Sykepleieratudier ved uia /

[Alja]

Obs, såg ikke dette svaret før jeg postet mitt innlegg. Da er kanskje ikke sykepleien så dumt likevel! Det er en relativt kort praksis på sykehjem og hjemmesykepleie. Men husk at det er masse gamle mennesker på sykehus også, og det er mye pleie og bæsj tørking på sykehus generelt. Men det er noe man fort venner seg til, ville ikke latt være studiet pga det.

Tusen takk for svar Elle! Det jeg hviler mest på nå, er sosionom og sykepleie ut i fra disse svarene her og hva jeg har lest på utdanning.no. Å jobbe som barnevernspedagog er også av interesse, men litt skummelt i og med at jeg er barnevernsbarn selv, og har hatt barnevernet involvert ang min sønn som ikke lengre bor hos meg. Er redd ingen vil ansette meg om de vet om bakgrunnen min.

Grunnen til at jeg vil disse tingene, og spesielt jobbe i psykiatrien og jobbe med mennesker i vaskelig livssituasjon (barn, unge, voksne) er fordi jeg selv har vært der. Jeg har enormt med egenerfaring og føler jeg har så utrolig mye å komme med. Jeg har selv vært pasient (jeg vokste opp med heroinist som pappa og pillemisbrukende mor og har vært innom mye forskjellig, og sett mye. På godt og vondt. Begge foreldrene mine er i dag rusfrie. Jeg har vært mye i rusomsorgen, men da som medavhengig.

Måten de har jobbet er helt facinerende. Jeg var på en familieuke på sørlandet i forbindelse med min mors innleggelse på rusavvenning for to år siden og det var helt ubeskrivelig. Det de utrettet der for oss medavhengie og brukerne som var innlagt vil jeg også gjøre. Jeg vil gjøre en forskjell, jeg vil være den ene som kanskje redder et menneske.

Grunnen til at jeg er inne på sykepleien, er fordi jeg er litt redd for at det vil bli tøft for meg å jobbe i psykiatrien også, fordi det er så mye følelser. Jeg husker da vi hadde disse fagene på helse og sosial, at det var noen timer jeg måtte ta en time out fordi faget ble alt for relevant til min egen historie. Det var tøft, og det brakte minner på banen.

Endret 3. april 2014 av Alja91

[Alja]

Jepp.

Nei.

Og nei.

Seriøst. Alle andre feil får gå, men du MÅ klare å skrive fagretningen riktig. Du klarte det jo i begynnelsen, hva skjedde?

Anonymous poster hash: d3a0c...4a2

Jeg typer for fort, og blir for engasjert. Seriously, stop it.

[Gjest elle82]

Tusen takk for svar Elle! Det jeg hviler mest på nå, er sosionom og sykepleie ut i fra disse svarene her og hva jeg har lest på utdanning.no. Å jobbe som barnevernspedagog er også av interesse, men litt skummelt i og med at jeg er barnevernsbarn selv, og har hatt barnevernet involvert ang min sønn som ikke lengre bor hos meg. Er redd ingen vil ansette meg om de vet om bakgrunnen min.

Grunnen til at jeg vil disse tingene, og spesielt jobbe i psykiatrien og jobbe med mennesker i vaskelig livssituasjon (barn, unge, voksne) er fordi jeg selv har vært der. Jeg har enormt med egenerfaring og føler jeg har så utrolig mye å komme med. Jeg har selv vært pasient (jeg vokste opp med heroinist som pappa og pillemisbrukende mor og har vært innom mye forskjellig, og sett mye. På godt og vondt. Begge foreldrene mine er i dag rusfrie. Jeg har vært mye i rusomsorgen, men da som medavhengig.

Måten de har jobbet er helt facinerende. Jeg var på en familieuke på sørlandet i forbindelse med min mors innleggelse på rusavvenning for to år siden og det var helt ubeskrivelig. Det de utrettet der for oss medavhengie og brukerne som var innlagt vil jeg også gjøre. Jeg vil gjøre en forskjell, jeg vil være den ene som kanskje redder et menneske.

Grunnen til at jeg er inne på sykepleien, er fordi jeg er litt redd for at det vil bli tøft for meg å jobbe i psykiatrien også, fordi det er så mye følelser. Jeg husker da vi hadde disse fagene på helse og sosial, at det var noen timer jeg måtte ta en time out fordi faget ble alt for relevant til min egen historie. Det var tøft, og det brakte minner på banen.

Huffameg, det må ha vært veldig tøft å ha en slik oppvekst. Men det virker som du har klart deg bra til tross, så jeg tror du er en sterk person som sikkert har mye å bidra med!

Jeg tror at du kanskje vil føle mest som sosionom at du faktisk får jobbet med og lærer om det som er viktigst for deg. Husk at den utdannelsen kvalifiserer også til videreutdanning innen psykisk helse og rusomsorg. Selv om du er interessert i anatomi, helse osv, så spørs det om det hjelper da det virker på meg som det du brenner mest for ligger innunder sosionomens arbeidsområde. Husk at sosionomstudiet er en utdanning som gir mer teoretisk tyngde enn det sykepleien gir, da det hovedsaklig er et praktisk medisinsk yrke.

Sikkert lurt å droppe barnevernspedagog, det er en mye snevrere utdannelse og jobben har jeg hørt er beinhard psykisk!

Som sosionom kan du få typiske kontor jobber, rådgiver stillinger og jobbe som miljøterapeut. Du kan også jobbe i barnevernet faktisk.

Jeg tror at om du velger sykepleien så vil du føle at du egentlig ikke får jobbe med eller lærer om det du egentlig hadde mest lyst til.

[Alja]

Huffameg, det må ha vært veldig tøft å ha en slik oppvekst. Men det virker som du har klart deg bra til tross, så jeg tror du er en sterk person som sikkert har mye å bidra med!

Jeg tror at du kanskje vil føle mest som sosionom at du faktisk får jobbet med og lærer om det som er viktigst for deg. Husk at den utdannelsen kvalifiserer også til videreutdanning innen psykisk helse og rusomsorg. Selv om du er interessert i anatomi, helse osv, så spørs det om det hjelper da det virker på meg som det du brenner mest for ligger innunder sosionomens arbeidsområde. Husk at sosionomstudiet er en utdanning som gir mer teoretisk tyngde enn det sykepleien gir, da det hovedsaklig er et praktisk medisinsk yrke.

Sikkert lurt å droppe barnevernspedagog, det er en mye snevrere utdannelse og jobben har jeg hørt er beinhard psykisk!

Som sosionom kan du få typiske kontor jobber, rådgiver stillinger og jobbe som miljøterapeut. Du kan også jobbe i barnevernet faktisk.

Jeg tror at om du velger sykepleien så vil du føle at du egentlig ikke får jobbe med eller lærer om det du egentlig hadde mest lyst til.

Tusen takk for fint og utfyllende svar. Det settes kjempe pris på og jeg føler du har rett i det du sier. Jeg kommer uansett til å ta sykepleier på andrevalget, tilfelle jeg ikke kommer inn på sosionomstudiet.

Hvilke typiske stillinger kan jeg få innen rusomsorgen som nyutdannet sosionom? Og hvilke andre arbeidsplasser kan man få jobb på?

[Gjest Badabing]

Jeg kjenner noen som jobber i LAR (Villa Mar) som sosionom. Ville definitivt valgt det, ergoterapeut og barnevernspedagog fremfor sykepleie siden du er negativ til pleie.

[Gjest elle82]

Tusen takk for fint og utfyllende svar. Det settes kjempe pris på og jeg føler du har rett i det du sier. Jeg kommer uansett til å ta sykepleier på andrevalget, tilfelle jeg ikke kommer inn på sosionomstudiet.

Hvilke typiske stillinger kan jeg få innen rusomsorgen som nyutdannet sosionom? Og hvilke andre arbeidsplasser kan man få jobb på?

Bare hyggelig:-)

Hvilke stillinger du kan få innen rusomsorg er nok ikke jeg rette person til å svare på. Jeg mener det står ganske utfyllende på utdanning.no og på høgskolen/universitetets sider, evt kan du kontakte skolen direkte og spørre, de har studieveiledere som svarer på slikt. Evt opprette en ny tråd;-)

Tror at du uansett vil kunne jobbe som miljøterapeut. Ellers vet jeg om en sosionom innen psykiatri/rus avd som jobber med å rådgi brukere om deres rettigheter osv.

Ellers må jeg innrømme at jeg tenker likevel at sykepleien kanskje ikke er så dumt for deg, hvis du klarer å leve med stell og pleie under utdannelsen. Du får medisin kompetanse og vil være veldig ettertraktet innen psykiatri og rus, selv uten videreutdanning.

I tillegg er det kanskje godt for deg med din bakgrunn å ha et litt annet fokus i utdannelsen og, at det kan være kjekt for deg å ha fag som anatomi, sykdomslære osv, at ikke det blir alt for mye fokus på psykiatri, sosial elendighet osv.

Men masse lykke til med valget ditt:-)

[Alja]

Bare hyggelig:-)

Hvilke stillinger du kan få innen rusomsorg er nok ikke jeg rette person til å svare på. Jeg mener det står ganske utfyllende på utdanning.no og på høgskolen/universitetets sider, evt kan du kontakte skolen direkte og spørre, de har studieveiledere som svarer på slikt. Evt opprette en ny tråd;-)

Tror at du uansett vil kunne jobbe som miljøterapeut. Ellers vet jeg om en sosionom innen psykiatri/rus avd som jobber med å rådgi brukere om deres rettigheter osv.

Ellers må jeg innrømme at jeg tenker likevel at sykepleien kanskje ikke er så dumt for deg, hvis du klarer å leve med stell og pleie under utdannelsen. Du får medisin kompetanse og vil være veldig ettertraktet innen psykiatri og rus, selv uten videreutdanning.

I tillegg er det kanskje godt for deg med din bakgrunn å ha et litt annet fokus i utdannelsen og, at det kan være kjekt for deg å ha fag som anatomi, sykdomslære osv, at ikke det blir alt for mye fokus på psykiatri, sosial elendighet osv.

Men masse lykke til med valget ditt:-)

Igjen takk for så utfyllende svar!:-) jeg skal nok avtale en time med rådgiver, og jeg har fortsatt god tid på å bestemme meg. Som du sier, så er sykepleien litt mer allsidig, med fokus på litt av hvert. Men det vil bli et vanskelig valg uansett. Begge retningene er av veldig stor interesse, og det var jo sykepleier jeg ville bli. Det var først da jeg oppdaget psykeatrien og alt rundt jeg ble usikker. Det er så mye spennende på begge!

[Mayah]

Jeg tror sykepleien er et godt valg for deg. Du har et hav av videreutdanninger og arbeidsområder å velge i, for deg som er interessert i psykiatri og rusomsorg er det mye som kunne vært aktuelt! Tenker da først og fremst på videreutdanning eller master i psykisk helsearbeid og rusproblematikk. Du kan jobbe på åpne eller lukkede døgnposter (først og fremst psykiatriske, men også døgnposter med mest rusproblematikk, som avrusningsenheter, familieenheter, arbeid med rusavhengige gravide, mm.), døgnposter for ungdom, i kommunen, du kan etterhvert få en mer selvstendig rolle som poliklinisk kontakt (mange går til psykiatrisk spl for samtaler), ikke minst er det en retning innen sykepleiefaget som alltid vil komme godt med, om du plutselig skulle forandre mening og begynne i somatikken. Mulighetene er mange! Å ha egenopplevde erfaringer som deg kan være tøft, men kan også gi deg en unik innsikt og kompetanse i dette feltet! Det er ikke noe krav å ha videreutdanning for å jobbe i psykiatrien, men kommer for mange naturlig etterhvert som en ønsker mer kompetanse. Lykke til med valget