Må en ha nettverk og kontakter for å vinne fram i Arbeidsmarkedet?

[AnonymBruker]

Søkte 6 ganger på en stilling ved et stort industriselskap, og fikk selvfølgelig den samme tilbakemeldingen alle 6 gangene "Den utlyste stillingen er nå...blabla, men vi anbefaler å søke igjen i framtiden, lykke til!"

Ble til slutt ganske lei, og kontaktet et par gamle klassekamerater som jobber i selskapet. Fikk et par mail-adresser og kort, samt at de skulle høre litt rundt...og tror du ikke at jeg faktisk fikk tilbud!

Hadde vell egentlig hele tiden tenkt "Dette skal jeg klare selv, trenger ikke hjelp fra noen", men så feil kunne jeg altså ta. Kall det gjerne naiv.

Noen andre som har lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: 4d0fa...b1d

[AnonymBruker]

Det er sånn det er... Jeg har til og med blitt tilbudt stillinger som du skal ha ganske god utdanning for å få, noe jeg ikke har. Rett og slett fordi jeg kjenner folk i firmaet.

Anonymous poster hash: ce27b...540

[floppesopp]

Uten kontakter kommer du ingen vei.

Utvid og vedlikehold nettverket ditt, det er omtrent den eneste måten å få en fot innafor etter min erfaring.

[Knirke]

"It's not what you know, it's who you know that matters"

Det er det første man lærer på Business School Det, og "cash is king"

[Wesla]

Det er ekstremt viktig ja. Mange stillinger som blir utlyst er gjerne tiltenkt noen andre...

[AnonymBruker]

For meg har det ikke vært sånn, og heller ikke for mannen min. Jeg har alltid fått jobb ved å sende søknad og cv (og deretter intervju). Aldri via bekjenter.

Anonymous poster hash: 260b4...c5c

[Ferdigstudent]

"It's not what you know, it's who you know that matters"

Det er det første man lærer på Business School Det, og "cash is king"

Aldri hørt det gjennom 5 års økonomistudier De aller fleste av mine bekjente fikk jobb gjennom en normal søknadsproses som nyutdannet siviløkonom.

[AnonymBruker]

Uten kontakter kommer du ingen vei.

Utvid og vedlikehold nettverket ditt, det er omtrent den eneste måten å få en fot innafor etter min erfaring.

Så hvis man ikke har noe større nettverk, så kommer man ingen vei? Det er jo bare et håpløst syn. Da kan man jo like gjerne gi opp.

Jeg eier ikke noe særlig nettverk, og har heller ikke ressurser til å bygge det, men kan for søren ikke legge meg ned å gi opp for det. Blir så provosert av sånt noe. Man må bare være frempå og ikke gi seg. Vikarbyrå kan være en start.

Anonymous poster hash: dbdd9...645

[Knirke]

Aldri hørt det gjennom 5 års økonomistudier De aller fleste av mine bekjente fikk jobb gjennom en normal søknadsproses som nyutdannet siviløkonom.

Dette var i USA, det burde jeg kanskje nevnt Entrepreneurship programme. I det miljøet og flere andre bransjer finnes det ikke noe som heter jobbannonser, alt går igjennom kontakter

[Marie90]

Det er jo ingen hemmelighet at nettverk har en stor del å si. I Meg Jay's TED Talk nevner hun at halvparten av alle nye tilgjengelige stillinger aldri blir annonsert offentlig. Og at unge mennesker derfor må utvide sine nettverk for å få jobb. Som hun sier, "it's not cheating, it's the science of how information works".

Det handler ikke om å få nye venner, men nye kontakter. "Weak links" - venner av venner.

Jeg synes ikke man skal skylde på nettverksmangel i mangel på stillinger riktignok. Jeg har alltid sokt på jobber og det er slik jeg har fått jobbene jeg har hatt. Leverer du en imponerende CV med en velskrevet soknad så er du en kandidat. Så enkelt er det. Niesen til sjefen som har null erfaring kan ikke konkurrere med en anonym kandidat med MBA fra Stanford. Gjelder det en prominent og godt betalt posisjon med mye ansvar, så er det hoye krav til kandidatene, selv om de kommer innenfra.

Eller for å si det annerledes - får du aldri svar på dine soknader, så er det ikke bare mangel på nettverk det står på.

Endret 5. april 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Der jeg jobber så ansettes det mer eller mindre kun bekjente av andre som jobber her.

Eller etter en anbefaling ifra de som jobber der, svært sjeldent blir en stilling lyst ut for det offentlige.

Så ja, det hjelper veldig å ha et nettverk når det kommer til å skaffe seg jobb.

Det var forresten slik jeg fikk jobben jeg har idag.

Anonymous poster hash: 68434...020

[Gjest Silverstream]

Dessverre, men slik er det. Fikk meg aldri jobb, lette lenge, og gjett hva? Den ene gangen jeg fikk jobb, så var det fordi jeg kjente noen innen innenfor ..... veldig surt

[AnonymBruker]

Slik er det i 'demokratiet' Norge. I feks Kina et det ikke slik, da har man nærmest en ulempe om man kjenner noen. Mye bedre opplegg, selv om norske toppfolk liker å kritisere dem.

Anonymous poster hash: e1307...e8c

[Guybrush]

Kontakter og anbefalinger kompenserer for manglende cv osv. Det betyr at din søknad var for dårlig i utgangspunktet. Men dine venner overbeviste om at du kunne være verdt å satse på likevel.

Er det et problem?

[AnonymBruker]

Nå føler jeg meg som en idealist her jeg sitter og tenker at hardt arbeid lønner seg. Både foreldrene mine og andre jeg kjenner "kjenner noen" som kan hjelpe meg hit og dit, men jeg har alltid takket nei, fordi jeg kun ønsker å få en jobb fordi arbeidsgiver mener jeg er god nok til det. Jeg vil at det jeg oppnår skal være et resultat av mitt eget arbeid. Kall meg gjerne naiv, men jeg har trua.

Anonymous poster hash: f2ef5...ba7

[AnonymBruker]

Søkte 6 ganger på en stilling ved et stort industriselskap, og fikk selvfølgelig den samme tilbakemeldingen alle 6 gangene "Den utlyste stillingen er nå...blabla, men vi anbefaler å søke igjen i framtiden, lykke til!"

Ble til slutt ganske lei, og kontaktet et par gamle klassekamerater som jobber i selskapet. Fikk et par mail-adresser og kort, samt at de skulle høre litt rundt...og tror du ikke at jeg faktisk fikk tilbud!

Hadde vell egentlig hele tiden tenkt "Dette skal jeg klare selv, trenger ikke hjelp fra noen", men så feil kunne jeg altså ta. Kall det gjerne naiv.

Noen andre som har lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: 4d0fa...b1d

Jepp.. Sånn er det dessverre!!! Jeg har fagbrev som resepsjonist, søkte på ledig stilling som dette i et stort firma, fikk avslag på søknaden.

Søkte igjen på en annen stilling i samme firma og fikk faktisk jobben.

Da viste det seg at hun som fikk jobben som resepsjonist hadde fagbrev som frisør, og ikke noen form for erfaring bortsett fra frisøryrket. Svigermoren hennes arbeidet i samme firma...

Jeg var heldig, og fikk meg en bedre stilling. Men er alikavell veldig frustrerende!!!

Anonymous poster hash: 46a30...73e

[AnonymBruker]

Slik er det i 'demokratiet' Norge. I feks Kina et det ikke slik, da har man nærmest en ulempe om man kjenner noen. Mye bedre opplegg, selv om norske toppfolk liker å kritisere dem.

Anonymous poster hash: e1307...e8c

Det kan ikke stemme. I Kina er det jo særlig viktig å kjenne de rette menneskene for å være inne i det gode selskap, Guanxi som de kaller det.

Anonymous poster hash: 3d6e0...881