Feiger ut når noen viser interesse

[AnonymBruker]

Det begynner å gå meg på nervene.

Jeg liker tanken på å gå ut med noen og å gi noen en sjanse. Men hver gang noen gir meg et sikkert tegn på at de liker meg så feiger jeg ut, skygger banen og gir det opp. Jeg liker de stundene der det bare er .. tilfeldig og ingenting er sikkert enda. Når vi har det morsomt og jeg lurer på om vedkommende liker meg, men så snart jeg har det bekreftet trekker jeg meg unna og holder meg unna til vedkommende gir opp og jeg kan bli kjent med noen nye igjen.

Flere som er sånn eller har vært sånn?

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

[Sylvari]

Virker som du liker jakten, men når du får "byttet" er liksom moroa over?

[AnonymBruker]

Hva legger du i "sikkert tegn"?

Anonymous poster hash: ef13c...1c0

[AnonymBruker]

"Tegn" var kanskje dårlig ordvalg av meg. Sikter til når de sier det rett ut, eller det er så åpenlyst ut ifra kroppspråk/samtale å dømme at man bare vet det.

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

[AnonymBruker]

"Tegn" var kanskje dårlig ordvalg av meg. Sikter til når de sier det rett ut, eller det er så åpenlyst ut ifra kroppspråk/samtale å dømme at man bare vet det.

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

Ok. Jeg var bare nysjerrig på hva slags tegn jeg skal se etter

Anonymous poster hash: ef13c...1c0

[AnonymBruker]

Ja, jeg er sånn. Feiger ut og blir kjent med noen nye, liker det tilfeldig. Jeg blir litt usikker når en mann sier han liker meg. Har kanskje litt angst for å forplikte meg, og å være for nær noen følelsesmessig. Er også redd jeg blir skikkelig forelska og at det så går skeis, og jeg blir såret. Jeg har brent meg så mange ganger. Har aldri vært i et langt forhold, så jeg vet vel egentlig ikke hvordan jeg skal få det til. Man må nok finne ut av hva som er grunnen til at man er sånn, og prøve å gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 8ce9b...9b3

[AnonymBruker]

Gah, jeg har klisterminne, men dette minner meg på et tidligere innlegg her på KG. Kanskje TS kjenner seg igjen i dette?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=631361&p=10485390

Anonymous poster hash: ae86a...1f1

[AnonymBruker]

Gah, jeg har klisterminne, men dette minner meg på et tidligere innlegg her på KG. Kanskje TS kjenner seg igjen i dette?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=631361&p=10485390

Anonymous poster hash: ae86a...1f1

TS.

Jeg kjenner meg veldig igjen i delen om angst for forpliktelse osv, men ikke helt igjen i den "spenningsdelen" heller. Jeg søker ikke spenning på den måten. Jeg er ikke ute etter å leve på farten eller noe. Jeg er egentlig en veldig rolig person som ikke gjør så mye utav meg, og minst av alt kan jeg fordra dramatikk.

Jeg liker bli-kjent-fasen veldig godt. Ikke fordi det er travelt og spennende, men fordi det er nytt og usikkert. Ingenting er hugget i stein.

Det verste er at det er ikke slik at jeg bare blir redd og går når jeg får vite at han liker meg - jeg slutter faktisk å like dem også. Jeg trekker meg ikke tilbake mens jeg fremdeles liker dem. Det er som om alle følelsene forsvinner når jeg vet han også har dem.

Jeg høres jo ut som en helt forferdelig person, og vil så gjerne gjøre noe med det. Men det gjentar seg gang på gang. Jeg bare takler ikke tanken på å være helt intim med noen. Følelsesmessig, altså. Føler meg tryggere alene.

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

[Apehjerne]

TS.

Jeg kjenner meg veldig igjen i delen om angst for forpliktelse osv, men ikke helt igjen i den "spenningsdelen" heller. Jeg søker ikke spenning på den måten. Jeg er ikke ute etter å leve på farten eller noe. Jeg er egentlig en veldig rolig person som ikke gjør så mye utav meg, og minst av alt kan jeg fordra dramatikk.

Jeg liker bli-kjent-fasen veldig godt. Ikke fordi det er travelt og spennende, men fordi det er nytt og usikkert. Ingenting er hugget i stein.

Det verste er at det er ikke slik at jeg bare blir redd og går når jeg får vite at han liker meg - jeg slutter faktisk å like dem også. Jeg trekker meg ikke tilbake mens jeg fremdeles liker dem. Det er som om alle følelsene forsvinner når jeg vet han også har dem.

Jeg høres jo ut som en helt forferdelig person, og vil så gjerne gjøre noe med det. Men det gjentar seg gang på gang. Jeg bare takler ikke tanken på å være helt intim med noen. Følelsesmessig, altså. Føler meg tryggere alene.

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

nytt og usikkert går ofte hånd i hånd med spennende da...

[AnonymBruker]

nytt og usikkert går ofte hånd i hånd med spennende da...

Det kan godt hende, men da tror jeg du misforstår hva jeg prøver å si.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg synes bli-kjent-fasen er mer spennende, men fordi jeg synes det som kommer etterpå er skumlere. Det er en forskjell.

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

[Gjest Gjest]

"Tegn" var kanskje dårlig ordvalg av meg. Sikter til når de sier det rett ut, eller det er så åpenlyst ut ifra kroppspråk/samtale å dømme at man bare vet det.

Anonymous poster hash: d7c4d...a6d

Hvorfor er du redd?

[AnonymBruker]

Hopp til sengs med de FØR du vanligvis begynner å få panikk, så skal du se at oxytocinet gjør at du vil mer likevel.

Anonymous poster hash: 0a715...b9d