Avstandsbetatt og frustrert..

[AnonymBruker]

Jeg lever i et forhold (gift) og har barn. Jeg er godt voksen og studerer. Og har blitt ganske fascinert av en person jeg ikke har vekslet særlig mange ord med. Han er i sinnet mitt og det tar stor plass for tiden. Prøver å la være. Og prøver å skjønne hvorfor det skjer og hvorfor jeg ikke kan kontrollere det "vekk".

Jeg tror det handler om å flykte litt vekk fra hverdagen. Og om at jeg savner inderlig de kvalitetene og det intellektet han ser ut til å ha. Det er noe i meg som sier "pling!" This is perfect match. Og det skjer ikke så ofte i livet. Kjenner nesten en sorg over å føle at dette er noe jeg ikke kan undersøke nærmere. Bare må la passere.

Jeg aner ikke engang om dette er gjensidig fascinasjon. Blir man så fascinert av noen uten at det er snev av gjensidig? Eller er det sånn at når man liker noen (som venn, hva som helst), så er det ofte gjensidig?

Vet egentlig ikke hvorfor jeg lurer på det. Vet med hodet at dette må passere. Men det er deilig å leke med tankene...og ganske slitsomt.

Anonymous poster hash: e496b...622

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt. Til slutt måtte jeg innse at det var en grunn til at jeg ikke klarte å komme over denne mannen. At det manglet noe mellom meg og ektemannen min, som hadde manglet veeeldig lenge. Det endte med at jeg brøyt ut av ekteskapet. Og jammen viste det seg ikke at det var gjensidig. Skal sies at han jeg ikke klarte å legge fra meg også var i et forhold, men han følte det samme som meg, og nå er det oss to.

Anonymous poster hash: 96d5c...2f4

[AnonymBruker]

Jeg lever i et forhold (gift) og har barn. Jeg er godt voksen og studerer. Og har blitt ganske fascinert av en person jeg ikke har vekslet særlig mange ord med. Han er i sinnet mitt og det tar stor plass for tiden. Prøver å la være. Og prøver å skjønne hvorfor det skjer og hvorfor jeg ikke kan kontrollere det "vekk".

Jeg tror det handler om å flykte litt vekk fra hverdagen. Og om at jeg savner inderlig de kvalitetene og det intellektet han ser ut til å ha. Det er noe i meg som sier "pling!" This is perfect match. Og det skjer ikke så ofte i livet. Kjenner nesten en sorg over å føle at dette er noe jeg ikke kan undersøke nærmere. Bare må la passere.

Jeg aner ikke engang om dette er gjensidig fascinasjon. Blir man så fascinert av noen uten at det er snev av gjensidig? Eller er det sånn at når man liker noen (som venn, hva som helst), så er det ofte gjensidig?

Vet egentlig ikke hvorfor jeg lurer på det. Vet med hodet at dette må passere. Men det er deilig å leke med tankene...og ganske slitsomt.

Anonymous poster hash: e496b...622

Jeg forstår eksakt hva du mener....

Jeg tror at de få gangene i livet man får en slik følelse så skyldes det alltid en sterk kjemi som er gjensidig, men det betyr likevel ikke at den er i balanse- den ene kan godt føle mer og den andre noe mindre.

Anonymous poster hash: ad207...db2

[AnonymBruker]

Bli voksen og heller prøv å fiks ekteskapet ditt.

Anonymous poster hash: 9aa17...99b

[Gjest Kvinneline]

Er du sikker på at det bare ikke er en fase? Vi er bare mennesker, og alle kan oppleve og bli betatt av andre enn sin parter i perioder gjennom livet.

Personlig synes jeg man bør kjempe for ekteskapet sitt så langt det lar seg gjøre. Du mente vell at mannen du er gift med var 'perfect match' når dere ble gift? Hvis ikke er det rart du i det hele tatt giftet deg med han.

[Blid jente]

Er det ikke sånn at når man liker noen veldig godt så er det ofte sånn fra den andre siden også!! Opplever i hverfall det motsatte...hvis jeg ikke liker noen så liker ikke den personen meg heller.

[AnonymBruker]

Se filmen "Take this walz". Den handler om nettopp det der.

Anonymous poster hash: f5ef4...98d