Voksent barn med skilte foreldre

[AnonymBruker]

Hei, jeg trenger litt råd... Jeg var voksen da mine foreldre skilte seg (i tjueåra), og dette skjedde for noen år siden. Dvs at vi fremdeles ikke har kommet til noen stabilitet i de nye "rammene" for familien, og spesielt er dette selvsagt vanskelig i høytider. Mitt problem er at siden jeg er voksen, bor jeg ikke hjemme (bor et godt stykke unna foreldrene mine), slik at i høytidene reiser jeg hjem og bor hos foreldrene mine.

men nå er de altså ikke på talefot i det hele tatt, og jeg synes alle høytider blir et stress og mas, og jeg gråter og synes bare alt er fælt. jeg føler selvsagt veldig på den byrden at jeg vil gjøre begge parter til lags, og jeg er veldig redd for at de skal få det fælt hvis jeg ikke passer på (dvs at jeg alltid sitter og tenker på hvordan den andre parten har det). neste jul vurderer jeg å reise langt bort... men først nå kommer påsken, og det blir heller ikke lett, kjenner jeg. det skal være en glad høytid hvor man er i godt humør for det fine vårværet, og kanskje koser seg på hytta med familien min... men mine foreldre er midt oppe i å flytte sammen med nye partnere osv, så når jeg nå skal hjem må jeg ikke bare bo hos en forelder, men også dennes nye partner.

jeg skulle så gjerne hatt noen gode tips og råd fra andre som har gjort dette før... hva kan jeg gjøre for at JEG skal få det beste ut av situasjonen?

Anonymous poster hash: 3f214...9e4

[Glitnir]

Snakk med foreldrene dine om det. Kanskje får du mer forståelse enn du tror, og de gir beskjed om at du må ta mest hensyn til deg selv. Kanskje tar de det til og med som en selvfølge. Du skriver jo også at begge har nye partnere, så da er det jo uansett ikke slik at de sitter "ensom og forlatt" og venter på deg.

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg også da jeg var i begynnelsen av 20 årene. Jeg orket ikke reise hjem i feriene rett og slett. Var mye enklere å bare reise bort til venner eller dra på en tur. Orket rett og slett ikke å forholde meg til tullet og angret ikke et sekund. Etterhvert ble det mer "rammer" igjen og da ble det enklere å være hjemme.

Jeg var ærlig med mine foreldre om dette

og de kunne til en viss grad forstå meg.

Anonymous poster hash: c12d3...268