Kjærringskrell som ikke vil samarbeide.

[AnonymBruker]

Kort fortalt:

I 2002 hadde jeg en ons med et brødhue av et kvinnfolk, full og uten evne til å dømme klarte jeg å stick my dick in crazy....

Utover sommeren fikk jeg en sms der det stod at jeg mest trolig skulle bli pappa...!!!

Jeg måtte teste dette når barnet kom.

Jeg klarte ikke noe annet enn å tenke fuck,fuck, fuck!!!

Så viste det seg at gummi ikke er hundre prosent sikkert og jeg ble pappa til en gutt i okt 02.

Jeg fikk først se ham når han var tre mnd. Dette var ikke mitt valg, men jeg jobbet heller ikke veldig hardt for det.

Når jeg holdte ham for første gang(klisje, vet det) men da følte jeg at dette var veldig godt. Han lignet litt på lillebror, og han var en del av meg.

Jeg gikk rettens vei og fikk 40 prosent samvær. Dette for at mor var avhengig av stønad fra nav, ellers hadde nok jeg fått mer samvær.

Men jeg fikk onsdag til mandag annenhver uke fra gutten var 1 år. Dette fungerte meget godt for lillegutt og vi fikk god kontakt. Han kaller meg pappa og jeg er utrolig glad i gutten min. Vi har det godt sammen og han er en naturlig del av min hverdag. Jeg følger opp trening og skole 100%.

Samarbeidet med mor er en annen kategori da, dette kvinnemennesket er gal!!

HUn krangler og jukser og jævles alt hun kan. Vi snakker manipulering av gutten, samværssabbotasje, osv... Nye mannfolk hele tiden og hun skjuler de ikke for å si det sånn. Penger er eneste motivasjon i alle forhold hun har og også samværet med gutten er økonomisk utregnet. Og dette er ikke sunt for en pjokk på 11 år.

Men nå har hun funnet en fyr 56 mil unna hjembyen, og vil flytte dit med gutten min. Da hun har hovedsamvær kan hun vist det!!!

HVA faen gjør jeg nå??

Dette er ikke barnets beste!

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

[skruf]

Gå rettens vei for å få hovedomsorg. Si til henne at hun gjerne må flytte, også kan gutten være hos deg fast, mens hun har samvær.

Det er iallefall ikke til barnets beste at hun tar med seg gutten og flytter for et nytt mannfolkbekjentskap. Kan du på en eller annen måte bevise ustabiliteten hennes?

Edit:

Ikke helt sikker på denne, men mener å ha hørt at hvis barnet er over 12 år så skal det ta sterkt hensyn til hva barnet ønsker ift bosted.

Skaff deg en god advokat!

Endret 4. april 2014 av Pomperipossa

[AnonymBruker]

Du får ingenting utav det ved å sverte guttens mor. Det må 2 til for å krangle vet du.

En av dere må faktisk begynne å behandle den andre parten med respekt og siden hun tydeligvis er "vanskelig", vil jeg anbefale at du starter. Hvem vet? Kanskje hun følger etter?

Dette er ikke ment som frekhet, men et godt råd.

Anonymous poster hash: 05cdb...c26

[AnonymBruker]

Du får ingenting utav det ved å sverte guttens mor. Det må 2 til for å krangle vet du.

En av dere må faktisk begynne å behandle den andre parten med respekt og siden hun tydeligvis er "vanskelig", vil jeg anbefale at du starter. Hvem vet? Kanskje hun følger etter?

Dette er ikke ment som frekhet, men et godt råd.

Anonymous poster hash: 05cdb...c26

Takk for et godt råd, men det er nok litt naivt å tro at dette ikke har blitt prøvd før... Gutten er 11 år.

Advokat er kontaktet. Men det er flyttebilen og tenker jeg. Og rettsvesenet jobber langsomt, det tar nok fort to tre mnd før dette er oppe til sak. Hva gjør jeg i mellomtiden?

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

[Minya]

Gå rettens vei for å få hovedomsorg. Si til henne at hun gjerne må flytte, også kan gutten være hos deg fast, mens hun har samvær.

Det er iallefall ikke til barnets beste at hun tar med seg gutten og flytter for et nytt mannfolkbekjentskap. Kan du på en eller annen måte bevise ustabiliteten hennes?

Edit:

Ikke helt sikker på denne, men mener å ha hørt at hvis barnet er over 12 år så skal det ta sterkt hensyn til hva barnet ønsker ift bosted.

Skaff deg en god advokat!

Dette er ganske riktig, når barnet har fylt 12, kan barnet selv bestemme hvilken av foreldrene det vil bo med, med noe forbehold om hvor skikket den aktuelle forelderen er.

[skruf]

Takk for et godt råd, men det er nok litt naivt å tro at dette ikke har blitt prøvd før... Gutten er 11 år.

Advokat er kontaktet. Men det er flyttebilen og tenker jeg. Og rettsvesenet jobber langsomt, det tar nok fort to tre mnd før dette er oppe til sak. Hva gjør jeg i mellomtiden?

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

Kontakt familievernkontor samtidig som du kontakter advokat. Få til et møte med barnets mor, og prøv å komme til ei enighet der i første omgang. Foreslå f.eks at gutten bor hos deg til en evt dom er avgjort over hvor gutten skal bo. Pga barnets alder så vil det bli tatt hensyn til hva han ønsker.

Vil tro at en gutt som er 11-12 år mest sannsynlig vil bli boende der han er født og oppvokst, går på skole og har nettverket sitt som familie, venner, fritidsaktiviteter. Dette vil telle tungt når det kommer til hvor gutten skal bo.

[Ian]

stick my dick in crazy....

Don't do that shit

[HvittHus]

Be om en midlertidig forføyning: http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/793/799

[AnonymBruker]

Don't do that shit

Haven`t since...

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

[Papputen]

Be om en midlertidig forføyning: http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/793/799

Godt tips!!!

Endret 4. april 2014 av Papputen

[Gjest Kim]

Må bare si at du har min fulle sympati!

Litt sent nå, men har du lest denne:

http://www.salon.com/2013/11/02/make_fatherhood_a_mans_choice_partner/

Endret 4. april 2014 av Kim

[AnonymBruker]

Sist vi var i rettsystemet kostet det meg 50 tusen, hun slapp unna med 0,-

Gruer meg til dette pengesluket, med det må nok til.

Hun har pådratt seg to barn til etter min gutt kom til verden og økonomien er skrall.

Hun jobber ikke og er på NAV stup i kvarten. Ny fyr fire til fem ganger i året, og dermed også ny bolig relativt ofte. Jeg står for alle utgifter (har kviteringer) til gutten min, og de andre arver godt av han.

Hun har et komplisert forhold til sin familie og er i konflikt med mange personer.

MEN, hun er podens mor og han er glad i henne, hun er snill mot barna (dvs. hun har omsorg untatt økonomisk-aspekt) og er leken og bruker mye tid med dem.

Jeg er gift, har en god og godt betalt jobb, har enebolig og bor nær skolen min gutt går på.

At jeg vinner i en rettsak er jeg ikke i tvil om, men til hvilken pris for gutten min? Han vil jo miste kontakten med mor og søsken.

Hodebry!

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

[Gjest Capish]

Jeg mener tydelig at jeg har lest at mor ikke har lov til å stikke av med barn hvis far har noe av foreldreretten. Mor har flere rettigheter ved omsorgsretten ja, men kan ikke skille far og barn helt uten videre. Du har inntil videre dine 40%, det har ikke hun lov til å endre med mindre dere har vært i nytt meklingsmøte.

Om hun nekter samarbeid så må du gå rettens vei, men det kan bli svært ubehagelig for sønnen din. Ønsker deg lykke til. Håper det ordner seg på best mulig måte for ditt barn.

[Gjest Nikki09]

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Brosjyrer%20SLA/Barn%20og%20samlivsbrudd.pdf

Fra syv år skal barn få si sin mening om bosted og fra tolv år så skal det bli lagt stor vekt på.

Mor er pliktig til å gi deg beskjed 6 uker før flyttingen skjer, så du har jo den tiden på å begjære søksmål. Jeg er litt usikker på hvordan det er nå, men før var det i alle fall sånn at hvis man hadde felles foreldreansvar (har ingenting med delt omsorg å gjøre) så måtte begge skrive under på flyttemelding, og den ene kunne ikke flytte med barnet uten den andres samtykke. Google litt og se hva du finner, og kontakt advokat. Lykke til

[mara2012]

I mellomtiden synes jeg du skal kontakte familievernkontoret å få de rette rådene der. Og med tanke på at gutten er 11 år, og trolig har gode venner og skole og aktiviteter der dere bor nå, skal det vanskelig gjøres å ikke ta hensyn til det. I

tillegg har du jo ganske mye samvær, sånn egentlig, så da kan jo ikke den ene parten bare flytte når den ønsker det, hvis det går utover samværet til den andre parten. Har vanskelig for å forstå om du ikke skulle få viljen din i en sånn sak. Ikke nødvendigvis hovedomsorg, men hvertfall få henne til å ikke flytte og fortsette samværsordningen som den er nå.

Det er rett og slett en "gode" man som forelder ikke bare kan ta når man får barn og ikke klarer å holde sammen med den andre forelderen, da blir man litt låst. Lyst til å flytte langt vekk jeg og, men kan jo ikke bare nedgradere det delte foreldreansvaret å gjøre bf til helge/feriepappa, bare fordi JEG har lyst.

I tillegg råder jeg deg til å spare på alt av sms o.l og skrive ned datoer for når du skulle hatt samvær og hun har spolert evt. Alt hjelper. Skulle du skaffe deg en advokat å gå til sak også, kan moren til barnet ditt heller ikke nekte deg å ha barnet i mellomtiden til rettsaken starter, med mindre det er fare for barnets liv/helse, og det er det jo ikke. Så vanligvis da skal samværet fortsette som vanlig til rettsak er overstått.

[Gjest Gjest]

Synes ikke TS høres helt navla ut heller.

[AnonymBruker]

Synes ikke TS høres helt navla ut heller.

Nei, er nok ikke det.

Vet ikke helt om jeg hadde beundret deg om noen skulle stikke av med din sønn og du ikke hadde følelsesmessig reagert på dette...???

Dette går hardt inn på meg. Og da er nok ikke hodet helt kaldt.

Men at jeg ønsker å beholde barnet mitt vil jeg påstå er navla nok!!!

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

[Gjest Gjest]

Nei, er nok ikke det.

Vet ikke helt om jeg hadde beundret deg om noen skulle stikke av med din sønn og du ikke hadde følelsesmessig reagert på dette...???

Dette går hardt inn på meg. Og da er nok ikke hodet helt kaldt.

Men at jeg ønsker å beholde barnet mitt vil jeg påstå er navla nok!!!

Anonymous poster hash: 880d7...4dd

Du kaller den her damen kjerringskrell og annet skit. Det kan du holde deg for god for.

[kaprifolen]

Du kaller den her damen kjerringskrell og annet skit. Det kan du holde deg for god for.

Så mange navn du selv har plassert på både nybakte mødre, bruder og bryllupsgjester, for ikke å snakke om anonyme brukere, så er vel dette strengt talt ikke rette ræva som feis....

Ts: skjønner mor kabalen med å få samværet til å gå opp? At dere faktisk må dele den økonomiske og tidskrevende byrden ved å gjennomføre samvær med fly flere ganger i måneden? Når ikke fornuft når frem, kanskje økonomisk motivasjon er et språk hun skjønner bedre?

[Gjest Gjest]

Så mange navn du selv har plassert på både nybakte mødre, bruder og bryllupsgjester, for ikke å snakke om anonyme brukere, så er vel dette strengt talt ikke rette ræva som feis....

Ts: skjønner mor kabalen med å få samværet til å gå opp? At dere faktisk må dele den økonomiske og tidskrevende byrden ved å gjennomføre samvær med fly flere ganger i måneden? Når ikke fornuft når frem, kanskje økonomisk motivasjon er et språk hun skjønner bedre?

Mnja, jeg ville hatt folkeskikk nok til å ikke snakke noe som helst skit om faren til mitt barn da, verken på internett eller RL.