Noen som kan hjelpe meg? Litt problemer i forholdet.. :/

[AnonymBruker]

Sjeldent jeg tyr til forum for å få svar på følelsene/tankene mine og få råd, men håper det kommer noe godt ut av det. Jeg ønsker ikke negative tilbakemeldinger, spekulasjon og graving. Jeg trenger svar på det jeg lurer på - og eventuelt høre andres erfaring.

Jeg og forloveden min har vært sammen i 3 år. Vi har vært gjennom kraftig mye de siste 3 årene, og jeg er litt redd for å bli gjenkjent, men jeg velger å ta sjansen. Han har hatt store økonomiske problemer, vi har hatt litt (*host* masse) problemer med familien hans, jeg har for eksempel et veldig, veldig dårlig forhold til svigermor og brødrene hans. Jeg sliter psykisk med alt mulig faen, men det er for det meste depresjon. I løpet av den tiden vi har vært sammen har jeg vært av og på på medisiner, men har nå funnet en kombinasjon som fungerer utmerket. Det merker både jeg og han. Jeg har slitt mye med studiene og kommunikasjonen til foreldrene mine, og dette høres ut som "barnemat" men tro meg det har overhodet ikke vært lett. Han kan ikke jobbe av mange forskjellige grunner, og han har så lyst, men der er 100 ting som står i veien og det er ikke mulig før han får igjen sertifikatet sitt, som han mistet for ikke lenge siden. Her vi bor trenger man sertifikatet uten tvil, så at han mistet det lukket en hel verden av muligheter. Økonomien vår er alt for dårlig til at vi kan flytte. Jeg er student på høyskole og han arbeidsløs.

Så... Det første året var jo egentlig alt bare nydelig. Jeg var hodestups forelsket, det samme var han. Men etterhvert lærte jeg meg å kjenne han litt bedre. Og fant ut at han har en liten fortid med hasj. IKKE misbruk, bare 1-2 ganger hver tredje måned liksom. Og det er jo ikke noe jeg har noe imot. MEN, det andre året vi var sammen, så hadde jeg litt lyst til å prøve. Utforske litt, se hva alt gnålet om det er. Og jeg likte det ganske godt. Mer enn jeg burde, så det endte med litt misbruk. Etterhvert kuttet jeg det ut og ville at vi skulle slutte med det, altså kutte det HELT ut. Men det ville ikke han - men det sa han ikke heller. Jeg gikk rundt og trodde at han hadde sluttet han også, men sannheten var at han satt hver dag og røkte (vi bor på forskjellige steder pga jeg studerer et annet sted, ikke så langt ifra). Og det absolutt verste var når venninnen min fortalte at han hang mye med ei annen narkotøs. Da fikk jeg hetta, konfronterte han og han sa "de bare så film". Ok.

Noen måneder senere hadde lagt ifra seg mobilen på stua og var borte en liten stund. Han røkte fortsatt hasj så og si hver dag. Jeg gikk med en dårlig magefølelse, og sjekket mobilen hans. Og jeg har aldri, aldri i mitt liv følt meg så jævlig som jeg gjorde da. Jeg gråt flere timer i strekk og det kjentes ut som hjertet mitt, lungene mine, magen min og alt som finnes inni meg var revet ut. Jeg kjenner nesten samme følelsen nå, jeg hater å tenke på hva som skjedde. Han skulle ut på en reise noen dager senere, og han hadde skrevet til den jenta at "jeg vil heller være hjemme å tafse på deg" og "du er fin du" også mimret de om et eller annet og da skrev han "du var sinnssykt deilig på den tiden" og jeg har fortrengt resten. Men han skrev aldri noe om meg, ingenting som tydet på at han ville gå ifra meg om dere skjønner hva jeg mener. Etterhvert fant jeg ut at de smugrøkte sammen (det visste jeg faktisk ikke og trodde jeg heller ikke!), og at hun hadde sendt nakenbilder til han. Disse bildene har han slettet, det har han sagt flere ganger og det tror jeg på. Selv om jeg noen ganger får en klump i magen og tenker at han kanskje ikke har gjort det. Jeg får vondt i meg og hodet banker som faen hver gang jeg tenker på at han har sittet å klådd på henne, mens jeg har ligget her i min leilighet og grått hjertet mitt ut fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre angående hasjrøykingen. Jeg slet med alvorlig depresjon på denne tiden, så det gjorde overhodet ikke vondt bedre.

Når jeg konfronterte han med det ble han først sint. Så lettet det seg. Han reiste, og jeg gikk på fylla hver helg i de få ukene han var borte. Noen ganger i ukedagene også. Dette endte med at jeg betrodde meg til en kompis av meg - også en god kompis av han, så endte med at vi hadde sex. Han var snill mot meg, støttet meg og trøstet meg. Han sa aldri "du må gå ifra han, han er ikke bra for deg" osv. Det eneste stygge han sa om kjæresten min, var at han var en idiot som gjorde noe slikt. Og det er jeg forsåvidt enig i. Jeg var utro i fylla, jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre det i edru tilstand. ALDRI enn unnskyldning, jeg vet - men det hadde ikke falt meg inn å gjøre noe slikt i 100% klar tilstand.

Da han kom hjem tok det en liten stund før jeg fortalte hva som hadde skjedd. Han tok det tungt, han sa ikke så mye, men merket det på han at det gikk innpå han. Etter dette bedret kommunikasjonen seg kraftig, vi snakket om ALT, snakket om det som skjedde og det gjør vi faktisk den dag i dag også. Vi har blitt flinkere å snakke om problemene våres, men han er en person som er litt av og på - noen ganger er han lett å prate med, og svarer på det jeg vil ha svar på, noen ganger er han litt tilbaketrukket. Dette gjelder ikke bare en spesifikk ting liksom, det gjelder ting generelt. Varierer veldig. Det gikk et par måneder uten at vi rørte hasj, og jeg vet at han ikke gjorde det på denne tiden. Så prøvde vi igjen... Og det gikk nok engang til helvete. Jeg fant ut av Facebookpassordet hans, og så at han inviterte eksen/dama (husker ikke om de var sammen) til en god kompis av seg på besøk for å røyke. Hun er hobbynarkis, men hun er også en venninne av meg og hun er ganske koselig. Ser ingenting vondt i henne liksom. Da flippet jeg, og etter det sluttet vi. MEN... Så fant jeg også ut at han hadde kjøpt bak ryggen på meg. Da truet jeg med å gjøre det slutt og det ble forsåvidt slutt, men vi ordnet opp. Og han lovet med hånden på hjertet at han ALDRI skulle ta i det igjen.

Og det tror jeg ikke han har. På den tiden hadde jeg tilgang til Facebooken hans, mailen hans, alt (ja, jeg var en snok), men nå har jeg tilgang på NADA. Ingenting. Han har endret passord på alt, det har han gjort 2 ganger i løpet av forholdet og jeg har funnet det ut - men nå er jeg helt blank. Men jeg lar være å prøve også. Jeg er så redd for hva jeg vil finne om jeg snoker... Jeg er også veldig sjalu på porno. Det er ikke noe som plager meg i og for seg, men jeg har på følelsen at han sitter å ser på porno HELE tiden. Hvorfor? Fordi jeg en gang, bare EN gang, bustet han i å bare titte på det mens jeg satt i samme rom. Men så har jeg også trodd jeg har gjort det flere ganger, men dette var mens vi røkte hasj, nok engang. Jeg blir alltid lei meg om jeg går gjennom loggen hans og ser at han har sett på porno, men jeg vet jo at det er normalt. Ser på porno jeg også. Og Channing Tatum... Så det sier seg selv at det burde være ok. Jeg tenker ofte på de nakenbildene han hadde av hun narkotøsa, pluss at han "stjal" nakenbilder av hun hobbynarkisen. Det bustet jeg han i da, og han har sagt at han har slettet de. Men jeg vet det aldri sikkert! Han har formatert PC'en sin 3-4 ganger siden den tid, og han har aldri lagt ting over på harddisk eller CD'er osv, så regner nesten med at bildene er bortevekk...

Nå de siste månedene har det gått bra, men jeg fikk meg et enormt sammenbrudd for noen uker siden hvor jeg virkelig ikke orket mer. Jeg greier ikke slutte å tenke, sitter bare å tenker "hva om, hva hvis, hva driver han med, har han røkt igjen, har han tafset på andre damer, sender han meldinger til alle jentene på vennelisten sin og komplimenterer dem". For det har han gjort, men som sagt, UNDER hasjrusen. Aldri ved sitt fulle seg... Og jeg vet han snakker med andre jenter, det er greit det, men jeg er livredd for at han flørter. Jeg snakker med andre gutter også, men flørter ikke.

Likevel tviler jeg ikke et sekund på at han elsker meg. Han er veldig kjærlig, vil være i nærheten av meg hele tiden, savner meg når jeg er borte (er jo borte i ukedagene pga studier), gir meg komplimenter i hytt og pine, han er faktisk ekstrem på det - og er veldig snill og god mot meg. Vi har fantastisk sex og har det utrolig godt sammen når alle de tankene over her blir glemt. Og jeg kunne ikke forestilt meg et liv uten han. Problemet er, at når jeg tenker slik som jeg gjør i dag - og generelt veldig ofte, begynner å mimre og tenker tilbake på det fæle og negative, så "mister" jeg følelsene for han. MED VILJE. Slik at jeg ikke skal såre meg selv. Jeg stenger ute følelsene, og det gjør meg apatisk, sur og irritert, noe som han så klart merker.

Han vet om alt dette. Hva jeg tenker osv. Og sist gang vi hadde en ganske stor krangel, så sa han at det ikke gikk om jeg ikke kunne begynne å stole på han snart. For det tærer på han også, og det forstår jeg. Jeg er bare så redd for at om jeg stoler på han, så gjør han det samme igjen, selv om han flere ganger har lovet at han aldri skal gjøre det igjen.. Jeg har jo THC tester liggende hjemme, men jeg har ikke bedt han ta en enda. Venter liksom på "den rette tiden" når jeg tror han har røkt. Men samtidig kan jeg ikke forstå at han gjør det heller.. Hvor skal han få tak i det for eksempel? Både jeg og han har kuttet kontakten med hele gjengen, og jeg vet han har gjort det. Tro meg, det vet jeg faktisk sikkert.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan jeg skal få tankene over på andre ting og slutte å se så negativt på forholdet vårt, når vi så og si er skapt for hverandre. Vi er like, samtidig som vi er ulike, vi har mange fellestrekk og vi passer som hånd i hanske. Jeg vil aldri gå ifra han, jeg elsker han over alt på jord, men jeg får så vondt inni meg når jeg tenker på de to siste årene. Skulle ønske jeg kunne slette dem fra minnet mitt.

Vet ikke helt hva jeg spør om, men muligens råd til å bli kvitt paranoiaen. For det er det jeg sliter med. Forholdet vårt er NÅ, og har vært de siste ukene, fantastisk og det har generelt vært nydelig når vi har vært glade og lykkelige begge to. Huff...

Anonymous poster hash: 2ddaf...9e2

[Apehjerne]

Det forholdet er bortkastet. Det får være opp til deg hvor mye tid du vil kaste bort på det men det kommer til å ta slutt ei gang uansett.

[Crobern]

HÆ?

Eneste måten du kan bli kvitt paranoiaen på, er å avslutte forholdet.

Han røyker hasj, røyker ikke hasj,sender kosemeldinger til ei anna,du ligger med en annen, snoker i tingene hans...Nei, dette er ikke liv laga. Beklager.

[Mike90]

Bortkastet..

[AnonymBruker]

Slik som jeg leser dette så virker det som om dette er et forhold som får frem det verste i dere begge. Jeg hadde kuttet kontakten med denne personen helt og heller fokusert på å jobbe med meg selv hvis det var deg.

Skriver ikke dette for å være en person som ser ned på noen og dømmer nord og ned, men det du beskriver er bare destruktivt for begge to. Kom deg ut av forholdet og søk hjelp!

Anonymous poster hash: 6ad8d...54b

[LexSuperior]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kom så langt ned i innlegget ditt før jeg tenkte at dette forholdet er kjørt..

[plix]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kom så langt ned i innlegget ditt før jeg tenkte at dette forholdet er kjørt..

Beklager TS, skjønner du ikke ønsker slike tilbakemeldinger. Men jeg er helt enig i det skrevet her- dere har virkelig etter bare 3 år ilag opplevd nok til at det forholdet tar mer enn det gir.