Søster på kjøret

[BellaRose]

Hei. Fant ikke helt ut hvilket emne dette her er, men prøver meg her.

Jeg har samboer og barn mellom 2 og 12 år.

Jeg vil gjerne høre hva dere mener om dette:

Jeg har ei lillesøster som er i knipe..Hun driver med stoff og drikker mye.

Nå har hun blitt husløs også..Bestemor har alltid tatt seg av henne, men nå orker hun ikke mer. Og det skjønner jeg godt. Mamma vil ikke ha noe med henne å gjøre, noe som ikke er overraskende siden hun aldri har vært en spesielt god mor. Faren er ikke noe alternativ da hun har prøvd å bo hos han tidligere og de går ikke sammen i tillegg til at han også bruker stoff. Nå vil bestemor at jeg skal tilby henne husly hos meg, men jeg har sagt hele tiden at barna er det viktigste i livet mitt og deres sikkerhet må komme først. Søstra mi er voksen altså, men jeg synes veldig synd på henne fordi hun aldri har hatt noe forbilde i livet, og blitt utsatt for omsorgssvikt og mye annet som gjør et barn utrygg. Jeg bodde i fosterhjem, men har likevel selv sett mye hos mor.

Det jeg er redd for angående å ha henne hos oss er:

Hun har et voldsomt temperament og tåler ikke å bli motsagt, da eksploderer hun i et voldsomt sinne.

Hun driver med stoff, og jeg stoler ikke på at hun ikke gjør det her.

Hun drikker til alle døgnets tider.

Hun blir borte hele natta og kommer ranglende hjem på nattmorgenen.

Noen blir sint på henne og finner ut hvor hun bor..(Worst case...)

Altså, har dette vært mitt BARN hadde jeg nok gått gjennom ild og vann for å hjelpe henne, men nei...

Jeg er veldig glad i henne og redd for henne, men jeg føler at det ikke er så mye jeg kan gjøre...

Jeg gjør vel det rette ved å ikke utsette mine barn for dette her? Eller burde jeg ta sjansen og hjelpe henne?

[LatersBaby]

Jeg har vært litt i samme situasjon som deg, da med min lillebror. Jeg tok han inn (bare til han fant seg et annet sted å bo, skulle ta max 1-2 måneder) Endte med at han ble hos meg i nesten ett år. Han lovte å ikke bruke stoff, tok han flere ganger på fersken, og lovte gull og grønne skoger - men det ble aldri noe bedre, og til slutt måtte jeg gi han en frist på 2 uker på å komme seg ut.

Man vil jo gjøre det man kan for å hjelpe, men som regel er det beste å finne en løsning for dem som gjør at det føler de mestrer på egenhånd, det vil gi bedre selvtillit og bedre forutsetninger videre (mener jeg).

Let etter leilighet sammen med henne, hjelp henne med Nav o.l hun skulle trengt osv, men ikke la henne bo hos dere, spesielt mtp barna.

Lykke til

[AnonymBruker]

Du skal IKKE ta henne i hus. Du skal ta vare på din egen familie. Les deg opp om medavhengighet og ta kontakt med foreningen mot narkotika. Det er nemlig visse ting du ikke skal gjøre fordi da støtter du opp om rusmisbruket. Ja, jeg vet at det er vanskelig å avvise en sliten sjel som trenger mat, en dusj, en seng og rene klær.

Anonymous poster hash: abfc0...9e1

[AnonymBruker]

Hva om å lage en avtale med henne om at hvis hun legger seg inn til avrusning og får behandling, så kan hun bo litt hos deg etter det om det trengs til hun finner seg et eget sted å bo. Da med jevlige urinprøver og selvfølgelig følge opplegget hun og behandlingstedet legger.

Da har du tilbydd deg å hjelpe, men som ikke går på bekostning av deg og ungene dine

Anonymous poster hash: e2d32...8e9

[Kontormus]

Hvorfor tror du Barnevernet tar barn ut av hjemmene sine hvis det er mistanke om rusmisbruk? Det er ikke bare fordi de ikke får tilstrekkelig omsorg.

Hold henne unna så lenge hun ruser seg.

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke tatt i mot henne.

Du har ansvar for at dine barn skal ha det trygt og godt hjemme og slik blir det ikke hvis du skal ha henne boende hos deg.

Hvis du skal hjelpe henne så hjelper du henne utenfor hjemmet.

Som de andre her sier på nav f.eks, hun har jo rettigheter.