Klarer ikke å slå meg til ro med livet jeg har...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er sammen med en mann på 3. året. Vi har kjøpt leilighet sammen nylig, og har bodd her i tre måneder. Vi er i midten av 20 årene.

Saken er at jeg ikke klarer å slå meg til ro med dette livet jeg har. Jeg vet ikke om jeg ikke er takknemlig nok, deprimert(?), eller om det rett og slett ikke er livet for meg? Vi har det forholdsvis godt sammen. Jeg har en god jobb, dog er jeg drittlei. Jeg har ingen energi til overs etter jobb. Jeg har flere venninner, men føler meg likevel aleine? Jeg ønsker å komme i gang med trening og være positiv, men jeg klarer det bare ikke.

Noen dager er alt flott, andre dager som i dag.. er alt drit. Jeg klarer ikke glede meg til sommeren lengre. Jeg ser egentlig ikke frem til noe! Av og til føles alt feil; samboeren, stedet hvor jeg bor, jobben, vennene osv. Tanken på å bli gravid nå gjør meg kvalm.

Er dette en slags midtlivskrise? Jeg aner ikke hva jeg vil, og jeg vet ikke om jeg en gang er lykkelig.

Hjelp

Anonymous poster hash: cb26f...ba8

[AnonymBruker]

Ingen midtlivskrise vel, når du er i midten av tjueårene? Har du ikke tenkt å bli eldre enn 50??

Anonymous poster hash: 95e7b...a95

[AnonymBruker]

Ingen midtlivskrise vel, når du er i midten av tjueårene? Har du ikke tenkt å bli eldre enn 50??

Anonymous poster hash: 95e7b...a95

Det var ment som ¨midtlivskrise¨. Når man er ung har man hele livet forran seg og ingen forpliktelser. Når man er 25 år bør man begynne å finne seg selv og hva en vil. Folk begynner å etablere seg, få barn osv.

Får kalle det en mellomkrise da.

ts

Anonymous poster hash: cb26f...ba8

[AnonymBruker]

Men hva vil du, da, ts? Hva vil mennesket ts? Ikke arbeidstakeren, datteren, venninnen, kvinnen eller kjæresten men individet ts.

Finn ut det. Og når du tenker over det - enhver tanke om "burde" eller "vanlig" må forkastes. Det har nemlig ikke noe med hva du vil å gjøre.

Du har rett i at mange rundt midten av 20-årene finner ut hva de vil. Men minst like mange gjør det "alle andre" gjør og ender opp med aldri noensinne å finne seg selv eller danne seg noen som helst mening om hvem de er eller hva som kunne gjort dem lykkelige. For folk flest tenker ikke så mye over det, de bare følger saueflokken. Og så angrer de når de får tid til å angre -etter at det er for sent.

Anonymous poster hash: 2afc2...b5b

[Gjest Chloe87]

For meg virker det som du er deprimert. Da jeg var deprimert så jeg ingen glede i noenting, det var ingenting jeg så frem til og alt var bare gørr.

[Gjest elle82]

Kjenner meg litt igjen, følte det også slik da jeg var på din alder ca. For min del var jeg i feil forhold, gikk på feil utdannelse og hadde ikke tilfredsstillende nettverk. Dette var noe jeg innerst inne visste, men orket bare ikke ta "oppgjøret" med meg selv på den tiden. Etter en tid så fant jeg likevel styrke til å bryte ut av forholdet, jeg ble ferdig med utdannelsen, og for første gang følte jeg friheten og energien på mange år!

Jeg sier ikke at det samme gjelder deg ts, men ofte når man føler det slik, så er det noe som er feil i livet. Hva det er kan bare du kjenne på. Kanskje det hadde hjulpet deg å snakke med en profesjonell, og fått hjelp til å sortere tanker litt?

Ønsker deg lykke til i hvert fall:-)

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som livet. Ting går opp og ned i perioder og ingen går rundt og er superlykkelige hele tiden. Nå er det vår og snart påeskeferie så skal du se at du får en oppsving igjen. Fokuser på det positive, ikke det negative.

Anonymous poster hash: be5cd...2c8

[AnonymBruker]

Det du har er en kvartlivskrise. Jeg er 25 og har følt meg veldig merkelig i en 12 måneders tid. Liksom ferdig med studentlivet og har oppnådd mye i det siste, men føler ikke at jeg klarer å slå meg til ro med dette.

Google quarter life crisis og les litt om det - det er et nokså vanlig fenomen faktisk. For meg så hjalp det veldig å vite at dette ikke nødvendigvis har med mitt liv å gjøre, men at det er et fenomen som faktisk rammer andre også.

Anonymous poster hash: eea06...5fc

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg, TS. Er ikke dette livetjeg vil ha, samtidig føler jeg at jeg "må". Skulle ønske jeg hadde tatt andre valg tidligere i livet. Har egentlig ikke noe å klage på, har alt som alle vil ha (bortsett fra barn, blir kvalm av tanken jeg og), men samtidig føler at jeg mangler så mye, at jeg er på feil plass, feil land, feil samboer, feil liv.. Rar følelse.

Anonymous poster hash: fa640...923

[AnonymBruker]

Dette her var som om jeg selv kunne skrevet det. Vet AKURATT hvordan du har det, og det er drittkjip følelse.

Anonymous poster hash: aff75...ac1

[AnonymBruker]

Men hva vil du, da, ts?

Anonymous poster hash: 2afc2...b5b

Det er det jeg ikke vet, og som gjør det så vanskelig. Hadde jeg visst det, skulle jeg gått for det.

For meg virker det som du er deprimert. Da jeg var deprimert så jeg ingen glede i noenting, det var ingenting jeg så frem til og alt var bare gørr.

Jeg tok depresjonstest på nettet i dag, og da ble resultatet: ¨moderat deperasjon¨. Men jeg føler meg ikke slik hver dag. Kanskje 2-3 dager i uken. Hvordan ble du ¨frisk¨? Tok det lang tid?

Det du har er en kvartlivskrise. Jeg er 25 og har følt meg veldig merkelig i en 12 måneders tid. Liksom ferdig med studentlivet og har oppnådd mye i det siste, men føler ikke at jeg klarer å slå meg til ro med dette.

Google quarter life crisis og les litt om det - det er et nokså vanlig fenomen faktisk. For meg så hjalp det veldig å vite at dette ikke nødvendigvis har med mitt liv å gjøre, men at det er et fenomen som faktisk rammer andre også.

Anonymous poster hash: eea06...5fc

Jeg skal google dette

Takk for alle svar Jeg skal prøve å sette meg ned å finne ut hva jeg egentlig vil. Eller jeg vet det kanskje, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Har liksom ingen energi. Gidder ikke lage middag en gang. Takk gud for Fjordland middag

Jeg vil ha en god jobb som ikke innebærer skiftarbeid, god inntekt, en mann som er intelligent og godt likt av andre, en større omgangskrets, jeg vil reise mer og ha mer fri. Jeg vil ha en flottere kropp og begynne å trene. Jeg vil ha energi!!!

Ååååårrhh....!!

ts

Anonymous poster hash: cb26f...ba8

[AnonymBruker]

Jeg har noe av det samme... Vi har hus, millioninntekt tilsammen. 0800-1600 jobb. Vi trener. Er 23 begge to. Vært sammen i 3 år. Men jeg føler likevel dette er et skremmende A4 liv. Har lissom lyst til å finne på noen skikkelige sprell, men samtidig er det en risiko for at om jeg gjør det så suger gresset på andre siden maks, og da er det jo for sent å snu...

Anonymous poster hash: 26c28...4d3

[AnonymBruker]

Arrhh... nå kommer tankene igjen, og jeg føler meg på bånn! Jeg og kjæresten har bestilt ferie sammen i år, og jeg har nesten lyst å bare avbestille hele ferien, samt selge leiligheten vi har i lag.. Vi krangler nesten hver dag, og av og til føler jeg han bare er ved min side fordi jeg er det beste tilgjenglige akkurat nå. Hvis vi prater om følelser så føler jeg alltid at han sier det jeg vil høre, og ikke det som er sant.

Jeg vil bare legge meg til å sove.. sove i dagesvis.

ts

Anonymous poster hash: cb26f...ba8