlater du rommet. Så kommer du tilbake etter en liten stund, og er han fortsatt sint snur du ryggen til og går der i fra. Si at du ikke er interessert i å snakke når han er sint. Kommer han etter deg, så lås deg inn på et rom, eller forlat huset. La han ikke få fortsette.

Til slutt gidder han ikke bli så sint, for han får ikke den reaksjonen han ønsker. Til nå har du blitt hans lille hakkekylling for alt som går gale. Samtidig så prøver han å legge skylden over på deg, men la han ikke få ofrtsette med det.