Noen andre som føler at de er ment for å være alene?

[DSilva21]

Jeg tror jeg er det. Jeg føler rett og slett ikke behov for noen mann, det blir litt sånn "Tja, hva skal jeg med det? Slitsomt å alltid ha en å skulle forholde seg til". De gangene jeg er betatt er det alltid av menn som det ikke går an å få, jeg begynner å tro at det ikke er helt tilfeldig. Det blir sikkert kjipt å bli gammel uten å ha barn, men en kan jo ikke få barn bare for å ikke være alene når en blir eldre, heller.

Innspill?

[AnonymBruker]

Du trenger da ikke mann for å få barn. For en ulogisk tankegang.

Anonymous poster hash: 42330...d05

[DSilva21]

Du trenger da ikke mann for å få barn. For en ulogisk tankegang. Anonymous poster hash: 42330...d05

Adopsjon er ikke noe alternativ for meg ulogisk du lizzom

[AnonymBruker]

Adopsjon er ikke noe alternativ for meg ulogisk du lizzom

http://no.storkklinik.dk/ - Et bedre alternativ

Anonymous poster hash: 42330...d05

[Meline37]

Jeg tror jeg er det. Jeg føler rett og slett ikke behov for noen mann, det blir litt sånn "Tja, hva skal jeg med det? Slitsomt å alltid ha en å skulle forholde seg til". De gangene jeg er betatt er det alltid av menn som det ikke går an å få, jeg begynner å tro at det ikke er helt tilfeldig. Det blir sikkert kjipt å bli gammel uten å ha barn, men en kan jo ikke få barn bare for å ikke være alene når en blir eldre, heller.

Innspill?

Å få barn er veldig ansvar. Jeg har barn med en mann som heldigvis har inntekt, og tar sin del av det. Hadde aldri klart det helt alene. Har tenkt tanken på å bli alenemor, men jeg tror at det ville vært for tøfft for meg. Men samtidig så forstår jeg de som forsoner segmed tanken på at de ikke vil klare dette med forhold. Jeg har hatt det sånn selv det siste året. Føler jeg ikke passer i et samboerskap igjen.

[Gjest heihade]

Jeg tenker mye av det samme. Jeg har aldri hatt behov for kjæreste. Jeg liker sex, men tanken på å forholde meg til noen over lengre tid finner jeg ubehagelig. Jeg tror rett og slett at jeg lider av det man kaller angst for forpliktelse, og ser derfor ikke på min tankegang som en positiv ting. Jeg er aldri ensom, noe som er et stort pluss, men jeg får jo heller aldri oppleve gledene ved et forhold.

Har fått noen rare kommentarer fra sexpartnere pga måten jeg forholder meg til dem på. De har ikke blitt ført bak lyset, men jeg tror noen har blitt litt overrasket over hvor lite jeg faktisk engasjerer meg.

Skulle gjerne vært annerledes hvis jeg kunne, men jeg tror kanskje ikke det er så mye å gjøre med den saken.

Det er litt blandete følelser. Jeg føler ikke et savn etter noe, fordi etter min tankegang er det ingenting som mangler. Samtidig så lurer jeg jo på om jeg hadde hatt det bedre hvis jeg var litt flinkere til å knytte meg til folk.

[Meline37]

http://no.storkklinik.dk/ - Et bedre alternativ

Anonymous poster hash: 42330...d05

Dyrt for en singel person, tror jeg. Men det er en mulighet for en singel. På den måten kan man faktisk få et barn. Og det er vel ikke så dyrt at det ikke skal være mulig for noen å ta den løsningen. Jeg anbefaler den for de som trives alene, eller har brent seg, og ønsker fryktelig et barn.

[DSilva21]

Jeg tenker mye av det samme. Jeg har aldri hatt behov for kjæreste. Jeg liker sex, men tanken på å forholde meg til noen over lengre tid finner jeg ubehagelig. Jeg tror rett og slett at jeg lider av det man kaller angst for forpliktelse, og ser derfor ikke på min tankegang som en positiv ting. Jeg er aldri ensom, noe som er et stort pluss, men jeg får jo heller aldri oppleve gledene ved et forhold.

Har fått noen rare kommentarer fra sexpartnere pga måten jeg forholder meg til dem på. De har ikke blitt ført bak lyset, men jeg tror noen har blitt litt overrasket over hvor lite jeg faktisk engasjerer meg.

Skulle gjerne vært annerledes hvis jeg kunne, men jeg tror kanskje ikke det er så mye å gjøre med den saken.

Det er litt blandete følelser. Jeg føler ikke et savn etter noe, fordi etter min tankegang er det ingenting som mangler. Samtidig så lurer jeg jo på om jeg hadde hatt det bedre hvis jeg var litt flinkere til å knytte meg til folk.

Enig. Jeg føler jeg mangler den "trangen" "alle" andre har til å knytte seg til noen. Klarer ikke helt å bestemme meg for om det er trist eller ei. For utenforstående er det sikkert det

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler den for de som trives alene, eller har brent seg, og ønsker fryktelig et barn.

Samme her.

Anonymous poster hash: 42330...d05

[Silfen]

Enig. Jeg føler jeg mangler den "trangen" "alle" andre har til å knytte seg til noen. Klarer ikke helt å bestemme meg for om det er trist eller ei. For utenforstående er det sikkert det

Har det slik jeg og, men jeg syns ikke det er trist. Det er jo helt naturlig. Bare fordi "alle andre" jakter partnere støtt og stadig, så betyr det jo ikke at jeg må det. Det er jo ganske deilig å ikke ha den iboende desperasjonen etter tosomhet som man ser enkelte utviser.

[Apehjerne]

Jeg tror jeg er det. Jeg føler rett og slett ikke behov for noen mann, det blir litt sånn "Tja, hva skal jeg med det? Slitsomt å alltid ha en å skulle forholde seg til". De gangene jeg er betatt er det alltid av menn som det ikke går an å få, jeg begynner å tro at det ikke er helt tilfeldig. Det blir sikkert kjipt å bli gammel uten å ha barn, men en kan jo ikke få barn bare for å ikke være alene når en blir eldre, heller.

Innspill?

begynn å jobb på et gamlehjem. der finner du utallige mennesker med barn som er ensomme. og de eneste gangene man ser snurten av barna er når vedkommende dør og de omtrent står å krangler om hvem som skal ha potteplantene. skammelig!

å ha barn er ikke ensbetydende med å ikke være ensom

[Gjest Kv84]

Jepp. Jeg fortjener ingen og ingen vil ha meg.