Barn som sørger

[Gjest MilleM]

Min stedatter på sju har mistet moren sin. Hun tok sitt eget liv.Barnet sørger mye i perioder, har triste og tunge tanker og mange spørsmål. hun vet at moren ikke ville leve mer, men detaljer har vi ikke fortalt henne. Hun har visst det i 10 dager nå. Hva kan vi gjøre for å hjelpe henne best mulig gjennom dette? Vi gjør så godt vi kan, og det er forferdelig å se sorgen hennes. Vi prøver å tilpasse ting etter hva hun forstår. Hun skjønner mye, og vet at døden er endelig, at hun ikke vil se moren mer nå. Er det noen som har erfaring med barn som sørger?

[Chiquita]

Hun er 7 år, og forstår dermed ganske mye.

Svar henne så ærlig som mulig når hun har spørsmål.

Om det er ting dere utelater, så kommer bare fantasien hennes til å løpe avgårde, og det er enda værre.

Som en historie jeg hørte av en prest:

Det var en gutt på 6-7 år som ikke ville være med i begravelsen til sin bestemor som ahdde dødd en naturlig død.

Hvorfor..?? Fordi han trodde det var masse blod og "gørr" i kirka. Han hadde sett på filmer at det var slik folk dødde, og da trodde han at bestemoren hadde dødd på samme måten også....

Altså er det bedre å la barna høre hva som virkelig har skjedd, i stedet for at de danner seg rare bilder selv, synes jeg...

Dere kan også snakke med en prest om hva dere kan gjøre. Prestene er godt utdannet innen sorg.bearbeiding

[veie]

Hei.

Følte at jeg ville svare på dette innlegget da jeg selv mistet min mor som 6 åring. Det er 17 år siden nå og jeg sliter fortsatt veldig med traumatiske opplevelser fra den tiden. Ting ble forklart på helt feil måte når hun først døde. Det at mamma døde ble "ulovlig" å snakke om, derfor snakket jeg aldri om det den gang. Jeg lukket mine tanker og følelser inne i meg selv og fikk de aldri ut. Jeg fikk aldri sørget over mamman min.

Så mitt råd til dere er at dere må være ærlige mot den lille jenta, la henne få snakke og få utløp for det hun tenker og føler.

Tenker på dere og ta godt vare på jenta

[Gjest Anonymous]

Ring gjerne sosial vakttjeneste i kommunen for å få noen flere råd. Noen kommuner har også sorg grupper for barn som har mistet foreldre. Kanskje det kunne vært godt å treffe andre barn som har mistet mamma eller pappa. Det viktigste her er ikke hvordan hun døde, men at hun er død. De som tar selvmord er også syke...psykisk syke. Det er denne psykiske sykdommen som er årsaken til at hun døde. Ta godt vare på hverandre og be om hjelp fra fagpersoner hvis dere føler at dere ikke mestrer dette alene.