Til dere som prøver - hvor mye forteller dere far til kommende barn?

[AnonymBruker]

Emnetittelen var kanskje ikke helt selvforklarende. Men vi har vært prøvere en stund nå, og jeg tror ofte at jeg kjenner på alle mulige symptomer på graviditet. Men så kommer mensen, igjen og igjen. Derfor har jeg helt kuttet ut å fortelle mannen min og symptomene jeg har. Og graviditettesten jeg tar hver måned før IKM, tar jeg helst å gjemmer bort. Ikke fordi vi ikke er enige om dette, men fordi jeg er redd for å fremstå litt desperat. Han er litt mer typen som tar det som det kommer, men blir selvsagt glad om vi får klaff!

Noen andre som har det slik? Eller er dette et faresignal i vårt forhold som jeg ikke ser? Takk for tanker og synspunkt.

Anonymous poster hash: 1a029...adc

[kaospåtobein]

Vi snakker om alt og er enige om alt. Men testinga holder jeg for meg selv. Sier ifra om testen blir positiv selvfølgelig, men han trenger da ikke vite at den er negativ. Med mindre han spør da 😊

[Skyblue]

Vi har nettopp begynt å prøve og første gangen han kom inni meg (hehe) så fikk han litt panikk. Skrekkblandet fryd, begynte å stille spm om det var riktig tidspunkt likevel osv osv. Han sier han vil ha barn, men at det ikke må skje med en gang. Så vi har blitt enige om å ta det litt rolig i starten. Foreløpig nå har vi bare hatt ubeskyttet sex èn gang. Vi bruker ellers hoppe av i svingen, da det ikke er så farlig om vi likevel blir gravide med en gang. Han ønsker dessuten ikke barn midt i julestria, så det passer nok bedre å bli aktivt prøvere fra og med mai måned

Så siden han er litt sånn redd men samtidig med på å prøve, så vil jeg ikke mase så mye på han. Tenkte derfor å ikke nevne symptomer så mye og heller vise han en positiv test når tiden er inne. Har fortsatt ikke tatt graviditettest etter at vi begynte å prøve, og siden han er så sikker på at det klaffer på første forsøk tenkte jeg å vise han en eventuell negativ test første gang, bare for å vise han at det er ikke "bare bare" å smelle meg på tjukka

[Athene]

Jeg fortalte (og forteller) akkurat det jeg føler for, om det så er symptomer, testing, eggløsningsslim eller spotting det går i. Etter mange år sammen er vi veldig trygge på hverandre, så jeg hadde følt det var rart om jeg måtte holde igjen.

Han har vært veldig engasjert i prøvingen hele tiden, og satt seg inn i hvordan ting fungerer. Så det bidrar jo til at vi har et ganske naturlig forhold til å snakke om alt som har med dette å gjøre.

[Gjest crem]

jeg og samboeren min, eller den kommende barnefaren til mine barn hehe, snakker ikke så mye om det egentlig. men der er vel kanskje fordi vi ikke er ordentlige prøvere enda, sitter her å venter på at p sprøyta skal ut av kroppen fremdeles..

men jeg tenker at når vi blir prøvere, så kommer ikke jeg til å vise han alle testene jeg tar, heller fortelle han at det ble negativ hvis han spør.. men blir det positiv, kommer jeg til å løpe skrikende og gråtende og smilende gjennom hele huset, så da trenger han ihvertfall ikke være i noe tvil :-)

[Gjest Wei Wei]

Vi snakker om alt og er enige om alt. Men testinga holder jeg for meg selv. Sier ifra om testen blir positiv selvfølgelig, men han trenger da ikke vite at den er negativ. Med mindre han spør da

Den andre setningen utelukker sannheten av den første.

Du lyver ikke OM han spør, men dere snakker ikke om ALT.

[kaospåtobein]

Den andre setningen utelukker sannheten av den første.

Du lyver ikke OM han spør, men dere snakker ikke om ALT.

Ikke gidd å snu å vend på det. Du skjønner fint hva jeg mener. Vi snakker om alt i den forstand at jeg ikke holder noe hemmelig. Men orker ikke fortelle han hver gang jeg tester negativt. Kan hende jeg sier det inninellom men.. ja du skjønner.

[Gjest Wei Wei]

Ikke gidd å snu å vend på det. Du skjønner fint hva jeg mener. Vi snakker om alt i den forstand at jeg ikke holder noe hemmelig. Men orker ikke fortelle han hver gang jeg tester negativt. Kan hende jeg sier det inninellom men.. ja du skjønner.

Jeg mente det ikke negativt, bare syntes svaret kunne bli mer nøyaktig uten den første setningen. Men selvfølgelig, forstår jeg hva du mente. Det er vel ingen som snakker om absolutt alt. Hvor finner man tid til det da?

Beklager hvis du oppfattet det som kritikk. Det var bare en kommentar.

Endret 3. april 2014 av Wei Wei

[missdior]

Vi snakker om stortsett alt, men både han og jeg syns det er greit at jeg sparer "slimpraten" til kvinneguiden, både fordi vennene mine her inne kan gi meg bedre svar på sånne ting, og fordi han ikke er så hypp på å høre om det.

Tidligere når jeg har testet har jeg fortalt han om det, og vist han tester med svake streker. Kommer ikke til å fortelle om noen positiv test før den er positiv med CBD.. Han ble veldig skuffet da vi mistet i desember, så prøver å holde testeprat til et minimum.

[malicious]

Dette fikk meg til å tenke litt!

Har tidligere fortalt litt for mye, muligens. Det er som flere av dere poengterer ikke nødvendig med all teknisk prat. Har noen ganger ligget i senga og hatt litt småpanikk og sagt "eeehh.. hva om jeg er gravid da??" så har han alltid svart - "Ja, men da er du det. Og det går bra" Alle de små øyeblikkene jeg mister all gleden over tanken på det, og tviler litt, er jo da jeg åpner munnen min selvsagt. Så da blir det jo til at han tviler fordi jeg ofte ombestemmer meg. Selv om jeg 90% av tiden liker tanken på at jeg kan bli det snart, så er det de 10% plapretiden!

[Biloba]

Det er ikke noe faresignal:-)

Min vil helst holde praten om prøving på et minimum, og jeg tipper han ikke vet at det er IKM på mandag, selv om vi har betalt 10000 for litt medisinsk drahjelp denne syklusen og han måtte levere varene på en privatklinikk for snart to uker siden. Før hoppet vi av i svingen i usikre perioder, men han vet nok ikke hvilke dager som er mest fruktbare eller hvor lang syklus jeg har. Her fungerer det slik at jeg prater når jeg føler behov, og han stort sett lar det gå inn det ene øret og ut det andre, og tenker at det holder at jeg har oversikt;-)

Vi er bare forskjellige. Jeg vil vite mye og forberede meg, mens han ikke vil sylte seg ned i forventninger som kanskje ikke blir oppfylt. Jeg sier oftest fra når jeg tester negativt på ikm, og i hvertfall når jeg får mens. Han vil ikke høre om innbilte symptomer før ikm, så det unngår jeg helst.

[AnonymBruker]

Han visste sånn ca når jeg hadde EL, og jeg kunne fortelle når jeg hadde en soleklart positiv EL-test. Han visste at jeg tempet, men jeg synte aldri frem tempkurver eller fortalte at nå har jeg hatt negativ test, nå kjente jeg livmortappen og nå har jeg EL-slim. Jeg testet ved IKM hver måned, men jeg fortalte ikke om mulig innbilte symptom. Jeg sa klart fra om IKM ble 1-2 dager for sen. Da var vi spente og håpefulle sammen. Men vi snakket lite "tenk om" "jeg tror kanskje at" "jeg kjenner det murre litt" osv før etter IKM. Det var tanker jeg holdt litt privat.

Så, helt åpen, men med litt neddysset detaljinformasjon?

Anonymous poster hash: ff128...c99

[Gjest Bygdis]

Vi er begge veldig klare for barn, og snakker vel i grunn en del om det når det er naturlig. Han vet sånn ca når jeg har eggløsning og når IKM er. Både han og jeg vil at han skal være der når testen skal leses av nå ved (forhåpentligvis) IKM. Det er kanskje noe vi bare kommer til å gjøre nå etter første pp etter MA, det føles i hvert fall veldig naturlig at vi er to om det denne gangen uansett resultat.

Denne pp snakket vi om hvilke dager som var ekstra bra for

[Gjest åffårno]

Vi prøvde aktivt i nesten ett år.

På forhånd av aktiv prøving var vi enige om at vi ikke ønsket ødelegge sexlivet, eller at det skulle handle om å få barn.

Vi hadde også såpass ofte sex uansett at jeg somregel ikke trengte orientere om ELperiode.

Jeg ønsket ikke lete etter symptomer fordi jeg var forberedt på treg prosess/kanskje måtte til utredning osv på sykdom.

Det kan høres slemt ut, men jeg ønsket ikke bli som endel inne på prøveforumer som tester hver måned og "lar" hele den perioden sakte men sikkert bli en vanskelig opplevelse med månedlige skuffelser.

Istedetfor ble det null skuffelser og heller en superstor overraskelse når jeg gikk en dag over tiden(skjer aldri) og stod med positiv test

Altså, jeg ble jo bekymret for at vi eventuelt aldri kunne få barn, men innstillingen var at jeg var takknemlig om det bare skjedde innen et par år eller så- og at vi måtte finne oss i å prøve i halvannet uten at det skulle bli vanskelig og trist dersom man endte med å faktisk være priviligerte og få barn.

Nå ser jeg tilbake på det året som en veldig fin tid, så jeg tror igrunnen det var lurt for vår del.

Følte aldri vårt kjæresteliv eller sexliv handlet om babyprøving, selv om vi jo hadde ønsket oss barn i mange år og prøvde aktivt.

Valgte også å unngå detaljinformasjon om prøverelaterte ting som uansett ikke fører til høy økt sjans for graviditet.

Endret 3. april 2014 av åffårno

[Biloba]

Feilsending:-)

Endret 3. april 2014 av Biloba

[Biloba]

Det hørtes veldig greit ut, åfforno:-)

Hos oss hastet det nesten før vi hadde begynt, og det var alltid upraktisk, vi pendler, kun 2 ganger vi har vært naturlig hjemme begge to under EL. Da er EL-tester gode å ha, så en slipper mer reising enn nødvendig. Skulle ønske vi kunne tatt prøvingen i en annen periode, men den valgmuligheten er risikabel når den biologiske klokken tikker fort. Jeg tror også det er lett å miste mye fint når en prøver å ta kontroll og bruke hjelpemidler så tidlig. Prøverforumene er ikke bare sunne steder å ferdes for babylystne.

[Gjest Wei Wei]

Vi er ikke prøvere, men ved samtaler så oppdaget jeg at kjæresten ikke vet hva som er EL, når det foregår, at man er fruktbar bare et par dager i syklusen, at det skjer ikke ved første ønske og mange slitter.

Ble litt overasket da han sa det i en alder av 34. Men han sa han aldri var en prøver og vet derfor så å si ingenting om tema...

Tror ikke jeg skal opplyse ham så mye når vi skal bli prøvere. Kommer til å innstille ham på at det tar tid, og ingen flere tekniske detaljer. Det er vel viktig, som noen her sa, å ikke la sex og kos bli babylagging prossess.

[MissStiles]

Vi snakker om alt og jeg vil deler nok litt for mye med han siden vi ikke har fortalt familie eller venner har begynt å prøve. Han vet sånn ca når jeg pleier å få mensen og forteller han når EL er. Tror nok han kommer nok til å si fra om det blir for mye baby prat.

[Haa84]

Vi har vært prøvere i 6 mnd og har hatt en SA. På grunn av masse jobbing og reising så vet han når jeg har EL (så uromantisk at det er lagt inn i kalenderen, men det må til for å få det til å klaffe). Når det nærmer seg mensen så spør han alltid om hvordan magefølelsen er. Jeg bruker å si i fra når mensen har kommet. Men mer enn det vet han ikke. Detaljene sparer jeg for meg selv eller deler det her inne Det samme med testing - jeg må alltid teste sn dag eller to før IKM. Synes det er greit å holde det for meg selv.

Så i min verden er det at du ikke deler alt helt normalt!

[AnonymBruker]

Her sier jeg ingenting om symptomer eller når jeg tester. Grunnen er at han ønsker seg så veldig barn, og jeg vil ikke gi han falske forhåpninger ved å forteller om symptomer o.l. Så den dagen det klaffer er den dagen jeg forteller han

Anonymous poster hash: bf6d9...119