Venninnene til kjæresten

[AnonymBruker]

For snart fire måneder fikk jeg meg en ny kjæreste. Han er en omsorgsfull, snill og grei mann jeg etterhvert har utviklet svært sterke følelser for. Han sier han har veldig sterke følelser for meg også, og snakker om fremtiden, som deriblant inkluderer han og meg. Bare tanken gjør meg veldig glad.

Min kjæreste har mange venner. Noe jeg synes er veldig flott, bare for å understreke det. Han er veldig mye sammen med meg fordi han ser på meg som en slags bestevenn, i tillegg til at vi også er kjærester. Jeg ser også slik på ham, og føler vi har hatt en ganske spesiell forståelse av hverandre. Vi kan snakke mellom alt mellom himmel og jord, og jeg føler vi kommuniserer veldig godt.

I går kom vi inn på teamet rundt venner. Det var i utgangspunktet ikke jeg som tok opp temaet, men det var noe som kom opp naturlig da kjæresten fortalte at han skulle på fest til helgen. Han er en mann som har likt å feste en del tidligere, men nå som han har kjæreste har han valgt å bruke mye av tiden med meg. Jeg er ikke særlig glad i festing, men har ikke noe i mot at han tar seg en fest, så lenge det ikke går over stokk og stein og han ikke gjør noe dumt. Det hender også jeg blir med på disse festene hvis han vil ha meg med.

Uansett, samtalen begynte å dreie seg om vennene hans. Som den åpne person han er så begynte han på eget initiativ å fortelle om vennene sine. At han har flest kvinnelige venner er noe jeg har visst hele tiden. Og jeg skal være helt ærlig føler jeg meg nok ikke helt komfortabel med det. Jeg har dog ikke uttrykt dette i særlig stor grad. Han vet hva jeg føler, men jeg velger å overse, eventuelt undertrykke disse følelsene i ganske stor grad.

Jeg er ikke en som forhører kjæresten min om disse jentevennene, og jeg prøver å tenke minst mulig på det. Jeg velger rett og slett å stole på ham. Jeg har dog blitt grovt sviktet før av tidligere kjæreste gjennom mange år, så det er ikke enkelt, men jeg har lært meg å leve med det. Jeg har selv ingen nære mannlige venner slik kjæresten min har kvinnelige venner.

Uansett; da min nye kjæreste og jeg ble sammen bestemte jeg meg rett og slett for at jeg ville være en forståelsesfull og snill kjæreste, en som ikke oppfattes som sjalu og kontrollerende.

Jeg føler at jeg i stor grad har klart dette. Men jeg merker at jeg sliter litt med å stole på kjæresten min etter det han fortalte meg i går. Eller, jeg vet ikke om det handler om å ikke stole på ham, men det skaper sterk uro i meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med disse følelsene. For han kunne fortelle at grunnen til at han hadde alle disse jentevennene var fordi han følte han kom bedre overens med kvinner enn menn. Han har dog flere mannlige venner, bare så det er sagt. Og det er greit nok. Jeg kan vel forstå det. Men ikke bare det, for han stoppet ikke der. Han kunne fortelle at han hadde mange kvinnelige venner fordi han var interessert i tidligere, men at de ikke har vært interessert i ham på den måten som han var.

Og nå merker jeg at jeg synes det er vanskelig. Jeg prøver å så inderlig godt jeg kan å være stor på det. Men jeg merker jeg føler den kommentaren hans var noe unødvendig. Det er en mindre hyggelig tanke at han skal på fest med massevis av damer (det er stort sett bare damer på disse festene) han tidligere har vært interessert og forelsket i.

Nei, jeg har ikke tenkt til å nekte ham noe som helst. Jeg har ikke et ønske om å være kontrollerende eller sur. Men jeg merker at det steiler inni meg, og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Og jeg vil egentlig være ærlig med ham og si hva jeg føler, samtidig vil jeg som sagt ikke bli sett på som en kontrollerende bitch av et hespetre.

Hvordan forholder man seg til sånt? Etter vår samtale reagerte jeg ikke i særlig grad. Jeg bare smilte og skiftet tema. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal tenke eller føle. Hvordan ville dere forholde dere til dette? Alle gode tips mottas med takk.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

[Gjest constance90]

Husk, han er ikke eksen din.

Gi slipp på følelsene, prøv å "drite" litt i de og si til deg selv at det er du som overreagerer på ingenting. Han har ikke gitt deg en grunn til å være usikker, det er det noen andre som har ødelagt. Vil du virkelig at gammel usikkerhet skal ødelegge for noe nytt?

Han har valgt deg. Du er hans prioritet.

[Gjest Haaploes]

Det høres jo ut som om dere har et strålende utgangspunkt her - kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon!

Kan du ikke si det du skriver her, da? At du ikke helt har klart å gi slipp på den bisetningen han kom med her forleden (kall det gjerne det - en bisetning, og legg det frem som at det er du som er "dust" fordi du har hengt deg opp i det). Du vil ikke kontrollere ham, du vil bare at han skal vite hva du tenker og føler rundt det. Høres helt fair ut for meg :-)

[Crobern]

Jeg synes at han har gitt henne grunn til å være usikker. Han har fortalt at han har vært interessert i dem tidligere, men DE ville ikke noe mer. Jeg hadde heller ikke likt det, TS. Om han reagerer på det, så kan du spørre han om han hadde likt det, om det var motsatt.

Bortsett fra dette, så er jeg enig i det constance90 skriver; Husk, han er ikke eksen din.

Edit: glemte ett viktig ord.

Endret 2. april 2014 av Crobern

[AnonymBruker]

Husk, han er ikke eksen din.

Gi slipp på følelsene, prøv å "drite" litt i de og si til deg selv at det er du som overreagerer på ingenting. Han har ikke gitt deg en grunn til å være usikker, det er det noen andre som har ødelagt. Vil du virkelig at gammel usikkerhet skal ødelegge for noe nytt?

Han har valgt deg. Du er hans prioritet.

Ts her.

Du har kanskje rett. Samtidig: det er vel dette som er vanskelig, for er det nødvendigvis slik at han har valgt meg? Det er det som dessverre er veldig lett å tenke.

Han har vært ærlig på at han aldri har hatt noen ordentlig kjæreste før meg, bare dater som rant ut i sanden. Ikke at jeg helt kan skjønne det. Han er ihvertfall mitt førstevalg - og det gjør at jeg føler meg ekstra sårbar. Når han sa det på den måten fikk jeg vel kanskje litt følelsen av at jeg ble valgt fordi han egentlig ikke hadde selv veldig mye annet å velge mellom. Jeg tror oppriktig han er glad i meg, men hvis han kunne fått velge og vrake så spør jeg meg selv om det faktisk hadde blitt meg.

Men igjen: jeg har ikke reagert. Jeg tenker mye i mitt stille sinn, men jeg har ikke sagt eller gjort noe som helst. Rett og slett fordi jeg er litt forvirra og ikke helt vet hva jeg skal tro og tenke. Jeg synes rett og slett det er veldig vanskelig.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

[Cheesy]

Nå sier ikke jeg at det er sånn

For snart fire måneder fikk jeg meg en ny kjæreste. Han er en omsorgsfull, snill og grei mann jeg etterhvert har utviklet svært sterke følelser for. Han sier han har veldig sterke følelser for meg også, og snakker om fremtiden, som deriblant inkluderer han og meg. Bare tanken gjør meg veldig glad.

Min kjæreste har mange venner. Noe jeg synes er veldig flott, bare for å understreke det. Han er veldig mye sammen med meg fordi han ser på meg som en slags bestevenn, i tillegg til at vi også er kjærester. Jeg ser også slik på ham, og føler vi har hatt en ganske spesiell forståelse av hverandre. Vi kan snakke mellom alt mellom himmel og jord, og jeg føler vi kommuniserer veldig godt.

I går kom vi inn på teamet rundt venner. Det var i utgangspunktet ikke jeg som tok opp temaet, men det var noe som kom opp naturlig da kjæresten fortalte at han skulle på fest til helgen. Han er en mann som har likt å feste en del tidligere, men nå som han har kjæreste har han valgt å bruke mye av tiden med meg. Jeg er ikke særlig glad i festing, men har ikke noe i mot at han tar seg en fest, så lenge det ikke går over stokk og stein og han ikke gjør noe dumt. Det hender også jeg blir med på disse festene hvis han vil ha meg med.

Uansett, samtalen begynte å dreie seg om vennene hans. Som den åpne person han er så begynte han på eget initiativ å fortelle om vennene sine. At han har flest kvinnelige venner er noe jeg har visst hele tiden. Og jeg skal være helt ærlig føler jeg meg nok ikke helt komfortabel med det. Jeg har dog ikke uttrykt dette i særlig stor grad. Han vet hva jeg føler, men jeg velger å overse, eventuelt undertrykke disse følelsene i ganske stor grad.

Jeg er ikke en som forhører kjæresten min om disse jentevennene, og jeg prøver å tenke minst mulig på det. Jeg velger rett og slett å stole på ham. Jeg har dog blitt grovt sviktet før av tidligere kjæreste gjennom mange år, så det er ikke enkelt, men jeg har lært meg å leve med det. Jeg har selv ingen nære mannlige venner slik kjæresten min har kvinnelige venner.

Uansett; da min nye kjæreste og jeg ble sammen bestemte jeg meg rett og slett for at jeg ville være en forståelsesfull og snill kjæreste, en som ikke oppfattes som sjalu og kontrollerende.

Jeg føler at jeg i stor grad har klart dette. Men jeg merker at jeg sliter litt med å stole på kjæresten min etter det han fortalte meg i går. Eller, jeg vet ikke om det handler om å ikke stole på ham, men det skaper sterk uro i meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med disse følelsene. For han kunne fortelle at grunnen til at han hadde alle disse jentevennene var fordi han følte han kom bedre overens med kvinner enn menn. Han har dog flere mannlige venner, bare så det er sagt. Og det er greit nok. Jeg kan vel forstå det. Men ikke bare det, for han stoppet ikke der. Han kunne fortelle at han hadde mange kvinnelige venner fordi han var interessert i tidligere, men at de ikke har vært interessert i ham på den måten som han var.

Og nå merker jeg at jeg synes det er vanskelig. Jeg prøver å så inderlig godt jeg kan å være stor på det. Men jeg merker jeg føler den kommentaren hans var noe unødvendig. Det er en mindre hyggelig tanke at han skal på fest med massevis av damer (det er stort sett bare damer på disse festene) han tidligere har vært interessert og forelsket i.

Nei, jeg har ikke tenkt til å nekte ham noe som helst. Jeg har ikke et ønske om å være kontrollerende eller sur. Men jeg merker at det steiler inni meg, og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Og jeg vil egentlig være ærlig med ham og si hva jeg føler, samtidig vil jeg som sagt ikke bli sett på som en kontrollerende bitch av et hespetre.

Hvordan forholder man seg til sånt? Etter vår samtale reagerte jeg ikke i særlig grad. Jeg bare smilte og skiftet tema. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal tenke eller føle. Hvordan ville dere forholde dere til dette? Alle gode tips mottas med takk.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

Nå sier ikke jeg at det er sånn... MEN jeg ville med 100% sikkerhet tenkt og tatt sannhet, i at han har "tatt til takke" med deg. Han har haugevis med jenter som har friendzonet han, så kommer du og er faktisk villig til å gi han hele deg, seff tar han det da...

Beklager, men jeg hadde ikke klart dette..

Gi meg heller en player som velger MEG ( vetsåntaldriskjerivirkeligheten)

[Gjest Gjest]

Jeg har hjatt å mange kompiser som ikke får lov av damen sin og holde kontakten med venninnene sine, og TS har ingen interesse av å være den damen altså.

[AnonymBruker]

Min kjære får kun ha venninner som også har kontakt med meg. Det hadde ikke vært aktuelt med single, pene venninner som jeg ikke hadde møtt noen ganger, hadde han holdt meg som en hemmelighet hadde jeg bedt han ryke og reise.

Anonymous poster hash: 29f0c...2bf

[Gjest Gjest]

Min kjære får kun ha venninner som også har kontakt med meg. Det hadde ikke vært aktuelt med single, pene venninner som jeg ikke hadde møtt noen ganger, hadde han holdt meg som en hemmelighet hadde jeg bedt han ryke og reise.

Anonymous poster hash: 29f0c...2bf

Får lov...

Hører du hvordan du selv høres ut?

[AnonymBruker]

Skjønner godt uroen din, jeg.

Jeg er ikke spesielt sjalu av natur, men da min mann plutselig fikk seg ei venninne (ei han møtte gjennom jobb), så ante jeg ugler i mosen. Prøvde å snakke med han om dette, men han holdt fast at hun kun var ei venninne og en "innmari ålreit person" (som han sa). Han argumenterte sterkt for at det var helt naturlig at man hadde venner av motsatt kjønn (selv om han aldri hadde hatt dette før). Da jeg spurte hvorfor han ikke presenterte henne og meg for hverandre, evt inviterte henne hjem hit på middag eller kaffe, så fikk jeg kun unnvikende og diffuse svar. Til slutt gikk jeg til det skritt at jeg sjekket mailen hans. Det viste seg da at hun var betydelig mer enn ei venninne, og denne stormforelskelsen holdt på å ruinere ekteskapet vårt.

Så jeg ville vært litt på vakt var jeg deg. Kanskje naturlig at han inviterer noen av disse venninnene hjem slik at du kan få bli kjent med dem? Om han ikke vil det, så er det en grunn til det.

Anonymous poster hash: 863e7...bea

[AnonymBruker]

Åh! Klumsete mann!! Så utrolig uklok og tvetydig bemerkning!

Ang vennskap mellom kvinner og menn. Sorry det funker som regel ikke, blir med største sannsynlighet noe tull. Var ytterst liberal på dette i yngre dager, nå har jeg bare sett alt for ofte at det ender i knall og fall.

Det er ikke verdt risikoen helt enkelt. Alt for dårlig odds

Anonymous poster hash: a68db...95d

[AnonymBruker]

Ts her.

Snakket litt mer med han i går. Og han er lei seg fordi jeg tydelig har misforstått. Visstnok er det slik at hans første venninner var jenter han i utgangspunktet var interessert i, men som han ikke har særlig kontakt med i dag. De venninnene han har kontakt med har han aldri hatt romantiske følelse for overhodet.

Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal tro. Jeg blir urolig, jeg klarer ikke å riste av meg den følelsen.

Men han skal ihvertfall ha det: han sier han er stolt av meg, og jeg traff venninnene hans bare et par uker etter at vi ble sammen. Han ville "vise meg frem" som han sa. Og venninnene hans er hyggelige nok. Har et par av dem på facebook også. Men merker jeg blir litt mistenksom når han har kommentert "vakker" under profilbildet til en av dem, og liker bilder av disse jentene.

Jeg merker at jeg strever litt inni meg, prøver hardt å ikke bli urolig. Jeg vil stole på ham. Men formuleringen hans var så klønete i utgangspunktet, og med de erfaringene jeg har, er ikke dette akkurat enkelt.

Bare for å gjøre det klart: jeg har ingen interesse eller ønske om å nekte min kjæreste noe som helst. Jeg er ikke moren hans. Samtidig må jeg kunne stole på ham i dette forholdet. At jeg kjemper mine demoner etter et tidligere kjæresteforhold der jeg ble både fysisk og psykisk mishandlet er det ingen tvil om. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å være rettferdig, jeg prøver å være forståelsesfull og jeg prøver å ikke la min egen skepsis og redsel ta overhånd. Men samtidig så går det an å "hjelpe" meg litt på meg i form av å få meg til å føle meg trygg og ikke skape unødvendig uro med utsagn som kan tolkes veldig feil.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

[Gjest Tris]

Jeg syns det høres bare rart ut at han insisterer på at disse kvinnene er hans venner. Jeg er ikke venn med menn som er/var interessert i meg. Det går bare ikke.

Endret 3. april 2014 av O'Live

[Majott]

Ts her.

Snakket litt mer med han i går. Og han er lei seg fordi jeg tydelig har misforstått. Visstnok er det slik at hans første venninner var jenter han i utgangspunktet var interessert i, men som han ikke har særlig kontakt med i dag. De venninnene han har kontakt med har han aldri hatt romantiske følelse for overhodet.

Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal tro. Jeg blir urolig, jeg klarer ikke å riste av meg den følelsen.

Men han skal ihvertfall ha det: han sier han er stolt av meg, og jeg traff venninnene hans bare et par uker etter at vi ble sammen. Han ville "vise meg frem" som han sa. Og venninnene hans er hyggelige nok. Har et par av dem på facebook også. Men merker jeg blir litt mistenksom når han har kommentert "vakker" under profilbildet til en av dem, og liker bilder av disse jentene.

Jeg merker at jeg strever litt inni meg, prøver hardt å ikke bli urolig. Jeg vil stole på ham. Men formuleringen hans var så klønete i utgangspunktet, og med de erfaringene jeg har, er ikke dette akkurat enkelt.

Bare for å gjøre det klart: jeg har ingen interesse eller ønske om å nekte min kjæreste noe som helst. Jeg er ikke moren hans. Samtidig må jeg kunne stole på ham i dette forholdet. At jeg kjemper mine demoner etter et tidligere kjæresteforhold der jeg ble både fysisk og psykisk mishandlet er det ingen tvil om. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å være rettferdig, jeg prøver å være forståelsesfull og jeg prøver å ikke la min egen skepsis og redsel ta overhånd. Men samtidig så går det an å "hjelpe" meg litt på meg i form av å få meg til å føle meg trygg og ikke skape unødvendig uro med utsagn som kan tolkes veldig feil.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

Utfra det du sier her, så tror jeg du kan stole på han. Han er stolt av deg, og vil vise deg fram til sine venner. Det gjør han ikke uten grunn.

At han sier at andre er vakre, ville jeg ikke tatt så tungt. Han skriver vel det for å gi et kompliment (det er jo fint gjort), og det betyr jo ikke at du er mindre vakker enn dem, eller at han vil ha noe forhold eller noe seksuelt med dem. Vi alle kan vel se at andre enn partnere er vakre, også venner av det annet kjønn, uten at vi dermed vil noe mer med alle vi synes er pene.

[Gjest Gjest]

vel, har selv hatt tidligere kamerater på døren som så gjerne vill være kamerat igjen når forholdet deres var over, de fortalte alle mye godt samme historien om ei sjalu usikker dame som laget bråk for dem om de kvinnelige kameratene. Tok jeg dem tilbake som kompis da?? Nei, og hvorfor ikke?? Fordi neste gang han skaffet seg dame så hadde det vært samme idiotien om igjen.

De samme damerne kutter nok også ut egne venninner når hun blir ilag med noen. Synd hva usikkerhet gjør med enkelte mennesker.

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar. For å gjøre det helt klart: jeg har aldri hatt et ønske om eller forventet at han skal kutte ut sine venninner. Og ikke har jeg bedt om det heller.

Majott: Joda, det forstår jeg, men for meg er det såpass uvant og åpenlyst at det er litt vanskelig å forholde seg til det. Jeg ville selv aldri kalt mannlige facebookvenner for kjekke. Men det er meg, og jeg har ikke tenkt å lage noen sak ut av det.

O'Live: Nei, det må han nesten svare på selv, jeg føler i grunn det samme som deg.

Uansett, det var godt å få det ut.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

[AnonymBruker]

Du lager ett veldig langt innlegg og snakker deg rundt grøten, om noe som kan forklares veldig kort og enkelt; mannen din har mange jentevenner, og det gjør deg usikker. Som VELDIG mange andre jenter også ville blitt.
Og når man er usikker, biter man seg merke i ALT kjæresten sier og analyserer ett hvert ord til å bli mer betydningsfullt enn det egentlig er.

Ja, det var kanskje litt teit av han å si at han omgåes kvinner han tidligere har vært interessert i. Men du får jo trøste deg med at det hvertfall ikke ble noe mellom dem. Og trolig vil det aldri bli det heller, fordi at sånne følelser sjelden kommer blussende etter mange års vennskap.

Jeg er selv en jente som har mange guttevenner, fordi jeg trives best med de. I løpet av årene, har mange av de blitt interessert i meg, men følelsene har aldri vært gjensidig. Men det betyr ikke at jeg ikke kan fortsette å ha kontakt med de for det, og bare håpe at følelsene de evt. har, etterhvert vil forsvinne. Det har heller ikke vært noen hindring i mine forhold, da alle kompisene mine har kommer godt overens med kjæresten min.

Dette er vel rett og slett ett spørsmål om tillit. Om ha nikke hadde hatt jentevenner, hadde han møtt jenter andre steder. Du kan liksom ikke låse han inne. Man kan heller ikke tvinge frem kjærlighet, og nettopp derfor er utroskap noe man aldri kan være garantert å slippe unna. Ikke meningen å være pessimist, for jeg vet selv at det ikke er så enkelt når man sitter midt i det, men man må være litt realist og forstå at enten må man stole på hverandre fullt ut, ellers er det ikke noe å kaste bort tid på.

Anonymous poster hash: d5c86...f7f

[AnonymBruker]

Du lager ett veldig langt innlegg og snakker deg rundt grøten, om noe som kan forklares veldig kort og enkelt; mannen din har mange jentevenner, og det gjør deg usikker. Som VELDIG mange andre jenter også ville blitt.

Og når man er usikker, biter man seg merke i ALT kjæresten sier og analyserer ett hvert ord til å bli mer betydningsfullt enn det egentlig er.

Ja, det var kanskje litt teit av han å si at han omgåes kvinner han tidligere har vært interessert i. Men du får jo trøste deg med at det hvertfall ikke ble noe mellom dem. Og trolig vil det aldri bli det heller, fordi at sånne følelser sjelden kommer blussende etter mange års vennskap.

Jeg er selv en jente som har mange guttevenner, fordi jeg trives best med de. I løpet av årene, har mange av de blitt interessert i meg, men følelsene har aldri vært gjensidig. Men det betyr ikke at jeg ikke kan fortsette å ha kontakt med de for det, og bare håpe at følelsene de evt. har, etterhvert vil forsvinne. Det har heller ikke vært noen hindring i mine forhold, da alle kompisene mine har kommer godt overens med kjæresten min.

Dette er vel rett og slett ett spørsmål om tillit. Om ha nikke hadde hatt jentevenner, hadde han møtt jenter andre steder. Du kan liksom ikke låse han inne. Man kan heller ikke tvinge frem kjærlighet, og nettopp derfor er utroskap noe man aldri kan være garantert å slippe unna. Ikke meningen å være pessimist, for jeg vet selv at det ikke er så enkelt når man sitter midt i det, men man må være litt realist og forstå at enten må man stole på hverandre fullt ut, ellers er det ikke noe å kaste bort tid på.

Anonymous poster hash: d5c86...f7f

Ts her.

Nå synes jeg du strengt tatt overanalyserer det jeg skriver, jeg kjenner meg ihvertfall ikke igjen i den beskrivelsen du gir av meg.

Ja, det er klart at i den sammenhengen her så har jeg bitt meg merke i det han har sagt. Jeg synes dog det ikke er så rart, og han sa selv han forsto at jeg reagerte som jeg gjorde.

Anonymous poster hash: 9bcc3...0f5

[Crystallized]

Du virker som en helt fantastisk kjæreste hvertfall! Tror ikke du har noen grunn til bekymring :-)

[Alopia]

Jeg tror han hadde et stort ønske om å "gjøre ting riktig" - altså ikke holde noe skjult for deg, eller noe i den duren:) Glem hele kommentaren du!