voldsomme, ukontrollerbare humørsvingninger

[AnonymBruker]

Holder på å miste det lille jeg føler jeg har igjen av meg selv..jeg er så vanvittig sliten av disse voldsomme følelsene som svinger fra paranoid og kaotisk tankekjør, hysterisk sjalusi,sinne, tårer som fosser nesten ustoppelig. .Den gnagende ensomheten og tomheten. Alle disse tilstandene utløses av alt og ingenting og jeg vet at jeg ikke får time hos psykologen jeg er henvist til før det er blitt en åpning, noe som kan ta måneder. Forholdet går til helvete, alle sjanser til å komme i kontakt med andre mennesker også. Ikke minst skole. Jeg har gått på cipralex og fontex tidligere, men sluttet pga henholdsvis bivirkninger og lite/ingen særlig effekt. skulle så gjerne ha fått kommet litt mer i balanse igjen. Noen som har det på samme måte og som har hatt god effekt av medisin? Og isåfall hvilke?

Takker for svar.

Anonymous poster hash: a32f0...321

[AnonymBruker]

Har legen diagnostisert deg? For meg høres ikke symptombildet ditt ut som depresjon.

Har du funksjonssvikt? Altså problemer med å fungere i arbeid/skole og sosialt?

Har det blitt verre i det siste?

Selvskading?

Er det en psykolog med henvisning du har time hos?

Anonymous poster hash: 761a5...fc0

[AnonymBruker]

Nei legen har ikke diagnosert meg. .har tidligere blitt diagnosert med angst/sosial angst og depresjon. Det har blitt mye verre i det siste ja, mye pga et turbulent forhold. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette følelseskaoset når det kommer, og jeg får lyst til å påføre meg fysisk smerte for å roe hodet. Jeg vil likevel unngå kutting og arr, så når det blir for voldsomt f.eks at tårene begynner å fosse ukontrollert om jeg er ute i offentligheten, så klyper meg jeg hardt i stedet. Det hjelper litt. Dette er ikke noe jeg har hatt særlig problem med tidligere, men nå i det siste har det blitt ille. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle de følelse som kommer og få kontroll, det føles ut som om det 'går en sikring i hodet mitt'. Ts

Anonymous poster hash: a32f0...321

[AnonymBruker]

Var hos dps og fikk henvisning til privat psykolog, da de mente jeg ville ha best nytte av det.

Anonymous poster hash: a32f0...321

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig nå. Hvis det blir enda verre, anbefaler jeg å få legen til å mase litt på psykolog.

Årsaken til at jeg spør hvem som diagnostiserte er, med alle forbehold man kan ta, at det du beskriver kan ligne emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse fremfor depresjon. Dps burde ha utredet deg for det da .. vet du om det ble gjennomført?

Da er ikke behandling medikamenter den beste.

Anonymous poster hash: 761a5...fc0

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så mye å gjøre for å fremskynde når det er privat psykolog.. Fikk beskjed om at ventetiden var omtrent 3 mnd. Har for en eller annen grunn aldri blitt utredet for noen slik diagnose nei.

Anonymous poster hash: a32f0...321

[AnonymBruker]

Du høres ut som meg før, og jeg etterhvert ut at jeg hadde Cøliaki. Da jeg fikk diagnosen begynte jeg sporenstreks på glutenfri kost og fikk det mye bedre med meg selv.

Ikke nødvendigvis at du har Cøliaki, men du kan reagere psykisk gluten fordi om.

Jeg fikk god hjelp på Balderklinikken hos dr.Knobel. Vet ikke om han er der enda, men håper det.

Du må spise gluten helt til alle prøver er tatt, viktig, viktig!

Man kan også reagere psykisk på melkeproteinet. Det gjorde jeg også, itillegg til gluten. Det var så godt å kutte ut melkeprotein og glutenprotein, og heller spiser grønsaker, salater, nøtter, avokado, kjøtt og fisk.

Det var også godt å kutte ut all brusen og heller bare drikke vann!

Anonymous poster hash: a3e74...0ef

[Gjest Beist]

Stikk til legen for en sjekk. Fysiske mangler kan slå ut psykisk. Ellers er det vel psykolog/psykiater.

[AnonymBruker]

Jeg har iallefall alltid vært slik. Slitt med følelsekontroll så lenge jeg kan huske, spesielt sinne og sjalusi og det slår verst ut når jeg har kjæreste som trigger usikkerheten min.

Anonymous poster hash: a32f0...321

[AnonymBruker]

Holder på å miste det lille jeg føler jeg har igjen av meg selv..jeg er så vanvittig sliten av disse voldsomme følelsene som svinger fra paranoid og kaotisk tankekjør, hysterisk sjalusi,sinne, tårer som fosser nesten ustoppelig. .Den gnagende ensomheten og tomheten. Alle disse tilstandene utløses av alt og ingenting og jeg vet at jeg ikke får time hos psykologen jeg er henvist til før det er blitt en åpning, noe som kan ta måneder. Forholdet går til helvete, alle sjanser til å komme i kontakt med andre mennesker også. Ikke minst skole. Jeg har gått på cipralex og fontex tidligere, men sluttet pga henholdsvis bivirkninger og lite/ingen særlig effekt. skulle så gjerne ha fått kommet litt mer i balanse igjen. Noen som har det på samme måte og som har hatt god effekt av medisin? Og isåfall hvilke?

Takker for svar.

Anonymous poster hash: a32f0...321

Har du prøvd fysisk trening? Hvis ikke, anbefaler jeg deg å prøve. Etter en hard treningsøkt og en varm dusj føler jeg meg alltid avslappet og rolig.

Anonymous poster hash: 7afe9...631

[Gjest KrissyHart]

lamictal som brukses for epilepsi og bipolar kan brukes til de med intense humørsvigninger når ikke AD virker. Jeg bruker denne og har hatt problemer med sinne og frustrasjon. denne medisinen har ikke like ekstreme bivirkninger som antipsykotika som de også ofte foreslår. jeg ville forhørt meg med legen om denne medisinen mens du venter på behandling. den har hjulpet meg masse

[AnonymBruker]

Som en annen AB over her, tenkte jeg også på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Alt du nevner kan passe inn (google kriterier på dette). Depresjonen og angsten kan komme av personlighetsforstyrrelsen - og da er medisiner lite effektivt. Du burde bli utredet skikkelig, for å bekrefte eller utelukke dette.

Anonymous poster hash: 2caa8...d5d

[Gjest Imaginary]

Høres ut som meg. Om kostholdet ditt er dårlig, prøv å få fikset det - riktig næring gjør deg iallfall ikke verre, og kroppen må du ha uansett, så det er verdt å forsøke. Prøv å holde deg i litt aktivitet også, gå en tur iblant, tøy, ha sex, hva enn som fungerer for deg. Jeg synes det hjelper litt på den manglende strukturen å skrive lister også, og å bestemme meg for at jeg skal gjøre en gitt ting, og deretter har jeg "fri." Skjønner? Ikke plag deg selv fordi du ikke har styr på ditt indre hele tiden. Begynn i det små med f.eks 15 sekunder hvor du skal prøve å tømme hjernen helt, og etter det tilgir du at tankene kjører. Det letter litt på hos meg, iallfall.

Imidlertid er det du nevner gjerne symptomer på noe større, og det kan være lurt å nøste opp i dette for å forhindre at du blir verre. Ta det med roten, rett og slett. En tur til fastlegen for å sjekke at det ikke er noe fysisk som kødder det til er sikkert lurt, og eventuelt psykolog.

Ellers må du gjerne sende meg en PM om du vil prate.