Lettere for jenter å gå?

[lager83]

Hei, meg og min samboer har vært sammen i snart 3 år, å hun har begynt å snakke om barn, noe jeg å kan tenke meg. MEN er livredd for at det skal skjære seg, har flere venner der mødrene til deres barn plutselig finner ut at di "ikke har di riktige følelsene lenger", finner en ny, eller andre hva jeg kaller bagatellmessige små problem. Er også flere tråder her inne fra kvinner med barn som dumper mannen sin for småting.

Er det virkelig så lett for dere å gi opp mannen til deres barn?.. Prøver ikke å generalisere, for selvfølgelig er det menn som går og. Men i min omgangskrets er det nesten utelukkende kvinnen som har gått, å eksen til min beste kamerat ble forlatt for en annen etter 5 år og to barn sammen, med begrunnelsen at "gnisten ikke var der". Dette skremmer meg noe helt sinnsykt, da jeg ikke ønsker å ende opp med å se et eventuelt barn på deltid. Å at noen andre skal oppdra mitt barn.

Vi har det kjempefint nå, men en fellesnevner for mange av bruddene eg kjenner til er at kjærligheten gikk litt i dvale etter et barn kom til verden.

Hva tenker dere? Gir man fortere opp i dagens samfunn?

[Crobern]

Ja, jeg synes at man gir opp for fort.

Når det gjelder den situasjonen du skriver og hva du er redd for, så er alt et sjansespill. Man kan ikke styre sine egne eller andre sine følelser.Så det kan fort være du som ikke vil mer. Livet med barn er annerledes enn livet uten barn, sånn er det bare. Du må finne ut hva du vil, hva du vil satse.

[AnonymBruker]

Hei, meg og min samboer har vært sammen i snart 3 år, å hun har begynt å snakke om barn, noe jeg å kan tenke meg. MEN er livredd for at det skal skjære seg, har flere venner der mødrene til deres barn plutselig finner ut at di "ikke har di riktige følelsene lenger", finner en ny, eller andre hva jeg kaller bagatellmessige små problem. Er også flere tråder her inne fra kvinner med barn som dumper mannen sin for småting.

Er det virkelig så lett for dere å gi opp mannen til deres barn?.. Prøver ikke å generalisere, for selvfølgelig er det menn som går og. Men i min omgangskrets er det nesten utelukkende kvinnen som har gått, å eksen til min beste kamerat ble forlatt for en annen etter 5 år og to barn sammen, med begrunnelsen at "gnisten ikke var der". Dette skremmer meg noe helt sinnsykt, da jeg ikke ønsker å ende opp med å se et eventuelt barn på deltid. Å at noen andre skal oppdra mitt barn.

Vi har det kjempefint nå, men en fellesnevner for mange av bruddene eg kjenner til er at kjærligheten gikk litt i dvale etter et barn kom til verden.

Hva tenker dere? Gir man fortere opp i dagens samfunn?

Sitter med litt det samme inntrykket.. Livredd for og binde meg og stifte familie for at kvinnen bare skal dra sin. Vei når barnet er 1 år og ødlegge livet mitt..

Anonymous poster hash: a73a6...a15

[TøydukkeAnna]

Jeg personlig tenker jeg vil gjøre mye for å bli værende sammen med han jeg får barn med, men selvfølgelig til en viss grad. Har man prøvd alt og det fortsatt ikke funker så er det ikke noe å gjøre.
Mitt inntrykk er at mannfolk har lettere for å gå.

[ednul]

Treffer spikeren på hodet, uten å ha noen eksakte tall vil eg si at hvertfall halvparten av forholdene ender i brudd, ofte pga ting som gjerne kunne blitt løst viss viljen var der.

Trenger bare å gå en generasjon tilbake, da ser man at dem aller fleste holdt sammen i tykt og tynt. Men sånn er verden blitt i dag, individet kommer først.

[Edvarda]

Jeg tror nok endel av de damene har prøvd å oppnå kontakt med mannen sin før de gikk. Jeg er kanskje enig i at kvinner oftest går, men det har vært en mann der som har latt det skure og gå i forkant. Ingen var lykkelige, så hvem som faktisk tar steget er ikke så viktig, synes jeg. Når vi nå synser ut fra vennekretsen

Jeg har også sett forlatte menn som later som de ikke forstår hva som skjedde, mens jeg vet at det i virkeligheten har vært utroskap (fra hans side), terapi i lang tid, kortere brudd før, mye krangling om forholdet etc.

Iallefall, vil en mann ha barn er det greit å ha et godt forhold først, satse på å ha et godt forhold og være en god far videre og huske at det nok var endel ugreie du ikke vet om i venneforholdene som røyk.

[AnonymBruker]

Kvinner synes det er komisk at mannen blir såret når hun går, kvinner håner mannen og latterliggjør han for at han har følelser. Kvinner bryr seg ikke stort og er veldig selvopptatte. Jeg har ikke tenkt å nevne fy-ordet som begynner på F, men det er tydelig hva det er som ligger bak at kvinner har sluttet å investere i forhold og sluttet å bry seg om menn.

Anonymous poster hash: ac39b...5a4

[AnonymBruker]

Dere kan gifte dere? Er ikke dette et alternativ lenger?

Ja folk skiller seg men ikke på langt nær like ofte som kjærester går fra hverandre. Det er en helt annen prosess å skille samt at dersom dere ikke er gift har du ingen foreldrerett.

Anonymous poster hash: 73643...e05

[AnonymBruker]

Kvinner synes det er komisk at mannen blir såret når hun går, kvinner håner mannen og latterliggjør han for at han har følelser. Kvinner bryr seg ikke stort og er veldig selvopptatte. Jeg har ikke tenkt å nevne fy-ordet som begynner på F, men det er tydelig hva det er som ligger bak at kvinner har sluttet å investere i forhold og sluttet å bry seg om menn.

Anonymous poster hash: ac39b...5a4

Hæ?

Anonymous poster hash: fa261...12e

[AnonymBruker]

Det er nok kvinnen som oftest går, men veldig ofte så har hun prøvd og prøvd å snakke med mannen. Mannen har det bra i forholdet og forstår ikke maset. Dette blir det konflikter av, og når de ikke løses etter flere forsøk så går nok en del av kvinnene ja.

Anonymous poster hash: bf080...b0b

[ednul]

Det er nok kvinnen som oftest går, men veldig ofte så har hun prøvd og prøvd å snakke med mannen. Mannen har det bra i forholdet og forstår ikke maset. Dette blir det konflikter av, og når de ikke løses etter flere forsøk så går nok en del av kvinnene ja.

Anonymous poster hash: bf080...b0b

Hehe .... Har venninder som sier nøyaktig det samme, men når jeg snakker med den andre part så sier di at han fikk vite om "problemene" først når hun gjorde det slutt. I noen tilfeller tror jeg kvinnen irrieterer seg i stillhet, " å prøver" på egenhånd. Vi menn er ikke tankelesere. Men bruker det å være noe bedre i neste forhold? Alle forhold har problemer, der snakker jeg av egen erfaring, forskjellen bruker å ligge hvor skoen trykker.

[AnonymBruker]

Det kan du aldri vite. I min omgangskrets så er det faktisk ingen av venneparene med barn som har gått fra hverandre Mens de uten barn bytter partner både titt og ofte. Du har aldri en livsgaranti, men får jo håpe at du og samboeren din kjenner og elsker hverandre godt nok. Så lenge dere har respekt og omsorg for hverandre så kommer dere langt. Jeg var selv vanvittig langt nede 6 mnd etter å ha født førstemann, jeg hadde en baby som nesten ikke sov og som hylgråt mesteparten av tiden, og en mann som nektet å hjelpe til og som forventet å fortsette med hobbyer og trening som normalt mens jeg var et synkende skip. Jeg mistet mye av respekten min for ham da. Han hadde jeg giftet meg med, han hadde lovet å elske og ære meg i gode og onde dager. Og når jeg trengte ham som mest så sviktet han meg... Heldigvis så klarte vi å redde forholdet, og nå noen år senere så har han klart å tilbakevinne min respekt ved å ta sin del av ansvaret med barna.

Tror nok ekstremt mange kvinner velger å gå da de har ftt nok av å gjøre 90 % av husarbeidet og å ta seg av 80 % av alt som har med barna å gjøre, i tillegg til å jobbe 100 %. Mange tenker nok at livet er langt lettere om man bare har barna å ta seg av, og ikke en lat tenåring i tillegg (altså mannen som bare jobber 40 timer i uka og ellers ser på tv/pc).

Anonymous poster hash: fa261...12e

[Frisørdama]

Synes ofte kvinnene blir lenger enn hva som er bra for de, jeg..

Vet om flere forhold hvor kvinnene burde ha dratt, både for sin egen og barn(as) skyld. Nå er jeg i den oppfatning at man skal ikke gi opp forhold for lett, spesielt hvis det er barn med i bildet. Men det skal ikke være en fribillett til mannen å oppføre seg som en dritt heller.

[Apehjerne]

Tviler at det er småting som får jenter til gå. Det er vel noe som bygger seg opp over tid.

[AnonymBruker]

Jeg gikk fordi exen var utro. Han skjønte aldri hvorfor jeg gikk. Hans mening: "Det var jo bare sex, og hun var jo ikke pen engang!" Anonymous poster hash: 00bf6...5ae

[FrkHumle]

Min erfaring er at menn ikke tar alvoret med pratingen om problemer og ting som ikke er bra, samme hvor rett ut man sier det. Men så fort man forteller at nå er det nok, vi gjør det slutt, da får de plutselig opp øynene og mener de aldri fikk vite noe eller muligheten til å endre på ting.

Er menn så vandt med mas og prat at de ikke hører etter? De får jo sjokk av ting som har blitt nevnt hundre ganger siste året.

[lager83]

Tviler at det er småting som får jenter til gå. Det er vel noe som bygger seg opp over tid.

Kan kun snakke for min kamerat sitt vedkommende, han har lagt alle kort på bordet, å jeg har ingen grunn til å tro han holder noe tilbake, vi har vært venner siden barndommen. Greien der var at hun syns det kranglet for mye, dem hadde gjerne et par store krangler i året, å gjerne litt småkrangling av og til. Hun sa at følelsene hadde forsvunnet pga dette, å tok opp ting som hadde skjedd 3 år tidligere, som han ikke engang hadde fått vite at det plaget hun. Har også fått dette bekreftet av venninner av eksen hans at det var grunnen, i tillegg til en ny flamme.

Hun oppførte seg veldig følelseløs mot min kamerat, selv om hun fikk beholde både huset å bilen. Skjønner bare ikke hvordan noe så hverdagslig som krangling kan få følelsene til å forsvinne!.. Kameraten min har selv sagt at det eneste som hadde fått han til å forlate kone og barn hadde vært utroskap, det er dette jeg sliter med. Å frykter skal skje med meg. For vi krangler vi og, rett som det er. Men føler ikke at mine følelser blir noe mindre av den grunn.

[lager83]

Jeg gikk fordi exen var utro. Han skjønte aldri hvorfor jeg gikk.

Hans mening: "Det var jo bare sex, og hun var jo ikke pen engang!"

Anonymous poster hash: 00bf6...5ae

Hehe høres ut som en sjarmerendes herremann ... Dette er jo selvsagt en helt legitim grunn til å gå.

[AnonymBruker]

Jeg gikk fordi exen var utro. Han skjønte aldri hvorfor jeg gikk.

Hans mening: "Det var jo bare sex, og hun var jo ikke pen engang!"

Anonymous poster hash: 00bf6...5ae

Din standard for menn.. Sier seg selv at han ikke er særlig oppegående når han lirer av seg det der..

Anonymous poster hash: a73a6...a15

[AnonymBruker]

Det kan du aldri vite. I min omgangskrets så er det faktisk ingen av venneparene med barn som har gått fra hverandre Mens de uten barn bytter partner både titt og ofte. Du har aldri en livsgaranti, men får jo håpe at du og samboeren din kjenner og elsker hverandre godt nok. Så lenge dere har respekt og omsorg for hverandre så kommer dere langt. Jeg var selv vanvittig langt nede 6 mnd etter å ha født førstemann, jeg hadde en baby som nesten ikke sov og som hylgråt mesteparten av tiden, og en mann som nektet å hjelpe til og som forventet å fortsette med hobbyer og trening som normalt mens jeg var et synkende skip. Jeg mistet mye av respekten min for ham da. Han hadde jeg giftet meg med, han hadde lovet å elske og ære meg i gode og onde dager. Og når jeg trengte ham som mest så sviktet han meg... Heldigvis så klarte vi å redde forholdet, og nå noen år senere så har han klart å tilbakevinne min respekt ved å ta sin del av ansvaret med barna.

Tror nok ekstremt mange kvinner velger å gå da de har ftt nok av å gjøre 90 % av husarbeidet og å ta seg av 80 % av alt som har med barna å gjøre, i tillegg til å jobbe 100 %. Mange tenker nok at livet er langt lettere om man bare har barna å ta seg av, og ikke en lat tenåring i tillegg (altså mannen som bare jobber 40 timer i uka og ellers ser på tv/pc).

Anonymous poster hash: fa261...12e

Signerer denne. Og mannen skjønner aldri noenting før det er for sent.

Anonymous poster hash: a4fa1...9af