Vil etablere oss ulike steder

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og min kjære har vært ilag i flere år, og har et solid og kjærlighetsfylt forhold. Han har odelsrett på gården han kommer fra, og for et par år siden sa jeg ja til å bli med å bygge hus og etablere oss der i fremtiden. Jeg sa ja for å glede han - visste det var hans største drøm å få meg med dit, og trodde jeg skulle klare å jobbe med meg selv for å klare å gjennomføre.

I det siste har jeg innsett at dette kan bli vanskelig å få til. Jeg har prøvd å venne meg til tanken på en fremtid langt ute på bygda, men føler meg bundet på hender og føtter fordi alt er så fremmed der. Jeg kjenner (foreløbig) ingen der utenom svigerfamilien, er vant til å ha lyder og glimt av menneskeliv rundt meg, mens det der bare er overveldende stillhet og natur. Det er en fin plass å ha hytte for eksempel, men jeg blir skrekkslagen av tanken på å bo der resten av livet.

Føler meg kvalt og fengslet av andres forventninger (typens, svigers og naboer som jubler over alle tilflyttere).

Jeg trives så godt her vi bor nå, i en liten by med en bra balanse mellom det urbane og det landlige. Her har jeg litt familie og venner, og alt jeg trenger egentlig. Han har det greit her, og jeg kan gjerne flytte på meg for hans del, men ikke til "ingenmannsland" er jeg redd...

Jeg føler at det mest rettferdige hadde vært å møtes et sted på halvveien, slik at begge gir og tar like mye, men han er ganske fastlåst på å etablere seg på gården sin og er for tiden ikke åpen for å møtes på midten.

For å gjøre det hele litt mer komplisert har vi et lite barn på vei. Det er et ønsket og etterlengtet barn for oss begge, og vi gleder oss til det som skal skje.

Vi prøver å legge bort tankene på framtida en stund nå, men engstelsen for framtida overskygger delvis gleden over den lille som skal komme. Vi elsker hverandre og har et unikt forhold - dette er omtrent det eneste som kan skille oss, men det blir for dumt å gi opp et fantastisk forhold fordi vi ønsker å bo i ulike miljø...

Noen som har konstruktive tanker og tips?

Takknemlig for gode innspill.

Anonymous poster hash: 2aab6...272

Anonymous poster hash: 2aab6...272

[AnonymBruker]

ÅÅÅ, føler med deg Jeg har akkurat gjort en "hestehandel" med min kjære om å bo 3 år i hans hjemby. Er heldigvis ikke ute på landet da, men likevel 50 mil fra alle jeg kjenner. I hanshjemby kjenner jeg tre mennesker min kjæreste, hans mor og hans far. Syntes dette er veldig vanskelig, da jeg ikke har suprelett for å stifte nye bekjentskaper.

Jeg var faktisk så redd for å ikke få han med tilbake (at han skulle finne ut at han bare må bo i hjembyen sin resten av livet) at jeg tvang han til å skrive det ned på papir, at det bare var for tre år, som et løfte til meg (vet jo at det ikke er juridisk binnende, mend et føles litt mer som et fast løfte da) Vi jo ikke at han skal gå rundt å håpe på at jeg forelsker meg i stedet og kan tenke meg å bli der, for det kommer aldri til å skje...

Anonymous poster hash: 29243...670

[BlueBella]

Det er dessverre ikke mange mellomløsninger eller kompromisser i denne situasjonen. Mannen din har odel på en gård som har vært i familien lenge. Du kan ikke halvveis ta over en gård. Enten gjør dere det, eller så gjør dere det ikke. I denne situasjonen må du enten forsøke å godta at dere skal leve på landet, eller så må mannen din gi bort odelen til et av sine søsken. Jeg må ærlig innrømme at som bondebarn så har jeg mest sympati med mannen din i denne situasjonen. Jeg vet hva det betyr med familiebånd og bånd til gård og hjemsted. Det er veldig vanskelig å gi slipp på disse tingene, spesielt når du er vokst opp med tanken om at en dag skal du ta over gården etter faren din. Det har vært i tankene dine hele livet.

[cattleya]

Jeg syntes mest synd på dere begge to jeg. Det er ikke du som har vokst opp med tanker om odel. Dettte er en gammel skikk fra da det var forventet at kvinnen slapp hele sitt liv for å flytte på mannens gård. Men jeg skjønnes selvfølgelig at HAN har et stort ønske/press om å ta over, som Blue Bella skriver over så er en gård et sterkt bånd til familie og hjemsted...

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar. Nei, det er jo ingen enkel situasjon. Håper det lar seg løse - det må det bare gjøre, for jeg tror ikke hverken han eller jeg har lyst til å leve uten hverandre. "Størst av alt er kjærligheten" - kanskje det kunne være noe å støtte seg til

Anonymous poster hash: 2aab6...272