AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #1 Skrevet 3. april 2014 Det er så utrolig leit at det å forelske seg i søskenbarn er et tabu og dømmende emne! Jeg har ikke turt å fortelle mine venner og bekjente at min kjæreste også er min kjære fetter! Det hele topper seg med at jeg er "utlending" selv og er redd alle mine venner, som for så vidt bare er norske, og mine kollegaer skal tenke ordene tvangsekteskap og/eller arrangert ekteskap! Noe som er ENDA mer krise for meg er hvis noen finner ut er at han verken er født eller oppvokst her som da skal forsterke disse fordomstankene. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg hvis noen får greie på dette! Hjelp! Kan jeg få deres ærlige mening om min situasjon? Skal sies at alle mine søsken er gift eller samboer med etnisk norske partnere og at vi blir sett på som en ganske så integrert famile. Tror også mine venner ville blitt overrasket hvis dette skulle komme ut.Anonymous poster hash: 3f476...602 1
Bergensjenten Skrevet 3. april 2014 #2 Skrevet 3. april 2014 Jeg hadde blitt veldig overrasket om noen etnisk norske hadde vært sammen med søskenbarnet sitt. Men med folk fra muslimske land (tipper du er muslim? ) så hadde jeg ikke tenkt så mye over det. Er vel ganske vanlig i kulturen deres? 12
Bergensjenten Skrevet 3. april 2014 #3 Skrevet 3. april 2014 Edvard Grieg giftet seg forresten med kusinen sin Så har skjedd i Norge og. 10
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #4 Skrevet 3. april 2014 Jeg vet om etnisk norske som har blitt sammen med stesøsken. For meg er det helt fjernt, men ikke verre enn fetter/kusine..Anonymous poster hash: b9f5d...b79 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #5 Skrevet 3. april 2014 min ærlige mening er at man rett og slett IKKE kan styre følelsene sine i det hele tatt. Man kan ikke noe for hvem man elsker, og er du heldig så elsker den personen deg også, noe som er tilfellet her. Jeg har ikke noen gode råd om hva du skal gjøre, men håper ikke du føler skam, for det er ingenting du kan gjøre noe med, hjertet vil ha det hjertet vil ha. Fortell det til vennene dine, forklar at det er han du elsker, og han elsker deg, og at sånn er det bare. Kanskje litt verre å fortelle til familien? Ikke vet jeg. Lykke til med forholdet hvertfall, håper alt ordner seg! Anonymous poster hash: 76b03...eb4 10
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #6 Skrevet 3. april 2014 Hva sier familien din om dette? Anonymous poster hash: af7ac...592
Nanami Skrevet 3. april 2014 #7 Skrevet 3. april 2014 Har en etnisk norsk kompis som gifta seg med kusina si. Jeg tenker ikke over det lengre, men er endel som synes det er rart.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #8 Skrevet 3. april 2014 Det finnes jo flere norske par hvor søskenbarn har giftet seg (særlig i foreldregenerasjonen), så det er jo ikke utelukkende muslimer. Men personlig synes jeg vel kanskje det er litt weird. Man vet f.eks at det er langt større risiko for en del diagnoser ved "innavl", altså å få barn med en i relativt nær familie. Og leger har vært ute og prøvd å drive folkeopplysning for innvandrere mtp dette. Man tenker jo fort at folk ikke skjønner bedre, Men jeg antar du er kjent med denne problemstillingen selv, ts. Rent bortsett fra det med å få barn så tenker jeg at det kanskje ikke er så ille, spes siden dere er vokst opp langt fra hvarandre (da blir han mer fremmed). Om man er vokst opp sammen så virker det mer rart.. Anonymous poster hash: 3f1ed...073 4
Libertas Skrevet 3. april 2014 #9 Skrevet 3. april 2014 Der jeg kommer fra, er det flere søskenebarn som er gift med hverandre. 1
Fuglen Skrevet 3. april 2014 #10 Skrevet 3. april 2014 Altså, er det sønnen til din far eller mors søster eller bror? Sånn at dere to har samme besteforeldre? I så fall synes jeg det høres ekkelt ut, muslim eller ei. 15
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #11 Skrevet 3. april 2014 jeg har vært sammen med en tremenning. og familien min brydde seg rett og slett ikke. men når det kommer til fetter/kusine så tenker jeg jo at det kan bli problemer med innavl om dere skulle komme så langt at dere tenker på barn? det er jo ikke like stor rissiko som om søsken får barn, men jeg kjenner to stk hvor foreldrene er søskenbarn, og te to jeg kjenner har div problemer som mest sansynlig kommer av innavl (det har blitt sjekka altså så det er ikke noe jeg "antar") men om du er lykkelig, så kjør på det er ingen her i verden som kan fortelle deg/dere om dere kan være sammen eller ikke Anonymous poster hash: a643f...41c
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #12 Skrevet 3. april 2014 Altså, er det sønnen til din far eller mors søster eller bror? Sånn at dere to har samme besteforeldre? I så fall synes jeg det høres ekkelt ut, muslim eller ei. Når det er hennes fetter er det vel ganske logisk at de har samme besteforeldre...? Anonymous poster hash: b82b2...473 34
Chia Skrevet 3. april 2014 #13 Skrevet 3. april 2014 Blir ikke dette innavel? det kan da umulig være optimalt? 9
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #14 Skrevet 3. april 2014 min ærlige mening er at man rett og slett IKKE kan styre følelsene sine i det hele tatt. Man kan ikke noe for hvem man elsker, og er du heldig så elsker den personen deg også, noe som er tilfellet her. Jeg har ikke noen gode råd om hva du skal gjøre, men håper ikke du føler skam, for det er ingenting du kan gjøre noe med, hjertet vil ha det hjertet vil ha. Fortell det til vennene dine, forklar at det er han du elsker, og han elsker deg, og at sånn er det bare. Kanskje litt verre å fortelle til familien? Ikke vet jeg. Lykke til med forholdet hvertfall, håper alt ordner seg! Anonymous poster hash: 76b03...eb4 Hva sier familien din om dette? Anonymous poster hash: af7ac...592 Turte heller ikke å fortelle familien noe den første tiden før jeg virkelig kjente på følelsene at dette ikke var noe jeg selv kunne velge bort. Familien syntes det var rart og at jeg kanskje var den som sist som ville ha valgt en fra hjemlandet. (har helt siden barndommen liksom sagt at jeg skulle finne meg en rik amerikaner, hehe) men de har nå akseptert det. Mor og far synes ikke noe om det, da de ikke tror han kan gjøre meg lykkelig, noe som bare er tull! Han er det mest kjærlige og perfekte mennesket for meg. Føler virkelig jeg har funnet drømmemannen. Er så redd, og jo kan også si jeg føler litt skam. Huff, bort med fordommer! Kommer aldri noe godt ut av det! :-( :-(Anonymous poster hash: 3f476...602
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #15 Skrevet 3. april 2014 Jeg personlig syns det er litt vel nært og syns det er... Upassende. Men jeg vet om en kvinne som er sammen med søskenbarnet sitt, familien må vel akseptere det, de har forøvrig vært sammen i åtte år. Anonymous poster hash: 7e904...e3c 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #16 Skrevet 3. april 2014 Det er ikke forbudt å gifte seg med fetteren kusinen sin. I forhold til innavl er dette kun et problem hvis det skjer i flere ledd. Anonymous poster hash: d3477...cca 4
Fuglen Skrevet 3. april 2014 #17 Skrevet 3. april 2014 Når det er hennes fetter er det vel ganske logisk at de har samme besteforeldre...? Anonymous poster hash: b82b2...473 Vel ja, tradisjonelt sett. Men jeg har en "fetter" som er sønnen til kona til min biologiske onkel, fra et tidligere forhold. Men vi har vokst opp sammen, så ser på ham som fetteren min. Derfor spurte jeg. 2
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #18 Skrevet 3. april 2014 Vel ja, tradisjonelt sett. Men jeg har en "fetter" som er sønnen til kona til min biologiske onkel, fra et tidligere forhold. Men vi har vokst opp sammen, så ser på ham som fetteren min. Derfor spurte jeg. Da skal du få svaret ditt, ja vi har 2 av 4 like besteforeldre. Synd du synes den kjemien jeg har funnet med min drømmemann er noen ekkelt, er redd det er maange fler som deler samme syn som deg, og har derfor holdt dette forholdet litt hemmelig. Noe som verken er sunt for meg eller ham. Anonymous poster hash: 3f476...602
Fuglen Skrevet 3. april 2014 #20 Skrevet 3. april 2014 Da skal du få svaret ditt, ja vi har 2 av 4 like besteforeldre. Synd du synes den kjemien jeg har funnet med min drømmemann er noen ekkelt, er redd det er maange fler som deler samme syn som deg, og har derfor holdt dette forholdet litt hemmelig. Noe som verken er sunt for meg eller ham.Anonymous poster hash: 3f476...602 Egentlig skal du jo ikke bry deg om hva andre synes er ekkelt/rart/unormalt, så lenge du selv er komfortabel med det. Men det er jo en grunn til at du ikke vil si det til folk? Er det bare pga det de mener om det, eller er det hva du selv tenker om det? Hvis du selv synes det er helt greit, så synes jeg ikke du skal gjøre alt du kan for å skjule det og gjemme dere bort. Da er det jo bedre å stå for valgene deres, og være stolt av at dere er sammen? Jeg må bare legge til med "ekkelt" mente jeg at jeg ikke kunne tenkt meg å være sammen med en i så nær familie selv, men det er ikke sånn at jeg dømmer dere for valgene dere tar! Hvis jeg hadde møtt deg i virkeligheten og du hadde fortalt om dere, så hadde jeg ikke syntes dere var ekle ;-) Bare så det er sagt! 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå