Kan man egentlig stole på menn?

[AnonymBruker]

Jeg er ei nysingel dame på snart 40 år og dette er hva jeg har opplevd fra mine mannlige venner de to åra jeg har vært singel:

Mann nr 1: Kreftsyk kone og ett barn: sendte meg sms og lurte på om jeg kunne ha litt sex i all hemmelighet med han

Mann nr 2: Kone og to barn: ba meg ut på date og sa han elsket meg (!!!) (jeg trudde det var en vanlig lunsj mellom to kolleger)

Mann nr 3: Samboer: sender meg sms og PM FB og prater dritt om henne, hvor "dum" hun er og hvor overvektig hun har blitt. Jeg er penere og klokere, i følge han.

Mann nr 4: Samboer og tre barn: Poker meg på FB, forteller meg om sin "dumme" samboer og lurer på om jeg kanskje vil finne på noe sammen med han. Jeg er mer spennede, sier han.

Mann nr 5: 6 barn og samboer: sier han skal flytte fra henne for jeg er drømmekvinnen, om jeg vil ha han da. For jeg er drømmekvinnen.

Mann nr 6: Kone, ingen barn: Vil heller tilbringe tid sammen med meg, for hun er så "dum".

Alle disse mannfolka er 40+ og veldig forskjellige, i utgangspunktet. De er også venner av meg (trudde jeg) andre mer periefer mannfolk når ikke så tett innpå meg, så de får jeg aviset før de rekker å åpne kjeften.

Selvsagt aviser jeg: - dette var jo trist, jeg vil nok være singel, men jeg kan høre på deg.

Jeg vet ikke riktig hva det er som foregår her, og samme kan det være, jeg aner ikke om jeg er mer spennede og vakker enn andre, og det er ikke viktig. For det som er det store problemet mitt er at jeg begynner å få et veldig dårlig tro på mannfolk og får mindre og mindre lyst til å etablere et forhold til arten. Jeg blir mer og mer aggresiv mot de også, og begynner seriøst å lurer på om jeg skal skifte legning helt (er bifil). For alvorlg talt, liksom???!!!

Så menn på KG, hva er dette? Er dere slik alle sammen?

Anonymous poster hash: cd1d1...431

[AnonymBruker]

Menn ser nok på kvinner som bare noe å putte pikken sin i ja. Med mindre de er homofile.

Anonymous poster hash: 204ea...37e

[AnonymBruker]

Nei, vi er ikke slik alle sammen. Jeg har alltid vært trofast og har ingen tanker om slutte med det. Andelen som er utro er ganske nøyaktig like stor blant kvinner og blant menn, det må du gjerne lese deg opp på selv. Sier ikke det for å hakke på kvinner, jeg bare mener at det å en gang for alle gå over til kvinner ikke gjør sjansen for utroskap og svik mindre. Skremmende mange er utro, men det gjelder begge kjønn i omtrent like stor grad, og det finnes nok av trofaste menn. Jeg er trofast, og meg bekjent gjelder det også de aller fleste kameratene mine. Har ikke noe incentiv for å lyve om det når jeg er anonym på et nettforum, akkurat.

Anonymous poster hash: 44831...8ec

[Viventium]

Ja du kan stole på menn. men det det er med menn som med kvinner, Råtne epler er det overalt desverre..

For meg er spørsmålet motsatt.. (Får riktignok ikke drøssehvis med meldinger fra gifte kvinner) men har fått meldinger av kvinner i forhold før

Endret 4. april 2014 av Viventium

[AnonymBruker]

Dumt spørsmål, gidder ikke engang å lese innledningen.
Fins mange dumme menn og kvinner (ikke minst), men alle er forskjellige. Jeg er 100% ærlig (er kvinne), så klart er jeg ikke den eneste i verden.

ALLE ER FORSKJELLIGE

Anonymous poster hash: dcbe1...978

[Gjest Ironically me]

Du verden, for noen typer...

Setter nesten min ex i skyggen, da hun kom med noen saftige tilbud til noen i min nære familie.

Ikke greit i utgangspunktet, men dette skjedde i begravelsen til faren min.

En god venninne av meg får massevis med flåsete tilbud fra menn. Det er vel noen som er mer "magnetisk" enn andre?

[AnonymBruker]

Dumt spørsmål, gidder ikke engang å lese innledningen.

Fins mange dumme menn og kvinner (ikke minst), men alle er forskjellige. Jeg er 100% ærlig (er kvinne), så klart er jeg ikke den eneste i verden.

ALLE ER FORSKJELLIGE

Anonymous poster hash: dcbe1...978

TS

Jeg anbefaler deg å lese innledningen, da ser ut at spørsmålet mitt er ganske så relevant, om man tar i betraktning mine opplevelser de siste 2 åra.

Jeg kan omformulere meg: hvordan skiller jeg ut akkurat den mannen som kan stoles på fra de andre, som man ikke kan stole på?

Klarer du å svare på det?

Anonymous poster hash: cd1d1...431

[AnonymBruker]

Jeg kan omformulere meg: hvordan skiller jeg ut akkurat den mannen som kan stoles på fra de andre, som man ikke kan stole på?

Klarer du å svare på det?

Anonymous poster hash: cd1d1...431

Nå var det ikke jeg som skrev innlegget du besvarte, jeg skrev det hakket mer moderate innlegget over, og vil stille deg følgende spørsmål: Hvis du da i stedet går over til kun kvinner, hvordan skiller du ut den kvinnen som kan stoles på fra de andre, de som ikke kan stoles på? Andelen som går bak ryggen på deg og er utro er omtrent akkurat den samme. Forrige tall jeg leste viste at kvinner var såvidt verst, gangen før det var menn hakket verre, men det er stort sett klin likt.

Nå er ikke "Kvinner er også utro" noe selvstendig argument for at menn kan stoles på, det innser jeg, men med mindre alternativet er å leve i sølibat må man nesten bare innse at man løper en risiko og forsøke så godt man kan å sile ut idioter. Da må man være forbanna kritisk til hvem man involverer seg med, selv om det innebærer en risiko for at man til slutt sitter igjen uten noen. Det gjør i hvert fall jeg, en heterofil mann. Jeg henger ikke over min partner og kontrollerer, men jeg har en iboende skepsis til folks evne til å være trofaste. Fordi jeg har blitt bedratt tidligere. Jeg bare tror ikke det er kjønnsavhengig, for all statistikk viser at det ikke er tilfelle.

Anonymous poster hash: 44831...8ec

[Gjest Kvinneline]

Tenker at du har hatt uflaks med og finne deg venner.

[AnonymBruker]

Nå var det ikke jeg som skrev innlegget du besvarte, jeg skrev det hakket mer moderate innlegget over, og vil stille deg følgende spørsmål: Hvis du da i stedet går over til kun kvinner, hvordan skiller du ut den kvinnen som kan stoles på fra de andre, de som ikke kan stoles på? Andelen som går bak ryggen på deg og er utro er omtrent akkurat den samme. Forrige tall jeg leste viste at kvinner var såvidt verst, gangen før det var menn hakket verre, men det er stort sett klin likt.

Nå er ikke "Kvinner er også utro" noe selvstendig argument for at menn kan stoles på, det innser jeg, men med mindre alternativet er å leve i sølibat må man nesten bare innse at man løper en risiko og forsøke så godt man kan å sile ut idioter. Da må man være forbanna kritisk til hvem man involverer seg med, selv om det innebærer en risiko for at man til slutt sitter igjen uten noen. Det gjør i hvert fall jeg, en heterofil mann. Jeg henger ikke over min partner og kontrollerer, men jeg har en iboende skepsis til folks evne til å være trofaste. Fordi jeg har blitt bedratt tidligere. Jeg bare tror ikke det er kjønnsavhengig, for all statistikk viser at det ikke er tilfelle.

Anonymous poster hash: 44831...8ec

Takk for svar.

TS

Joda, det er sikkert ikke bedre på andre siden, men jeg forstår kvinner bedre, og håper og trur jeg klarer å sile bedre, men som dere sier, statestikken sier at kvinner er minst like ille.

Det jeg sitter igjen med nå er en forferdelig skepsis til å etablere et forhold, når jeg opplever dette, og kan ikke begripe hvordan jeg noensinne skulle kunne stole på noen som helst. Jeg blir veldig sint av dette også, så jeg er redd jeg kommer til å skyve fra meg den "snille" mannen. Jeg beklager spørsmålsstillinga mi.

Nå holder jeg meg langt unna begge kjønn og er bare sint, egentlig.

Og for å føye til, slik at bildet blir mer realistisk, eksen min synes ikke jeg er det minste fin og at jeg er skikkelig håpløs å leve med. Da blir men som kommer med fagre ord enda mer irriterende egentlig, for jeg tenker: - se meg da, for den jeg er! Både mine gode og dårlige sider.

Sukk!

Anonymous poster hash: cd1d1...431

[AnonymBruker]

Jeg er ei nysingel dame på snart 40 år og dette er hva jeg har opplevd fra mine mannlige venner de to åra jeg har vært singel:

Mann nr 1: Kreftsyk kone og ett barn: sendte meg sms og lurte på om jeg kunne ha litt sex i all hemmelighet med han

Mann nr 2: Kone og to barn: ba meg ut på date og sa han elsket meg (!!!) (jeg trudde det var en vanlig lunsj mellom to kolleger)

Mann nr 3: Samboer: sender meg sms og PM FB og prater dritt om henne, hvor "dum" hun er og hvor overvektig hun har blitt. Jeg er penere og klokere, i følge han.

Mann nr 4: Samboer og tre barn: Poker meg på FB, forteller meg om sin "dumme" samboer og lurer på om jeg kanskje vil finne på noe sammen med han. Jeg er mer spennede, sier han.

Mann nr 5: 6 barn og samboer: sier han skal flytte fra henne for jeg er drømmekvinnen, om jeg vil ha han da. For jeg er drømmekvinnen.

Mann nr 6: Kone, ingen barn: Vil heller tilbringe tid sammen med meg, for hun er så "dum".

Alle disse mannfolka er 40+ og veldig forskjellige, i utgangspunktet. De er også venner av meg (trudde jeg) andre mer periefer mannfolk når ikke så tett innpå meg, så de får jeg aviset før de rekker å åpne kjeften.

Selvsagt aviser jeg: - dette var jo trist, jeg vil nok være singel, men jeg kan høre på deg.

Jeg vet ikke riktig hva det er som foregår her, og samme kan det være, jeg aner ikke om jeg er mer spennede og vakker enn andre, og det er ikke viktig. For det som er det store problemet mitt er at jeg begynner å få et veldig dårlig tro på mannfolk og får mindre og mindre lyst til å etablere et forhold til arten. Jeg blir mer og mer aggresiv mot de også, og begynner seriøst å lurer på om jeg skal skifte legning helt (er bifil). For alvorlg talt, liksom???!!!

Så menn på KG, hva er dette? Er dere slik alle sammen?

Anonymous poster hash: cd1d1...431

Nei, men jeg kan jo si at selskapet forteller mye om personen. Ingen av mine venner holder på slik. Ingen jeg kjenner har venner som holder på slik, og om de gjorde det ville de ikke lenger vært mine venner.

Du kan ta det som en fornærmelse eller som et råd. Helt opp til deg.

Anonymous poster hash: 6d7c6...87c

[Gjest alegria]

Det finnes mange sleipe kvinner også, som lyver mye. Det faktum at enkelte menn velger å opptre seg dårlig, burde ikke danne en stereotyp av at "alle menn er utro drittsekker".

Endret 4. april 2014 av alegria

[AnonymBruker]

Nei, men jeg kan jo si at selskapet forteller mye om personen. Ingen av mine venner holder på slik. Ingen jeg kjenner har venner som holder på slik, og om de gjorde det ville de ikke lenger vært mine venner.

Du kan ta det som en fornærmelse eller som et råd. Helt opp til deg.

Anonymous poster hash: 6d7c6...87c

TS

Jeg forsto at denne kom.

Jada, jeg tar det personlig og jeg føler meg til tider som ei hore. Hvorfor blir jeg behandlet slik liksom?

Bra for deg da, at du unngår dette, men det hjelper ikke meg. Håper du føler deg bedre nå, siden du har lest hva jeg har skrevet om hvordan jeg har det.

Har du noe forslag til meg, hva jeg kan gjøre? Gjemme meg under en stein? Slutte å vaske meg? Slutte å være hyggelig? Slutte å smile? Hva gjør du?

Kanskje gjøre som deg? Antyde at folk er dårligere enn meg? Det fikk meg ikke til å se positivt på deg iallefall

Anonymous poster hash: cd1d1...431

[AnonymBruker]

At dine erfaringen tilsier dette, kan jo være på din kappe også. At du faller for feil typer, at dere to ikke kommuniserer godt.

For min erfaring er mann nr 1: Perfekt (14 år og pågår ennå).

Altså, jeg mener ikke selvskryt. Jeg mener at et parforhold er litt arbeid med, krever at man viser tillit og stoler på hvandre, krever jobb og kommunikasjon. Hva slags personligheter man lett omgir seg med kan også bety noe. Kanskje noen med dårligere selvtillit slår seg til ro med menn som de må venne seg litt til, og som ender opp med å såre, i stedet for å finne den mannen de triives totalt med og føler seg likeverdige med fra første stund?

Bare teorier og generaliseringer, men tittelen din er utrolig generaliserende også. Ja, mange menn er til å stole på. Mange menn er lojale og omtenksomme.

Håper du får oppleve det samme!

Anonymous poster hash: 53b01...fe1

[makkapakka]

Jeg stoler mer på menn enn damer som venner..

Jeg har veldig vanskelig for å stole på menn da jeg har også lignende episoder som TS beskriver..+ jeg har hatt en drøss med kollegaer som har forsynt seg på øverste hylle i jobbsammenheng.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

TS

Joda, det er sikkert ikke bedre på andre siden, men jeg forstår kvinner bedre, og håper og trur jeg klarer å sile bedre, men som dere sier, statestikken sier at kvinner er minst like ille.

Det jeg sitter igjen med nå er en forferdelig skepsis til å etablere et forhold, når jeg opplever dette, og kan ikke begripe hvordan jeg noensinne skulle kunne stole på noen som helst. Jeg blir veldig sint av dette også, så jeg er redd jeg kommer til å skyve fra meg den "snille" mannen. Jeg beklager spørsmålsstillinga mi.

Nå holder jeg meg langt unna begge kjønn og er bare sint, egentlig.

Og for å føye til, slik at bildet blir mer realistisk, eksen min synes ikke jeg er det minste fin og at jeg er skikkelig håpløs å leve med. Da blir men som kommer med fagre ord enda mer irriterende egentlig, for jeg tenker: - se meg da, for den jeg er! Både mine gode og dårlige sider.

Sukk!

Anonymous poster hash: cd1d1...431

Skjønner det. Var ikke meningen å virke sur og tverr, det er bare en ryggmarksrefleks hos meg. Må understreke at jeg på ingen måte klandrer kvinner som sådan for min uflaks på den fronten. Det handler bare om at jeg opplever det litt kjipt når jeg, som alltid har vært trofast og samtidig har blitt bedratt av mer enn én dame, føler at jeg liksom anses som samme problem som utro drittmenn - siden det har vært omvendt i mitt liv. Jeg har fått veldig lite igjen for å være snill og grei, og det takler jeg greit nok, men jeg er i hvert fall ikke en del av dette problemet. Jeg er mann og jeg kan stoles på.

Hadde jeg hatt noe veldig godt råd til hvordan man løser dette hadde jeg gjerne delt det. Jeg har som sagt blitt veldig kritisk, og det er mulig det skinner gjennom overfor mulige partnere. Jeg vet ikke helt. Jeg innbiller meg at det vil betale seg ved at når jeg først finner en som får meg til å slappe av, da vet jeg at vi passer godt. Men jeg vet ikke. Heldigvis er jeg ganske ung (da mener jeg ikke 19, jeg føler meg ung et stykke lenger enn som så), så jeg føler ikke at løpet er kjørt.

Uansett håper jeg det løser seg for deg. For meg hjalp det å ta en slik pause det virker som du litt ufrivillig har tatt. Etter hvert fikk jeg lyst til å dra ut på leting igjen. Det har ikke betalt seg med annet enn nytt utroskap, men innstillingen er i hvert fall hakket mer positiv enn den var for et par år siden.

Anonymous poster hash: 44831...8ec

[AnonymBruker]

At dine erfaringen tilsier dette, kan jo være på din kappe også. At du faller for feil typer, at dere to ikke kommuniserer godt.

For min erfaring er mann nr 1: Perfekt (14 år og pågår ennå).

Altså, jeg mener ikke selvskryt. Jeg mener at et parforhold er litt arbeid med, krever at man viser tillit og stoler på hvandre, krever jobb og kommunikasjon. Hva slags personligheter man lett omgir seg med kan også bety noe. Kanskje noen med dårligere selvtillit slår seg til ro med menn som de må venne seg litt til, og som ender opp med å såre, i stedet for å finne den mannen de triives totalt med og føler seg likeverdige med fra første stund?

Bare teorier og generaliseringer, men tittelen din er utrolig generaliserende også. Ja, mange menn er til å stole på. Mange menn er lojale og omtenksomme.

Håper du får oppleve det samme!

Anonymous poster hash: 53b01...fe1

Nok en gang er det noen som legger dette på meg, jaja, jeg får vel finne meg i det da. Og, jeg har ikke falt for en eneste en av disse, de blir blankt avvist. Jeg har disse 2 åra vært godt fornøyd med å være singel og har gitt tydelig uttrykk for det.

Du forteller om din gode mann gjennom 14 år, men vet du hva jeg tenker da? Kan du egentlig stole på han? Jeg ramser opp 6 forskjellige menn i forhold, og ingen av damene deres vet at de gjør kur til meg (og sikkert mange andre også). Hvordan man drifter et parforhold er ikke det jeg spør om her heller, for det er ikke det som er problemstillinga mi.

Ja, temaoverskrift er generaliserende, men det er ei KG-overskrift, for å trekke folk inn på tråden min, slik at jeg kan få noen ok svar. Helst fra de som opplever det samme som meg.

Dette er frustrende og vondt for meg, om dere ikke klarer å lese det sjøl mellom linjene.

Anonymous poster hash: cd1d1...431

[AnonymBruker]

Nok en gang er det noen som legger dette på meg, jaja, jeg får vel finne meg i det da. Og, jeg har ikke falt for en eneste en av disse, de blir blankt avvist. Jeg har disse 2 åra vært godt fornøyd med å være singel og har gitt tydelig uttrykk for det.

Du forteller om din gode mann gjennom 14 år, men vet du hva jeg tenker da? Kan du egentlig stole på han? Jeg ramser opp 6 forskjellige menn i forhold, og ingen av damene deres vet at de gjør kur til meg (og sikkert mange andre også). Hvordan man drifter et parforhold er ikke det jeg spør om her heller, for det er ikke det som er problemstillinga mi.

Ja, temaoverskrift er generaliserende, men det er ei KG-overskrift, for å trekke folk inn på tråden min, slik at jeg kan få noen ok svar. Helst fra de som opplever det samme som meg.

Dette er frustrende og vondt for meg, om dere ikke klarer å lese det sjøl mellom linjene.

Anonymous poster hash: cd1d1...431

Kanskje du har en utstrålig som de feilaktig tolker til at du er et lett bytte.

Det er ikke normalt at menn oppfører seg sånn.

Anonymous poster hash: cc282...712

[AnonymBruker]

Kanskje du har en utstrålig som de feilaktig tolker til at du er et lett bytte.

Det er ikke normalt at menn oppfører seg sånn.

Anonymous poster hash: cc282...712

TS

Tja, det vet jeg ikke, og enda mindre hvordan jeg skal kvitte meg med den. Men jeg har tenkt: kanskje det er det at jeg er så avvisende, at det rett og slett blir litt gøy å jakte på meg? Det er vel mest nærliggende å tro.

Man vil ha det man ikke kan få?

Anonymous poster hash: cd1d1...431

[Gjest Corto Maltese]

Kan man stole på kvinner ?

svaret er nei

kan man stole på menn ?

svaret er nei

kan man stole på mennesker ?

svaret er nei

Endret 4. april 2014 av Rhaegar Targaryen