Hvorfor later noen som om de er blinde?

[AnonymBruker]

Heftig overskrift, ikke sant? Om du trodde at denne tråden faktisk skal handle om mennesker som later som de er blinde, later som om de har blindehund eller later som om de må ha den hvite stokken sin, så tok du en feil sving. Det finnes forhåpentligvis ikke slike mennesker.

De jeg snakker om er ikke en utdøende rase. For alt jeg ser bare vokser dette her. Det blir flere og flere. Folk som nærmest later som om de ikke ser andre mennesker på en buss, på IKEA, på butikken. Og det er greit det - jeg gjør det også. Har jo ganske få grunner til å vie tid til en fremmed person. Men ser de, det gjør vi jo uansett. Legger merke til jenten med det utrolig fine, krøllete håret på bussen. På han gutten som alltid sitter med de derre svære, merkelige hodetelefonene.

Jeg tror de fleste vet at om man møter noen man vet hvem er, så hilser man. Eller i det minste gir man et slags tegn på at man har anerkjent den andre personens eksistens. Dette vet folk. Det er vanlig folkeskikk. Men for å unngå dette her, så blir folk blinde. De tar omturer rundt en butikkhylle for å slippe å si hei. De flytter seg til et annet sted på busstoppet i håpet om at den personen de ikke ville si noe til ikke så dem.

Og det er greit å unngå folk. Om du har en god grunn til det. Er det eksen din er det OK. Er det den bitchy såkalte venninnen din er det greit. Men ellers er det faktisk ikke det. Det er faktisk ekstremt uhøflig å rett og slett unngå folk på denne måten.

Og nå vil jeg vite - hvorfor gjør folk dette? En utenlandsk venninne kommenterte på dette. Hun forstod ikke hvorfor folk hun hadde f.eks. hatt gruppearbeid med tidligere overså henne på bussen. Hvorfor folk som hun kjente igjen - og som åpenbart kjente henne - så idiotisk bort på henne da hun sa "hei". Det er ikke nødvendig med en lang, dyp samtale. Det handler om å være høflig.

Og jeg har opplevd det samme jeg også. Flere ganger. Sist uke satte jeg meg i vinudssetet på en buss. Det satt seg en jente på plassen ved meg. I øyekroken la jeg merke til at hun så mot meg. Plutselig bytter hun sete. Hun flytter seg langt frem. Idet jeg gjør det ser jeg at det er en av de jeg arbeidet med. Kjenner henne ikke, men vet hvem hun er, og har snakket et par ord med henne før. Da jeg møtte henne igjen på jobben igjen sa jeg at jeg hadde sett henne på bussen. "Ja, hehe, jeg så deg også", sa hun. Altså, hva i helvete feiler det folk?

Si hei for faen! Er du blind?

Anonymous poster hash: ebdc5...415

[AnonymBruker]

Dette er så typisk nordmenn. Vi er så "blinde"

Bor i utlandet nå og har måttet endret væremåte. Nå hilser jeg på alt og alle og føler det naturlig. Når jeg er på besøk i Norge så reagerer jeg på hvordan folk unngår å hilse på hverandre og kikker rart på meg hvis jeg hilser... Nordmenn er virkelig sitt eget folkeslag når det gjelder vanlig folkeskikk

Anonymous poster hash: 654d0...b35

[AnonymBruker]

Og jeg har opplevd det samme jeg også. Flere ganger. Sist uke satte jeg meg i vinudssetet på en buss. Det satt seg en jente på plassen ved meg. I øyekroken la jeg merke til at hun så mot meg. Plutselig bytter hun sete. Hun flytter seg langt frem. Idet jeg gjør det ser jeg at det er en av de jeg arbeidet med. Kjenner henne ikke, men vet hvem hun er, og har snakket et par ord med henne før. Da jeg møtte henne igjen på jobben igjen sa jeg at jeg hadde sett henne på bussen. "Ja, hehe, jeg så deg også", sa hun. Altså, hva i helvete feiler det folk?

Si hei for faen! Er du blind?

Anonymous poster hash: ebdc5...415

Kunne ikke DU sagt hei da? Kanskje hun ikke er så god til å gjenkjenne ansikter, kanskje hun ikke var sikker på at det var deg og var redd for å drite seg ut hvis det viste seg at du likevel var en totalt fremmed?

Anonymous poster hash: 078d6...bdc

[Gjest Tris]

Jeg har gjort det selv, og aller helst med personer jeg ikke har noe ønske om å snakke med/pludre med. Det kommer jo an på hvem det er da. Og andre har gjort akkurat det samme mot meg, så jeg må vel gå utfra at de har sine issues vedr meg, slik jeg har mine issues vedr andre. Andre mennesker derimot, får både smil, hei, og anerkjennende blikk. Helt oppriktig.

[Gjest Hold the door]

-

Endret 12. mai 2017 av Hold the door

[nattsvermer]

Når jeg er blant masse folk blir jeg faktisk noen ganger "blind". Helt ubevisst. Det er til og med ei som sletta meg fra Facebook og som visstnok er sur på meg nå fordi jeg ikke ville hilse på henne på t-banen. Jeg har aldri møtt henne der som jeg kan huske. Hun kunne jo hilst først, så hadde vi sluppet fjortisopplegg

Men jeg er enig i at det virker som om mange forsøker å unngå andre bevisst.

[AnonymBruker]

Utrolig mange her i Norge sliter med sosial angst, sjenanse og andre

psykiske problemer, pluss nordmenn er generellt et veldig reservert

og "forsiktig" folkeslag sammenlignet med andre kulturer...

Anonymous poster hash: 3825a...219

[AnonymBruker]

Utrolig mange her i Norge sliter med sosial angst, sjenanse og andrepsykiske problemer, pluss nordmenn er generellt et veldig reservertog "forsiktig" folkeslag sammenlignet med andre kulturer... Anonymous poster hash: 3825a...219

tror dette er selve essensen, mange kan slite med angst.

Jeg, f.eks. Ser jeg gamle klassekamerater, skygger jeg banen, virkelig....

Anonymous poster hash: b5d1d...2e5

[Gjest Tris]

Jeg har også gjort meg skyldig i å ikke kjenne igjen personer før det var for sent å gå bort og hilse på. Da håper jeg at vedkommende ikke tenker altfor negativt om meg etterpå.

[Meridian]

Vi gjør det ikke fordi vi er slemme, men fordi vi er redde. Mange sliter på sosial angst, noe som ligger i oss.

Om du ønsker å si hei, ts, så gjør du det. Noen vil kanskje si hei, mens andre vil bli satt ut. Ikke fordi de ønsker å være uhøflig mot deg, men fordi de ikke er vant til dette..

Husk at ingen egentlig er slemme, men at det handler som personlige problemer, dårlige erfaringer osv osv.

Men er det noe vi nordmenn er gode på, så er det å hilse når vi er i naturen. Det er lov.

[Suss81]

Jeg sliter veldig, veldig med å kjenne igjen ansikter og er ubrukelig på navn så jeg er nok en av de "blinde". Jeg synes det er så flaut å ta feil av folk at jeg er "blind" når jeg er usikker på om jeg kjenner igjen ansiktene eller ikke. Jeg er så håpløs på ansikter at mange mennesker må jeg snakke med mange, mange, mange ganger før jeg klarer å kjenne de igjen utenfor "vante områder" dvs. at jeg kjenner de igjen på eks. jobb, men møter jeg de på gata så kjenner jeg de ikke igjen. Egentlig veldig plagsomt...jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har håndhilset og presentert meg selv til de samme menneskene om igjen og om igjen.

Det er ikke alltid årsaken ligger i det at man er uhøflig, overlegen, reservert eller noe i den duren.

[AnonymBruker]

Kunne ikke DU sagt hei da? Kanskje hun ikke er så god til å gjenkjenne ansikter, kanskje hun ikke var sikker på at det var deg og var redd for å drite seg ut hvis det viste seg at du likevel var en totalt fremmed?

Anonymous poster hash: 078d6...bdc

Tror du må ha misforstått det jeg sa. Hadde jeg sett at det var henne hadde jeg selvsagt sagt hei. Så ikke at det var henne før jeg så etter henne da hun byttet plass, og da var hun allerede kommet langt frem i bussen. Å si hei kan jeg, men roper ikke akkurat etter folk på en stappfull buss.

Anonymous poster hash: ebdc5...415