Erfaringer med Tyrkia?

[AnonymBruker]

Det er et par land jeg er litt skeptisk til og et av disse er Tyrkia.

Det går bare på generelle ting jeg har "hørt" men det vil jo ikke si at det stemmer.

Vi er en liten familie på tre som liker barnevennlige, bra og rimelige hotell.

Ser det er mye billig til Tyrkia og det er vel generelt billig der også med mat, drikke m.m.

Grunnene jeg har til å være litt skeptisk er følgende som jeg har hørt;

* Flere har blitt matforgiftet

* Selgere og restauranteie er ekstremt innpåslitne (i forhold til mange andre land) og tar IKKE et nei for et NEI.

* De blir fort sure og sinte

* Generelt dårlig serviceinnstilling.

Sprøsmålet mitt er; Er dette bare fjas eller ligger det noe i det?

Om det er fjas lurer jeg på hvor du vil anbefale en liten familie på tre til å reise?

Gjerne også anbefalinger på hotell.

Anonymous poster hash: 4d0e9...770

[AnonymBruker]

Selgere i Tyrkia er generelt er mer pågående og kan bli aggressive, de tror at alle fra Norge er rike og de vet at vi ikke kan prute, de blir sure hvis du spør etter pris på produkter men ikke kjøper likevel. Hvis du bare ser på produkter og takker høflig nei så er de litt mildere.

Vel maten varierer fra restaurant til restaurant men det er ikke spesielt vanlig at du skal bli matforgiftet av maten der mer enn andre steder.

Vet at mange liker seg veldig godt i Tyrkia, og masete selgere får du likemye når du reiser til andre land også.

Anonymous poster hash: cc8df...3a9

[Silfen]

Vært i Tyrkia en gang. HAr aldri opplevd en eneste masete selger, ei heller innkastere på restauranter som var pågående, i motsetning til for eksempel Spania. Tror det har noe med den loven mot dette og at de kan oppleve sanskjoner dersom den brytes.

Maten var god, alt var svært billig. Hadde det ikke vært for varmen kunne jeg fint gjort Tyrkia til min faste sydenplass.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i Tyrkia mange ganger. Noen selgere kan være litt pågående, men det er bare å takke nei og gå videre.

Er ikke større sannsynlighet for å bli matforgiftet der nede, enn hva det er andre steder. Maten der er veldig god.

Jeg har bare gode opplevelser med service i Tyrkia, aldri møtt noen sure, uhøflige. De er veldig vennlige, slår gjerne av en prat, og tuller gjerne med barna. Jeg har blitt invitert på middag hjem til familien, og jeg ble tatt med på sightseeing av noen andre.

Anonymous poster hash: 0aca0...30d

[AnonymBruker]

Har vært i Tyrkia flere ganger. Bare god mat, aldri blitt matforgiftet. Har aldri vært plaget med pågående selgere eller innkastere, var mye verre i Hellas da vi var på Skiathos.

Stortsett god service. Det eneste jeg reagerte på en gang var da jeg ved innsjekk på hotellet ble totalt oversett av de ansatte. Jeg hadde pass, billetter osv og sto ved disken, men de snakket bare og så på min mann som sto et par meter bak meg og ventet.

Jeg bare: "Huh? ER jeg usynlig?" Ble rimelig provosert. Dette var i tillegg et stort 5 stjernes hotell

Anonymous poster hash: 653cd...b99

[Anglofil]

Har vært 4 ganger i Tyrkia, og skal tilbake nå i august.

Altså, det er en annen kultur enn i Norge. Man kan ikke forvente noe annet. MEN, når det er sagt så opplever jeg derimot tyrkere som svært vennlige og hyggelige. Mye har skjedd der siden jeg var der for første gang i 1997. Da var nok selgerne ganske innpåslitne, antagelig fordi de så sitt snitt i å kunne selge noe til rike nordmenn. Det er ikke noe jeg har store problemer med å forstå.

Derimot har det endret seg ganske mye de siste årene. Jeg var i Alanya i 1997, på ferie med familien, og reiste tilbake i 2012. Og for å si det sånn: det har forandret seg noe helt vanvittig. For det første har nok den jevne tyrker fått det mye bedre, og for det andre var det nesten fravær av innpåslitne selgere. I 2012 reiste jeg også helt alene, men det var ikke et problem selv om jeg var kvinne alene på tur.

1997 ble vi anbefalt å ta vaksiner da vi skulle til Tyrkia, nettopp for å unngå matforgiftning, nå tror jeg de færreste gjør det. Jeg har ihvertfall ikke gjort det de siste tre gangene, og kommer ikke til å gjøre det denne gangen heller. Det handler nok litt om å være litt forutseende, kanskje ikke spise rått kjøtt og salat. Selv passer jeg på at maten er godt stekt, men utover det nyter jeg den tyrkiske maten. Forøvrig er jeg veldig glad i tyrkisk kjøkken. Har forøvrig aldri blitt matforgiftet på mine Tyrkia-turer.

Mvh Yvonne

Endret 2. april 2014 av Yvonne

[I all verden]

Jeg har kun vært i Istanbul, og kjenner meg ikke igjen i hva du har hørt. Jeg møtte selgere, men ingen av dem var innpåslitne, ingen var sure eller sinte, og folk var veldig hjelpsomme, høflige og hadde god serviceinnstilling.

Nå er jo Istanbul og "Syden-Tyrkia" to ulike verdensdeler (bokstavelig talt, med unntak av deler av Istanbul da), så noen forskjeller kan jeg forestille meg at det er. Selgere er typisk mer innpåslitne og vanskelige å ha med å gjøre når de er vant til å møte dumme turister som er lette å lure. Da er det ikke så rart om de blir sinte eller sure heller, for det hadde kanskje jeg også blitt hvis jeg måtte møte tusenvis av teite turister hver dag.

Problemene du nevner kan oppstå på et hvilket som helst sydensted. Tyrkia er ikke noe annerledes i så måte. Hvis du vil unngå det helt, er det bare å reise et annet sted enn de typiske charterstedene. Tyrkia har mye mer å by på enn sol og strender!

Endret 2. april 2014 av I all verden

[AnonymBruker]

Jeg var i Antalya en uke, og fikk et litt negativt inntrykk. Det føltes som alle prøvde å lure oss hele tiden, og da er det ikke lett å slappe av. Når vi spiste på restauranter, stemte plutselig ikke prisene på menyen da regninga kom. Vi ble stoppet av vilt fremmede på gaten som ville ha penger (og ble aggressive når vi ikke var interesserte i kontakt). Og på hotellet vårt var det ikke lov til å ha med drikke inn på rommene. Og dette var i den varmeste perioden av året. Alt vann etc måtte kjøpes i baren på hotellet. Det sto aldri priser, og når jeg spurte, fikk jeg alltid oppgitt forskjellige summer. Vi skulle uansett vente til vi reiste med å betale alt, slik at det ble slått sammen med regningen på hotellrommet.

Når vi skulle på båttur, og kjøpte billetter i en bod på kaia, ved et fint, stort skip, og på billetten var det bilde av dette skipet, ble vi ganske overrasket da vi ikke ble geleidet ombord der, men i et gammelt vrak av en båt som de hadde "gjemt bort" i en annen del av havnen. Det gjorde oss ikke så mye, men det var nok en ting der vi skjønte at her er det ikke så mye respekt for turister, og fritt frem å lure og svindle.

Nå var vi der for å slappe av og nyte sol, hente oss inn etter en stressende periode hjemme, ikke for å oppleve det virkelige Tyrkia. Har vært i istanbul før, og der var det helt annerledes, veldig flott by med vennlige mennesker som ikke så på turister som vandrende pengebøker (i allefall ikke åpenlyst).

Anonymous poster hash: 8e965...1a7

[Majott]

Jeg har vært i Tyrkia mange ganger, men nå blir det nok en stund til neste gang, fordi jeg også vil oppleve andre steder.

Har vært et sted det faktisk var verre, og det var i Egypt. Der var selgerne mye mer pågående enn i Tyrkia, og langt fra så hyggelige.

Jeg har aldri blitt matforgiftet i Tyrkia, selv om jeg har spist både her og der, til og med fra gatekjøkken.

Når jeg går nedover en gate i Tyrkia, blir jeg alltid forsøkt stoppet av selgere som vil ha meg inn i butikken sin. De prøver seg på en samtale, som hvor jeg er fra osv. Det er enkelt å gå videre, men det kan jo oppleves som et mas etterhvert.

Jeg har ikke opplevd at noen har blitt sure og sinte på meg, til tross for at jeg sier nei til å bli med inn i butikk/restaurant. Jeg har opplevd at mange gjerne vil bli bedre kjent, og at når de møter en blid person, så er de blide de også. Når jeg er i butikker, så sier jeg at jeg vil se først, og at jeg vil si fra om jeg vil kjøpe noe eller prøve klær. Det er helt ok, og da får jeg se meg rundt i fred. Om jeg spør om pris, så er det greit uten noe mer. Om jeg går ut etter å ha sett meg rundt, så er det også helt greit. Jeg har også prøvd klær uten å føle press på at jeg må kjøpe.

Det jeg har opplevd er at folk i butikker og restauranter gjerne vil prate, og gjerne vil ha kontakt. De forteller deg gjerne livshistorien sin om du har tid nok, og tar en kopp te med dem, og de blir ikke sure om du ikke kjøper noe likevel. Tror det er sånn at når de må stå i butikker omtrent hele dagen (12 timer), så er det fint med litt avbrekk for dem også, og en liten prat.

Tror jeg har brukt mange timer på å prate med butikkansatte sånn sett, men har aldri opplevd annet enn vennlighet. Akkurat det har gitt meg et innblikk i hvordan livet er for dem også. De skal tjene nok i løpet av 7 mnd til å klare seg gjennom vinteren, når de ikke har arbeid. Og det er jo mye av grunnen til at de maser litt. De blir også påkrevd det av butikkinnehaver. Så ja, det blir noe mas, men forholder du deg til det, så kan det bli en trivelig affære også. Men noen ganger må en sette grenser.

Jeg har også blitt kjent med folk som jobber på restauranter, og som kjente meg 2 år etter jeg var der sist. Har pratet mye med dem, og det har alltid vært koselig å møte dem igjen. Jeg møtte f.eks en i døra til en restaurant, en såkalt innkaster. Jeg pratet litt med han da. 3 år senere var han der også, og husket meg, satte seg ned ved bordet vårt, og vi hadde en god prat. Det samme med folk på hotellet der jeg har vært i flere år. Mange som jobber der er blitt gode og nære venner, som jeg har kontakt med via facebook. Noen er blitt venner for livet, faktisk.

Og nei, jeg er ikke en dame som blir sjarmert av tyrkere, og at det er derfor de husker meg eller prater med meg. Jeg viser bare vennlighet og interesse, jeg er jo interessert i andre mennesker, og det er visst det som skal til for at de husker meg. Og ja, det er ganske trivelig å møte "gamle kjente" på ferie. De som bor der, og vet hvordan det er hele året.

Men jo, det er noen baksider også. Mange av de som er ansatt på butikker, hoteller eller restauranter, blir forventet at de flørter med turister for å få dem til å kjøpe eller for at de skal komme tilbake. Og noen vil gjerne gå ut med deg, og prøver alt de kan for å få en avtale. Det gjelder både for de som er på hotellet, og de du møter ellers. Det er gjerne konkurranser mellom personer for hvor mange de har nedlagt i løpet av sesongen. Jeg har blitt tilbudt gratis klær for flere tusen om jeg ville gå ut med innehaveren av en klesbutikk. (Takket nei).

Dere, som er en familie med barn, vil ikke bli utsatt for flørting sånn sett. Tyrkere setter barn høyt, og vil ikke ødelegge noe der. De er generelt glade i barn, og tuller gjerne med barnet deres, gir barnet oppmerksomhet. Mange tyrkere er også generelt interessert i å bli kjent med folk. Gjennom felles interesser og bare det å ha noe felles å prate om. Jeg opplever de fleste som hyggelige og åpne. De setter seg ned med dere og vil prate, de er interessert i hvordan dere lever, hvilke interesser dere har osv. Finner dere et felles punkt der, som f.eks fiske eller jakt, så blir dere fort venner.

Tror dere kan få en fin ferie i Tyrkia. De fleste barnefamilier jeg kjenner har hatt en god erfaring der. Vær åpne, så kan dere få mer utav ferien enn dere forventer, for tyrkerne er som regel vennlige og åpne, samt at de er interesserte i andre.

[AnonymBruker]

Enig med Yvonne. Da jeg var i Tyrkia første gangh, 13 år siden, ble man omtrent overfalt av selgere. Og dersom man visste dem vanlig norsk folkeskikk, så ble det tolket som oppmuntring.

Da jeg var der i forfjor og i fjor sommer, samme by, så var det litt mer dempet. Det var mye som i Italia, på marokkansk basar, som i hellas.. Alle turistmarknader er litt samme greia. De roper og hoier, eller tar direkte kontakt når du går forbi, de har spesialtilbud til deg og er vennlige og utøver stort kjøpepress.

Da mannen og jeg var der sist, så hadde vi lært trikset. Vi bodde i en del av byen nært en lokalt turistmarked, så vi gikk forbi til og fra stranden, til og fra middag osv.. Vi stoppet, hilste. Gav komplimenter på varene, men var tydelige. En veldig pågående teppeselger som ikke tok nei for et nei ville vite hvor vi kom fra og hadde mange fine løsninger til frakt hjem for oss. Jeg sa bare bestemt at han har nydelige tepper, flotte priser. Men jeg har ikke passende rom, møbler eller ledige gulv. Men lovde at jeg skulle anbefale ham videre og spurte om han hadde en brosjyre eller visitkort som jeg kunne ta med hjem. Da ble han plutselig veldig kompis med oss resten av oppholdet. Hilste hver gang vi gikk forbi, men kjøpepresset forsvant. Han skjønte at det ikke fantes åpning for å selge til oss, men vi var ikke kalde og avvisende eller uhøflige, så han ble ikke sur.

Nordmenn sier ofte "Eh, kanskje i morgen, jeg har ikke plass i kofferten, du har sikkert ikke min størrelse, jeg har ikke nok kontanter på meg" og da kommer disse selgeren med motargument, de kan sørge for frakt, de kjenner en som selger store kofferter, jovisst har de din størrelse og ellers kan de få plagget skreddersydd, og de kan følge deg bort til nærmeste minibank.

Ikke bruk dumme unnskyldinger, men vær vennlig, bestemt og gi komplimenter "Jeg stoppet bare fordi butikken din er utrolig koselig og flott. Men jeg har desverre allerede en vannpipe hjemme. Men kan jeg ta et bilde sammen med deg foran butikken din?" - voila, kjøpepresset avtar og du har vært vennlig og ikke kald.

Tips som ikke bare funker i Tyrkia, men Hellas, Marokko, Egypt.. Italia...

Anonymous poster hash: 67f5c...c2a

[AnonymBruker]

Jeg er hyppig i Tyrkia, både i og utenom "sesong", da jeg har kjæreste som er her fra. Jeg kjenner meg ikke så veldig godt igjen i det du skriver. Nå er jeg vel ikke 100% habil her mtp. at jeg alltid reiser med kjæresten. Da blir jeg skånet for alt av "flørting og sjarmørforsøkene" som mange kanskje prøver seg på. De aller fleste henvender seg til min mann når vi er ute, noe jeg egentlig synes er helt greit da de snakker samme språk.

Men, ja, jeg har hørt om tilfeller hvor skandinaviske turister har blitt matforgiftet i Tyrkia. Av hva jeg har hørt har man ikke kunnet påvise om dette stammer fra mat fra hotellet disse bodde på, eller fra mat man har inntatt ved restaurantbesøk utenfor hotellet. Jeg tror ikke det er større sannsynlighet for å pådra seg matforgiftning i Tyrkia enn andre middelhavsland. Jeg mener man må være forsiktig med hva og hvor man spiser uansett hvor man reiser. Jeg er veldig kresen når det gjelder mat og restauranter, og spiser kun der jeg føler personalhygiene og mathygiene blir ivaretatt.

Jeg opplever ikke selgere og restauranteiere som ekstremt innpåslitne. Tyrkia har strammet inn sitt reglement som setter tydelige begrensninger for hvor mye de lokale kan "mase og springe etter" turister. Men, går man fobi butikker, boder o.l., så vil de aller fleste si hei, spør om du leter etter noe e.l.

Jeg opplever ikke at lokal befolkningen blir fort sure eller sine. Jeg opplever de aller fleste som vennlige, behjelpelige og imøtekommende. Jeg har i hvert fall ikke vært ute for å bli behandlet slik.

Heller har jeg ikke opplevd noen med dårlig serviceinnstilling. Selvfølgelig, er man uheldig, kan man sikkert komme ut for dette i Tyrkia også, slik man kan andre steder. Er dere høflige og opptrer med normal folkeskikk, så er de fleste slik tilbake og vel så det. Det er ikke alle lokale som snakker like godt engelsk, og kan kanskje være mer reserverte og litt redde for å snakke med turister.

Du nevner at du skal reise med familie. De aller fleste lokale har stor respekt for familieforhold. De elsker barn, og kommer sikkert til å vie masse oppmerksomhet til barnet deres. Men, dette er jo bare positivt

Anonymous poster hash: 3f4c5...6c6