Når fikk du det normale livet igjen?

[AnonymBruker]

Dere som har vært sammen med en kjæreste/samboer/gift i mange mange år. Hvordan er det å bli singel igjen da? Spesielt til dere som møttes når dere var veldig yngre også plutselig blir han/hun du har vært med bare borte?

Hvordan kom dere dere videre, og ble glade igjen? Eller fikk det "normale" livet igjen?

Og hvis man har barn i tillegg, hvordan utfodringer blir det da?

Hvor lang tid tok det?

Anonymous poster hash: 30c14...ea3

[AnonymBruker]

TS: Her ble det en del skrivefeil, men dere skjønner vel

Anonymous poster hash: 30c14...ea3

[Sapree]

Det hadde egentlig tatt lengre tid om jeg ikke hadde truffet kjæresten jeg har nå..Jeg og eksen hadde vært sammen i 9 år og bodd fra hverandre i 8 måneder, så traff jeg min nåværende. Jeg begynte å være sosial og gjøre ting jeg liker, traff nye mennesker. Jeg måtte til slutt innse at det aldri kunne bli meg og eksen igjen og dermed fortsette livet mitt og gå videre. Har aldri vært så lykkelig på lenge

[Lennhy]

Jeg synes det hva større overgang å bli alenemor, at selve bryddet fikk jeg ikke forkusert på.
Jeg synes ting gikk bra med en gang jeg og sønnen vår fikk komme oss tilrette i ny leilighet.

Dette er 6 år siden , jeg synnes ennå det er "ubehagelig" å se min sønn sammen med den nye dama te til Xen men det er pga jeg er sjalu på min sønn , for det er BARE MIN SØNN i mitt hode da. (sånn at det ikke skal missforstås så har jeg ingenting i mot den nye dama)

Ting går seg alltid til med tiden

[Apehjerne]

tok meg ca 2 dager. det var omtrent så lang tid jeg brukte på å pakke og flytte ut.

[AnonymBruker]

Å bli alene var egentlig en lettelse, da jeg var veldig ulykkelig i forholdet, et veldig langvarig et. Mye vemod og nostalgiske tanker ble det likevel når jeg hadde landet i ny leilighet og alt falt litt til ro. Men livet gikk seg til overraskende fort. Det skyldes sikkert at prosessen med brudd tok veldig tid, så jeg var veldig utslitt av det hele.

Jeg har et nettverk bestående av mange som ikke lever i et fast forhold, og det hjelper jo veldig, både sosialt og psykologisk. Det handler jo egentlig om å laget seg et nytt liv, med omgangskrets som er bra for en, sunne rutiner og nok forutsigbarhet til at man ikke bare surrer og blir helt utslitt av det. Jeg trives alene også, og stresser ikke med å fylle hvert ledige øyeblikk med noe sosialt, men jeg har muligheten hvis jeg vil.

Anonymous poster hash: 6d295...60d

[AnonymBruker]

2 timer ca? Tiden flyttebyrået brukte å å flytte tingene mine til ny leilighet. Jeg var superglad fra første minutt og er enda glad 2 år etterpå, for å være kvitt han. Men det var et utrolig dårlig forhold som varte i 10 år.

Anonymous poster hash: 8be1c...48b