Forhold uten utvikling - sexløst

[TomS]

Hei,

Dette kommer nok til å bli et langt innlegg - håper nettopp du tar deg tid til å lese, og tar deg tid til å komme med dine meninger og synspunkter.

Jeg har gjennom en periode på ca ett år lest og googlet alt jeg har kommet over av formtråder som omhandler parforhold, problemer, ingen sex etc. Når det gjelder såkalte sexløse forhold ble jeg faktisk litt overrasket av at det som oftest er kvinner som skriver at de har problemer med en mann som ikke vil ha sex - jeg hadde faktisk trodd det skulle være omvendt.

Jeg vet det finnes en million tråder om dette fra før - og tro meg, jeg har lest mange av dem. Men føler likevel at hvert enkelt tilfelle er unikt, og finner naturligvis ingen forumtråder som er helt lik som slik jeg føler…

Jeg har som sagt lest alt jeg har kunnet komme over av forumtråder om samlivsproblemer det siste året, og jeg har hele tiden hatt lyst til å skrive et egen innlegg, for å få andres synspunkter og meninger. Jeg har ikke turt - men nå føler jeg et ekstremt sterkt behov for å få anders synspunkter - så da velger jeg nå (endelig) å gjøre det.

Jeg er selv en mann på 22 år, og har en samboer på 25 år. Vi har vært sammen i to år, og samboere i ett. På mange måter er vi veldig voksne for alderen da vi har kjøpt en leilighet sammen, og er nå i gang me å kjøpe leilighet nummer to sammen - vi har to biler, og er egentlig veldig godt etablert til tross for ung alder.

Det første året av forholdet bodde i hver for oss - men var likevel sammen fra torsdag til søndag hver uke. På denne tiden hadde vi det veldig bra sammen. Vi hadde mye sex, nærhet og intimitet, og jeg følte meg i det hele tatt veldig elsket og ønsket. Samboeren maste veldig mye om a vi skulle flytte sammen, og det virket som det ikke kunne skje fort nok…

Vi kjøper så vår første leilighet sammen. Etter kort tid sammen i ny leilighet skjer det ting. Alt av intimitet forsvinner. Jeg forsøkte ofte å prate om det - forsøkte å finne ut hva dette skyldtes.
Samboeren forklarte det med at hun hadde vondt på siden av magen, og at det derfor var vondt å ha sex. Hun har tidligere vært opperert pga magesmerter… Dette hadde jeg selvfølgelig full forståelse for, jeg ville jo selvfølgelig ikke at hun skulle ha vondt. Månedene gikk, og jeg begynte å stusse. Etter en relativt lang diskusjon/krangel får jeg til slutt frem at det ikke bare er magesmerter - hun hadde riktignok dette litt av og på en peiode - men det gikk over. Da fikk jeg servert en ny begrunnelse.. Dette var at vi hadde kranglet så mye i det siste, slik at hun følte ikke den samme tryggheten i forholdet lengre… Vi haddehatt våre krangler pga dette - da jeg følte meg veldig avvist og uønsket, og jeg fikk aldri noe konkrete svar på HVORFOR hun overhodet ikke er interessert i sex… Men selvfølgelig, jeg forstod at dersom man ikke følte samme tryggheten ville lysten naturligvis forsvinne, og jeg gikk hardt inn for å gjennombygge forholdet i håp om at intimiteten skulle komme tilbake. Det gjorde den aldri - selv etter at vi hadde hatt det bra (dog uten sex) over lengere perioder… Senere har det dukket opp nye forklaringer - som at hun fra tidligere forhold har følt ett press om å ha sex bare for å beholde husfreden, og at hun derfor ikke har så positivt syn på det…
Hun har under diskusjoner sagt at hun ikke helt ser gleden ved sex - og kunne ønske at man ikke trengte å ha sex… Senere har hun sagt at hun vil ha det - sitat: «senere»… Veldig mye kontrabeskjeder, og vanskelig å forstå fra min side…

Min samboer har også hatt større økonomiske probemer.. Dette fordi hun før vi ble sammen dro på seg store summer i forbruksgjeld, uten å tenke på konsekvensene… Denne forbruksgjelden dro hun med inn i forholdet - og hun ble også gående arbeidsledig i noen måneder før hun fikk seg en 50% stilling, og etter et halvt år 100% stilling… Gjennom hele denne perioden har hun ikke klart å betjene forbrukgjelden sin - etter at hun begynte å jobbe har hun såvidt klart å dekke sine faste utgifter (som lån, mobilbruk osv) før det er slutt på pengene… Det siste året (nesten) har hun i stor grad levd på meg. Jeg har stilt opp, og hjulpet henne med å få ting til å gå rundt… Grunnen til forbruksgjelden var at hun ville «leve litt» - hun er en person som fort blir rastløs, og dersom hun ikke til stadighet kan shoppe, reise å ha det moro - er livet sitat: «dritt, og ikke vært å leve»… Jeg jobbet 100% og har det siste året ikke hatt råd til å kjøpe meg noe som helst - da jeg har måttet stille opp økonomisk… Jeg stilte til og med opp og sponsa store deler av hennes shopping… Mye fikk hun, andre ting skulle hun betale tilbake når hun kunne… Jeg har sponset med ca 100 000 NOK det siste året… Etter mye frem og tilbake kommer jeg til å få tilbake ca 6000 nå som hun har fått fast jobb.. Jeg har bare akseptert det, da jeg ønsket å hjelpe henne på beina igjen… De 6000 NOK hun selv sa hun kunne tilbakebetale (beløpet har jeg også bare akseptert) kommer hun med hennes tempo nå til å bruke ca 1,5 år på… Dette har jeg også askseptert - hennes tempo…
Jeg føler ikke at hun har vist spesielt stor takknemmelighet ovenfor måten jeg har stilt opp på.. jeg har fått et par «takk» men ingenting mer…
Det var jeg som måtte gjøre meg upopulær for å forsøke å nå frem med budskapet om at hun ikke kunne fortsette å leve på kreditt… Det var en lang prosess, som resulterte i mye krangling…

For samboer er hele problemet at hun mener jeg er «sint» - at jeg diskuterer og krangler… Hun ser ikke på det på noen dypere måte.. Jeg har forsøkt å prate med henne om mine følelser, om at jeg føler usikker, at jeg ikke føler meg verdsatt, at mangel på intimitet i forhodet går utover selvtillitten min, utover mine prestasjoner på jobb etc… Det virker ikke som dette synker inn, og problemet er i hennes øyne bare at jeg er sint… Hun ba meg oppsøke profesjonell hjelp for å takle sinne mitt… Dette var et krav at jeg skulle gjøre… Jeg har i mine øyne ikke noe sinneproblem, og har heller aldri fått høre dette tidligere av noen… Men jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, og gjorde dette for å bevise for henne at jeg var vilig til å ta tak i forholdet vårt… Jeg var til flere timer hos samlivsrådgiver med fokus på sinne… Vedkommende jeg pratet med mente jeg var der av på feil grunnlag, og at jeg overhode ikke hadde noe sinneproblem - og at det ville være veldig interessant å snakke med min samboer…

Etter at hun krevde at jeg måtte oppsøke denne samlivsrådgiveren ønsket jeg også at samboer skulle bli med - og at vi skulle forsøke parterapi… Dette ble blankt avvist… Til tross for at hun krevde at jeg måtte gå til samtale - var hun selv ikke villig til å være med å prate. Kreve at jeg må gå til samtale, men ikke selv gidde å stille opp når jeg ønsker parterapi for å forsøke å redde forholdet - det synes jeg ikke noe særlig om… Føler selv at jeg legger mye mer i forholdet enn hva hun gjør - noe hun selvfølgelig benekter… Jeg får høre ting som at jeg er den eneste for hun osv - mitt problem er bare at dette er ting hun sier når vi krangler om disse tingene - hun VISER det ikke i praksis… føler jeg…

Jeg føler rett og slett at jeg gir og gir på alle mulige måter, uten at jeg får noe som helst tilbake for det. Jeg har stilt opp økonomisk på alle måter, jeg kjøper stdig gaver til henne, jeg kommer hjem emd blomster, jeg gir masse komplimenter, jeg skriver kort - jeg tar henne veldig ofte med ut og spiser - selvfølgelig på min regning - jeg stiller opp på alle mulige måter - gir og gir… Når hun først har gjort noe tilbake er det i form av å invitere meg med på kino - da i form av gavekort på kino som hun har fått gjennom å svare på diverse spøreundersøkelser på internett… Nå høres jeg kanskje stygg ut, og virker misfornøyd, men det er jeg ikke… Poenget er bare at jeg bruker hele lønna mi på oss og på henne (fellesskapet), og at hun bruker sine penger kun på seg selv… Det blir en veldig økonomisk skjevhet, til tross for at vi nå faktisk tjener omtrent på krona likt…

Over har jeg forsøkt å gjengi noen momenter av problemene ved forholdet vårt.. Det er veldig mange flere punkter som ikke er nevnt her - føler jeg kunne skrevet en hel bok….

Når det gjelder forholdet vårt føler jeg at mangelen på intimitet er i ferden med å ødelegge meg. Mister selvtillitt, blir usikker, går svært ofte med vonde tanker i form av at samboer kanskje er utro… Det er rett og slett veldig vondt, og jeg føler jeg har gått inn i en depresjon…

Ca 1% av befolkningen er såkalt aseksuelle, så jeg har jo tenkt at det kan være nettopp det samboeren er… Likevel tror jeg ikke det da hun i tidigere forhold har brukt sexleketøy for å tilfredstille seg selv, da hun i følge henne selv ikke tente på daværende samboer… Hun var helt vill etter meg på begynnelsen av forholdet… Og brukte til og med sexleketøy rett etter jeg hadde reist på søndagene, da vi bodde hhver for oss…


Vi har MANGE ganger holdt på å slå opp - jeg har vært i full gang med å pakke tingene mine - jeg har sovet ute i bilen om natta i flere minusgrader etc… Til tross for dette ender vi alltid opp med å fortsette.
Min samboer har tidligere vært sammen med en håndfull andre gutter - og har et 6 års langt samboerskap bak seg… Hun sier at hun aldri var forelsket i denne gutten, men at hun ikke turte å være alene… Hun sier at hun aldri har vært ordentlig forelsket i noen av de andre - og i starten av forholdet sa hun også at jeg var første og eneste gutten som hadde klart å gi henne en orgasme… Hun fortalte at hun ikke en gang hadde klart å bli våt sammen med tidligere kjærester…

For min del (til tross for alderen) er dette faktisk min første ordentlige kjæreste… Første jenta jeg har hatt sex med… Som yngere tenkte jeg alltid at jeg ville finne riktig jente, og ikke drive å rote rundt…

Jeg lurer virkelig på hva jeg skal gjøre for noe… Jeg klarer ikke ta det endelige steget å bryte med forholdet… Men samtidig orker jeg ikke å gå rundt slik som jeg gjør nå… Jeg forsøker OFTE å prate med samboeren, og fortelle hvordan jeg har det… Hun virker ikke spesielt interessert, sitter alltid med PC, eller telefon… Og etter kort tid med prat kan hun ofte finne på å si ting som at «jeg vil ikke kaste bort kvelden på å krangle - jeg vil slappe av å kose meg» Ergo kommer vi ingen vei…

Dette ble dessverre litt mye, og litt rotete. Det var uansett godt å få luftet noen av tankene mine… Og jeg setter virkelig utrolig stor pris på om du har tatt deg tid til å lese hele, eller deler av innlegget, og enda mer pris på alt av synspunkter, meninger og innspill…

Enkelte vil kanskje si at jeg bare bør forlate samboeren - men for meg er det ikke så enkelt… Jeg har heller ikke erfaring fra andre samboerforhold, eller forhold generelt til å avgjøre om jeg kan få det noe bedre med noen andre… Mangler erfaringen, og det er jeg veldig lei meg for…

Håper å høre fra noen

[Gjest Gjest]

Det var langt og jeg ville faktisk bare si en ting og hadde det vært meg som hadde en samboer som fant på så mange unnskyldnnger på hvorfor vi ikke har sex og som roter med økonomien i tillegg, så hadde jeg vært på døra ut av leiligheten.

[AnonymBruker]

Må si jeg reagerer litt på det økonomiske. Hvorfor skal det ikke gå begge veier? En annen ting er hvorfor skal du alltid gi og gi, har du prøvd å snu på det, avvente på en måte men ikke avvise? Et forhold skal da gå begge veier, selv om det ja kan være skjevheter på visse områder, så skal det jevne seg ut på andre. Det er ikke bra å føle at man gir og gir uten å føle man får noe særlig tilbake.

Noe jeg reagerte litt på er det du sa om sex.

At fordi du ikke får sex så går det utover jobben din. Det synes jeg ikke er riktig å belemre din kjære med, jobb er jobb, sex er sex. Ikke gi henne skyldfølelse for at du føler du ikke strekker til på jobb, det er ditt problem og har ikke med sex å gjøre.

Det er endel ting som skurrer her synes jeg. Det er VELDIG rart at din samboer ikke vil være med til parterapi. Er hun kanskje selv klar over at maktfordelingen i forholdet er veldi skjev? For det ser det ut som for meg. Pass på at du ikke blir en nyttig idiot for henne.

Jeg vet ikke hvordan hun ønsker å leve livet sitt, tror du hun er lykkelig?

Er du lykkelig? Ikke tenk på de tingene du "burde" eller "må" gjøre. Hva har du lyst til? Hva gir DEG glede?

Jeg synes du skal ta deg en tur til en coach, kanskje du får deg noen overraskelser med hva du vil med livet.

Anonymous poster hash: 7847d...8a1

[Froz1]

Jeg hoppet over litt av den økonomiske delen, men fikk en god oversikt over problemet, og dette er min personlige mening:

- Hun virker redd for å være alene
- Men hun vil ikke samtidig jobbe for å "redde" forholdet deres
- Du virker som du har vært en god kjæreste. FOR god.

Ikke ta over andres økonomiske problemer. Jeg forstår at dette er ditt første forhold og du var forelsket, men man må være smart også. Hvor mye av dine penger har gått bort på dette forholdet? Og hva får du egentlig igjen? Hun kommuniserer ikke verken fysisk eller verbalt. Det er jo ingen fremtid i dette. Du fortjener veldig mye mer enn hun jenta her. Hvis jeg var deg ville jeg KREVD at dere hadde en voksen samtale om dette her og hvis det ikke finnes en løsning så går du. Nå mener jeg ikke at du skal kreve at dere har sex hver dag etc, men å ta tak i problemene deres og få hjelp for de, hvis du fortsatt vil være i forholdet. Og for min del ville jeg satset på å få litt mer enn 6000 tilbake. Greit nok om du krevde det innen 3 måneder, men 1.5 år`?? Hvertfall 50 000.

Jeg syntes du burde og fortjener å gå, og finne en jente som setter ordentlig pris på deg, men valget er opp til deg

Lykke til!

Endret 2. april 2014 av Froz1

[Marie90]

Jeg hadde brutt av dette her for å vaere helt aerlig. En ting er at det er problemer. Men at hun ikke vil prate ordentlig om det eller jobbe med det? Jeg hadde rett og slett satt et ultimatum her - hvis dette skal fungere må hun vaere med på å få det til å fungere.

[kokkeliko]

måpte bokstavelig talt flere ganger.... Skjønner ikke hvordan enkelte kan være i forhold hvor man snylter så til de grader på den andre, uten å betale tilbake eller hvertfall ta resturantregninga når man har penger igjen seinere, herregud 0_o

Bare det med den graden av mangel på intimitet hadde vært nok til at jeg hadde gitt opp det der, men det er meg... Høres ikke ut som noe særlig godt parforhold for min del, sorry om det ikke er så hyggelig å

høre : /

[Kong]

Syns det virker som at hun utnytter at du er uerfaren med kjærester/samboere.

For guds skyld, slutt å kjøp ting til henne. Du opprettholder et uoppnåelig forbruk.

[mara2012]

Du virker jo hvertfall veldig volsen og forståelsesfull. Bare synd dama di ikke er sånn.. Man må vel bare sette hardt mot hardt, sette av en kveld til å ha den kjipe samtalen om å kanskje lage ett budsjett for å få styring på økonomien og disponering av penger.

Når det gjelder sex'en, kjenner jeg meg godt igjen. Jeg har vært/er kanskje fortsatt, som dama di. Jeg går fort lei sex i forhold, trolig av dårlig selvtillit, og lysten tar seg ikke opp, før resten av forholdet tar seg opp. Krangling, bekymringer og mas om sex, dreper bare lysten helt, og det resulterer i endeløse unnskyldninger. Så selv om det kanskje også burde snakkes om, tror jeg det er greit å vente til du har gjort deg forstått når det gjelder økonomien. Dere har. allerede investert i leilighet, men dama di høres ut som en fjortis når det kommer til forbruk. Med årene burde man få ett sunnere forhold til pengebruk, og at man faktisk ikke kan få alt man vil, når man vil. Det må spares og prioriteres. Og jeg tror du er for snill med henne. Du må slutte å gi etter for hennes ønsker, for jo mer du gir, jo lettere er det for henne å bare fortsette å ta. Snakker også her av erfaring. Og når du ikke inn etter å ha hatt en budsjett-samtale, er det vel ikke mer liv laga i det forholdet.

[tussi84]

Virker nesten som hun er sammen med deg for at hun trenger en forsørger og ikke klarer å være alene. Det er dessverre det jeg får inntrykk av når jeg leser det ts skriver.

Alle mennesker kan havne i en økonomiske vanskeligheter grunnet ytre omstendigheter som feks at man blir arbeidsledig en periode men ikke alle tar opp forbrukslån for å komme over kneika på en måte. Og det virker som dama di trenger et strengt budsjett å følge. Hun trenger å lære seg at man ikke kan kjøpe alt man vil eller gjøre alt man har lyst til her i livet. Hun må lære seg å prioritere. Enten en bukse i mnd eller en genser. Eller en middag med deg vs bytur med venner. Hun må lære seg verdien med penger og kunne nok ha godt av samtale med økonomisk rådgivning hos nav eller noe lignende. Det er ikke din oppgave ts å ordne opp i dette. Du er for snill. Jeg skjønner du ønsker det beste for dere begge to men hun lærer ingenting av å holde på slik.

[Viventium]

Kom deg ut av det forholdet der... Den er enveiskjøring fra hennes side..

Henne er ikke aseksuell

Henne er ikke voksen og klarer seg ikke selv og da er det greit og ha et naut der( beklager )

Henne vil ikke forlate deg for det går ut over hennes levestandard.

Dette vil bryte deg ned mer en du aner over tid..

Endret 3. april 2014 av Viventium

[Gjest Ciegus]

Jeg skjønner meg ikke alltid på slike tråder. Man beskriver et fullstendig ødelagt forhold, og lurer på hva man skal gjøre? Løsningen er jo ganske klar - man gjør det slutt!

Det er jo bare tragisk å sette seg fast i et slikt forhold hvor man blir utnyttet, når man er så ung og ikke har noen grunner til å bli.

Du må være voksen, og ta ansvar for eget liv. Forlat henne. Hvis alle skulle tenkt som TS, og blitt i sitt elendige forhold fordi man ikke har erfaring med noe annet, hadde jo ingen gjort det slutt. Det hadde blitt en ulykkelig befolkning...

[AnonymBruker]

Mye fornuftig er allerede sagt her. Hun utnytter deg helt klart. Beklager det gjør sikkert jævlig vondt å ta det innover seg, men det er et faktum.

Dere har heldigvis ikke barn sammen enda ( da blir slike ting hundre ganger verre, tro meg) og du er så ung, ikke la dette forholdet bli skjebnen din. Du har så mye annet og godt i vente at du aner ikke.

Hilsen en annen tidligere 'fjott' som fant kjærligheten etter mye feighet, tårer og selvpåført skyld. Jeg tok sjansen og kom meg ut. Har ikke sett meg tilbake siden

Anonymous poster hash: 890ee...3d5

[ViljaH]

Avslutt før det blir barn som kompliserer ytterligere. Begynn å date, vær bevisst på hva du er ute etter i en jente.

[Gjest Ceciline]

Du er kanskje voksen for alderen. Det er ikke samboeren din! Jeg leser:

En kvinne/jente som ønsker trygghet ifht et økonomisk sikkerhetsnett (deg). Ønsker å leve i nuet, ser ikke de langvarige konsekvensene av å leve på kreditt. Ikke ser påforholdet slik du gjør, dere har ikke de samme forventningene av forholdet.

Mangel på sex tror jeg er er sekundært problem her.

Kort sagt mener jeg hun utnytter deg, selv om hun helt sikkert er av en annen oppfatning selv.

Jeg leser mellom linjene at det er noe mer som ligger under her, noe du indirekte forteller i innlegget ditt, men som du ikke meddeler oss her.

[LedigNavn]

Er enig med de som sier at du bør avslutte forholdet. Du er 22 år, dvs. bare ungdommen. Det er ikke meningen at du i en alder av 22 år skal slite med en samboers forbruksgjeld og mistrives i et samboerskap som er sexløst etter kun ett år. Barnløse 22-åringer skal ikke måtte vurdere parterapi for å få hverdagen med kjæresten til å fungere. Du har hele livet foran deg. Finn en jente du kan være lykkelig med, ikke bruk 20-årene dine på å mistrives.

Parterapi og sexmangel kan man slite med i 50-åra etter 15 års ekteskap.

Endret 3. april 2014 av LedigNavn

[Betasuppe]

Det var langt og jeg ville faktisk bare si en ting og hadde det vært meg som hadde en samboer som fant på så mange unnskyldnnger på hvorfor vi ikke har sex og som roter med økonomien i tillegg, så hadde jeg vært på døra ut av leiligheten.

Godt sagt

[Bixity]

Du virker som en fornuftig kar på mange måter, og moden for alderen, på måten du skriver. Du sier du ikke har noen erfaring fra tidligere samboerskap og derfor ikke vet om du vil få det bedre med noen andre.

Jeg kan fortelle deg med en gang, at du har veldig store sjanser for å få det bedre. Spesielt dersom du finner en som respekterer deg og liker deg for den du er.

For meg virker det nesten som at hun kan være litt narsisist. Og narsisister er veldig skumle å forholde seg til over lang tid. De bryter deg ned på et nivå som gjør at de kan bruke deg på den måten de selv ønsker.

Det er ikke sikkert det er mangelen på sex som gjør deg usikker og som går utover jobben din. Det er nok mer hele pakka med den skjeve maktfordelingen og mangelen på gjensidig respekt.

Mitt beste råd er å bryte og gå. Jeg har dessverre selv vært i et forhold med en narsisist, så jeg vet at det tærer på en på mange måter...

Lykke til!

Endret 3. april 2014 av Bixity

[Biloba]

Det er trist å se at en snill og grei fyr blur så utnyttet. Hun er kanskje ikke voksen nok til å innse sitt ansvar for å få økononuen sin til å gå rundt enda. Men ikke tro at bare hun modner litt så får dere det fint sammen. Når hun evt blir sterkere, så forlater hun deg. Når hun evt forelsker seg igjen, så vil det være i en annen, og da går hun. Det er harde bud når du elsker henne, men det er ikke nok for et forhold at du elsker henne, hun elsker bare seg selv. Så samle sammen deg og ditt og kom deg videre, du vil finbe en som setter pris på deg og som også bidrar med alt sitt. Jenta du har nå snylter, hun har ikke ryggrad, og hun har dessverre ikke de rette følelsene for deg heller.

[Gjest Lille-pus]

Jeg oppsummerer min egen konklusjon raskt:

Jeg tror (jeg vet ikke, jeg forstår og tolker det du sier) jeg tror dun samboer har spøkelser hun ville ha nytte av å lufte og drepe med noen.

Jeg tror ikke hun har gjort det, og hennes kraftige reaksjoner og nektelse på dine forsalg om å snakke med noen utenforstående synes jeg peker i den retningen jeg sier.

Jeg hadde ikke orket det du beskriver... fordi det er så veldig skjev balanse, på alle freonter, og fordi det fra din side beskrives et forhold hvor det er du som er 'arbeidshesten' og den som drar hele lasset (på alle vis).

Om du plutselig ikke lenger gjorde det (dro lasset) så tror jeg alt ville stanse.

Kanskje du har det bedre uten henne, kanskje hun er villig til å snakke med noen om sine egne ting (ref. hva terapeuten som gjerne ville snakke med din samboer).

[AnonymBruker]

Avslutt før det blir barn som kompliserer ytterligere. Begynn å date, vær bevisst på hva du er ute etter i en jente.

Blir ikke barn uten sex:p

Anonymous poster hash: e103d...3df