Stebarn

[LatersBaby]

Jeg har en litt spesiell problemstilling. Jeg er sammen med verdens flotteste mann på 4 året, og jeg har barn fra før. Barnet mitt har 0 kontakt med sin biologiske far, og dermed har min kjæreste blitt som en farsfigur for barnet, og forholdet deres er som et far/barn forhold.

Jeg har selvsagt ingen planer om å gå ifra mannen min, og han har ingen planer om å gå fra meg, men nå i det siste (spesielt når jeg ser hvor fint barnet og mannen min går sammen) har jeg begynt å tenke på hva om vi går fra hverandre en dag og hvordan det vil påvirke barnet mitt. Ettersom han ikke er faren, kommer de jo mest sannsynlig ikke til å ha noe forhold etter et evt. brudd (nå håper jeg selvsagt ikke at et brudd kommer til å skje). Og det kommer jo til å bli mye verre for barnet og plutselig miste en rollemodell totalt.

Er det noen som er i samme situasjon?

Jeg kan nevne at min far og stemor gikk i fra hverandre etter maaange år, og da var jeg med på 50/50 fordelingen av barna dvs. var annehver uke hos mi stemor, men dette er vel et ganske spesielt tilfelle, og ingenting jeg kan kreve av min nåværende mann om situasjonen skulle melde seg.

(Og ja, kan være jeg bekymrer meg litt for mye, men prøver bare å være realistisk, kan ikke gå med et lyserosa slør og tro at sjansen for et samlivsbrudd = 0, selvom jeg absolutt ikke ønsker det pr dags dato)

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Men min mann skal skal adoptere gutten da. Håper det går fint, men uansett så kommer han til å vere pappaen hans:) Jeg ville etter et brudd gitt samme rettigheter eller krevd det samme som en biologisk far!

Anonymous poster hash: 9bd2e...6b2

[AnonymBruker]

Om det mot all formodning skulle skje, så ville jeg tatt "problemene" da og ikke bekymret meg for dem nå.

Du kan uansett ikke gjøre han til biologisk far, eller på annen måte gjøre noe nå som kan garantere at du ikke havner i den situasjonen.

Sannsynligvis, om det en gang skulle skje, vil han være glad i barnet og ønske å ha kontakt med barnet selv om dere ikke er sammen.

Kanskje går han også og bekymrer seg litt over hva som ville skjedd med hans forhold til barnet om dette skulle skje..

Anonymous poster hash: 80df2...ada

[She_Leiva]

Vel, har ikke vert i helt samme situasjon, men noe lignende.

Jeg er 22 og min bror er 21. Vi har hatt vår stefar siden vi var 6 og 7. Min mor og stefar har også en datter sammen, hun er 13. Mamma gikk ifra min stefar for to år siden, men min bror bor fortsatt hjemme hos han selv om det ikke er hans far, jeg ser også på han som en farsfigur fortsatt. Dette kan jo være fordi han er far til vår søster, men egentlig så tror jeg det er fordi han har vært med oss fra vi vår små og vert som en pappa for oss i mange år.

[BlueBella]

Det er mange barn som holder kontakt med sine steforeldre etter et samlivsbrudd nettopp fordi både stemor/far og barnet føler at de har et så sterkt familiebånd at noe annet ville være unaturlig. Om kontakten består av jevnlig, organisert samvær eller mer basert på frivillig samvær varierer, men jeg tror ikke du skal være bekymret for at din mann skal forsvinne ut av din sønns liv ved et eventuelt brudd.

[LatersBaby]

Jeg er jo klar over at jeg bekymrer meg litt for mye.. Nå er det som sagt ingenting som tilsier at vi kommer til å gå fra hverandre. Men jeg håper uansett at han vil fortsette å ha et forhold til mitt barn om vi skulle gått fra hverandre, men tiden vil vise - kan jo hende at dette er en totalt ubegrunnet bekymring

[AnonymBruker]

Er stebarnsadopsjon et alternativ da?

Om barnet ikke har kontakt med sin biologiske far uansett kan det hende at det hadde vært en mulighet, om mannen din er i teressert i det selvsagt.

Anonymous poster hash: 1bdd1...548

[kaprifolen]

Jeg er i samme situasjon. Men min mann skal skal adoptere gutten da. Håper det går fint, men uansett så kommer han til å vere pappaen hans:) Jeg ville etter et brudd gitt samme rettigheter eller krevd det samme som en biologisk far!

Anonymous poster hash: 9bd2e...6b2

Vel, når han adopterer får han jo samme rettigheter..