AnonymBruker Skrevet 2. april 2014 #1 Skrevet 2. april 2014 Alle rundt meg er i seriøse forhold. Alle mine venninner har samboer, og nylig fikk en venninne barn (som den første i gjengen). De er travelt opptatte på hver sin kant. Jeg derimot er singel. Hun evig single. Jeg har aldri hatt kjæreste, og nærmer meg 30 år med stormskritt. Jeg er mye alene, da mine venninner er sammen med sine kjærester. Vi møtes innimellom, men det er lenge mellom hver gang. Jeg har lenge likt en gutt, men han har dessverre ikke følt det samme for meg. Og nå fikk jeg vite at han har fått seg kjæreste. De ser lykkelige ut sammen. Søren heller Jeg skjønner ikke hva meningen med livet er når man er singel. Jeg har møtt mange gutter opp gjennom årene, men aldri likt noen (unntatt han som jeg nevnte). Skjønner ikke hvordan jeg noen gang kommer til å møte noen jeg liker OG som liker meg. Jeg blir skikkelig lei meg, ser ikke lykken i noen ting. Tror ikke jeg kan bli lykkelig uten kjæreste. Gråter meg ofte i søvn, for jeg synes livet er så håpløst. Vet ikke hva jeg ville med dette. Kanskje er noen i samme båt? Anonymous poster hash: 8831e...b06
Støvkornet Skrevet 2. april 2014 #2 Skrevet 2. april 2014 Vil bare gi deg en klem, samtidig vil jeg fortelle deg at mange forhold ser mye bedre ut på utsiden. Selvom man har samboer betyr det ikke at man er lykkelig. Mange har det selvfølgelig bra i forhold, men mange som også gråter seg i søvn pga dette. Så som en liten trøst så er det nesten bedre å være ulykkelig som singel enn ulykkelig i forhold. Du finner den rette en dag du og, kjære deg Du er skapt for noen, og jeg er sikker på at han leter etter deg og. En dag føres dere sammen 3
minister-mio Skrevet 2. april 2014 #3 Skrevet 2. april 2014 Du er enda i tjueåra! Og tredveåra er de nye tjueåra. Det kommer til å gå bra
Kaizerr Skrevet 2. april 2014 #4 Skrevet 2. april 2014 Vel nå er jeg yngre enn deg da, men de fleste venninne mine har kjærester. Må innrømme at jeg er sjalu på dem til tider ja.. Men du er enda ung, det ordner seg nok skal du se!
AnonymBruker Skrevet 2. april 2014 #5 Skrevet 2. april 2014 Men kjære deg, livet handler da ikke om å få seg en kjæreste, selv om de fleste gjør det etter hvert. Du lever like mye nå som om du skulle funnet deg noen. Sett pris på hver eneste dag. Livet skjer nå. Anonymous poster hash: f99b2...236
spegel Skrevet 3. april 2014 #6 Skrevet 3. april 2014 Åh jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Kunne likegodt vært meg som skreiv dette. Syns de svarene du har fått er udugelige. Det ER faktisk en vond situasjon å være i. Man føler seg til overs og alene. Og når man ønsker seg veldig en kjæreste, vel da ER det faktisk det livet handler om! Så utrolig lite forståelsesfulle enkelte er! Vet ikke helt hva jeg kan si for å trøste deg, men du er ikke alene. Det finnes mange ufrivillig single på våres alder rundt om kring, som sitter i samme situasjon. Jeg f. eks. har ferie denne uken. What to do?? ingen har "tid" til meg, og kjæreste har jeg jo ikke. Har blitt en del husarbeid, turer og tid til hobbyen da Prøver å ikke grave meg ned i selvmedlidenhet da. Så skal jeg se om jeg får til en liten bytur til helga, drikke litt og flørte litt kanskje. Hjelper nok på humøret for mitt vedkommende iallefall 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #7 Skrevet 3. april 2014 Åh jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Kunne likegodt vært meg som skreiv dette. Syns de svarene du har fått er udugelige. Det ER faktisk en vond situasjon å være i. Man føler seg til overs og alene. Og når man ønsker seg veldig en kjæreste, vel da ER det faktisk det livet handler om! Så utrolig lite forståelsesfulle enkelte er! Vet ikke helt hva jeg kan si for å trøste deg, men du er ikke alene. Det finnes mange ufrivillig single på våres alder rundt om kring, som sitter i samme situasjon. Jeg f. eks. har ferie denne uken. What to do?? ingen har "tid" til meg, og kjæreste har jeg jo ikke. Har blitt en del husarbeid, turer og tid til hobbyen da Prøver å ikke grave meg ned i selvmedlidenhet da. Så skal jeg se om jeg får til en liten bytur til helga, drikke litt og flørte litt kanskje. Hjelper nok på humøret for mitt vedkommende iallefall Takk for et hyggelig svar:) Så fælt når man har fridager/ferie, men ingen å dele den med. Jeg er mye med familien hehe. Nå er jeg jobbsøker for tiden, og bor hjemme, så henger med foreldrene mine hele tiden:p Tror jeg må finne flere single venner. Hvor bor du?Anonymous poster hash: 8831e...b06
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #8 Skrevet 3. april 2014 Det ER Kjempevondt! Forstår deg godt, men jeg lover at det blir bra og at du møter en mann som er rett for deg og motsatt! Men det er viktig å være åpen når det skjer, sånn at du ikke er innesluttet og bitter. Lukket "fordi du aldri kommer til å møte en bra mann,,,,,". For det gjør du, og gjerne fortere enn du tror Det er vår, kom deg ut med venner, nye eller gamle, le og kos deg og tenk at livet er her og nå. Og egentlig ikke sånn aller værst.... Mange har det værre- og du har alle muligheter åpne. Og du, du vil jo ha en mann som vil ha DEG! Og det finner du! Anonymous poster hash: 4ad28...ff1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #9 Skrevet 3. april 2014 Jeg forstår godt at man blir fortvilet noen ganger, har vært det selv. Jeg er så vant til å være singel, men har egentlig alltid drømt om å møte noen. Vet ikke hvorfor det aldri klaffer. Jeg er litt sjenert, livredd for å bli avvist, men det er jo veldig få som tar initiativ overfor meg også. Ja ja, de vet ikke hva de går glipp av, får jeg tenke og ha litt humor på det. Anonymous poster hash: fe931...42b
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #10 Skrevet 3. april 2014 En hvis du hadde fått en garanti av en spåkone/gud/whatever: Når du er 35, kommer du til å møte Drømmemannen som var verdt å vente på. Hvordan ville du da leve livet ditt her og nå? Anonymous poster hash: 62597...572
AnonymBruker Skrevet 3. april 2014 #11 Skrevet 3. april 2014 En hvis du hadde fått en garanti av en spåkone/gud/whatever: Når du er 35, kommer du til å møte Drømmemannen som var verdt å vente på. Hvordan ville du da leve livet ditt her og nå? Anonymous poster hash: 62597...572 Herregud, for et eksempel. Jeg går ut fra at TS ikke tenker på singelstatusen sin hele tiden hele året, men sikkert bare er i en dårlig periode nå. Det må være lov når man har vært singel i mange år. Anonymous poster hash: fe931...42b
AnonymBruker Skrevet 4. april 2014 #12 Skrevet 4. april 2014 Alle rundt meg er i seriøse forhold. Alle mine venninner har samboer, og nylig fikk en venninne barn (som den første i gjengen). De er travelt opptatte på hver sin kant. Jeg derimot er singel. Hun evig single. Jeg har aldri hatt kjæreste, og nærmer meg 30 år med stormskritt. Jeg er mye alene, da mine venninner er sammen med sine kjærester. Vi møtes innimellom, men det er lenge mellom hver gang. Jeg har lenge likt en gutt, men han har dessverre ikke følt det samme for meg. Og nå fikk jeg vite at han har fått seg kjæreste. De ser lykkelige ut sammen. Søren heller Jeg skjønner ikke hva meningen med livet er når man er singel. Jeg har møtt mange gutter opp gjennom årene, men aldri likt noen (unntatt han som jeg nevnte). Skjønner ikke hvordan jeg noen gang kommer til å møte noen jeg liker OG som liker meg. Jeg blir skikkelig lei meg, ser ikke lykken i noen ting. Tror ikke jeg kan bli lykkelig uten kjæreste. Gråter meg ofte i søvn, for jeg synes livet er så håpløst. Vet ikke hva jeg ville med dette. Kanskje er noen i samme båt?Anonymous poster hash: 8831e...b06 Hei, Du er ikke alene, nå er jeg mann men er vel snart 34år. Det svinger litt i perioder før man kommer til et punkt hvor man bare aksepterer det hele. Det er uansett ikke bortkastet å være singel, du investerer masse i deg selv og utvikler deg uavhengig av andre eller utfra andres interesser. Når mål og utviklingsmål med deg selv som dine opptatte venniner aldri vil nå om du benytter deg av sjansen du har til det. Husker jeg selv på slutten av 20åra var liksom der med å prøve å finne noen, men klarte aldri å trigge noe attraktivitet tilbake hos de jeg likte Årene etter mista jjeg håret og ble også syk så da forstod jeg at løpet var kjørt og jobbet heller med å prøve å trives alene mer og mer. Man blir født inn i denne verden alene og skal nok tre ut av den alene og. Du er kvinne da i din beste alder så du er i en annen situasjon, en med mye bedre med langt ifra umulig forutsetninger vil jeg tro. Anonymous poster hash: 6fd7c...7c1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå