Er det ikke rart

[AnonymBruker]

Er det ikke rart, at uansett hvor mye en prøver å glemme en person så forsvinner ikke tanken. Hvor mye en legger sjelen si i noe som ikke betyr stort. Er det ikke rart at personen du har møtt mest sannsynlig ikkje tenke på deg lengre. Men uansett så sitte du der, og håpe, håpe på at han en dag skal gi slipp på alt han har, sitt perfekte liv, hans samboer og bare komma løpendes til et nytt liv, et liv med deg. E det merkelig at du håpe på noe så uopnåelig, det blir som å vinna i lotto, du ønske det så stort, men sjansen e liten. Det er rart at så mye kan forandra seg på kort tid, at en kan bli så egoistisk og tenka sånne tanker. Du huske alt fra da dere møttes, hvert øyeblikk, hvert lille sekund. Mens han leve sitt eget liv, uten å sikkert bruke en tanke på det. E det ikke rart kor mye en forandre seg på grunn av en person og at en aldri slutte å håpa, hver morning, hver kveld, ja hver dag. At en person kan forandre deg så mye, på både godt og vondt. At en aldri gir opp.

Jeg er forlska, forelska i en person jeg ikkje kan få. Ja, jeg er egoistisk, og jeg håpe på noe som ikke er der, håpe på noe som aldri blir.Og jeg blir ikke lei, og eg vil forsetta å håpa, det e det som er rart.

Måtte få det ut en plass, jeg er ulykkelig forelsket om dagen skjønner dere.

Anonymous poster hash: 5e60f...e0f

[AnonymBruker]

Det er jeg også, men det går over vil jeg tro. Er på min 3 uke som "ulykkelig forelska" nå og det begynner å gi seg sakte men sikkert. Sitter å lurer på om jeg skal slette han fra Facebook, gjør litt vondt å ha han der. Samtidig kommer jeg kanskje til å angre viss jeg gjør det.

Anonymous poster hash: 2bec7...28f

[Dricka]

Jeg også.. Vært sånn et år

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Det er jeg også, men det går over vil jeg tro. Er på min 3 uke som "ulykkelig forelska" nå og det begynner å gi seg sakte men sikkert. Sitter å lurer på om jeg skal slette han fra Facebook, gjør litt vondt å ha han der. Samtidig kommer jeg kanskje til å angre viss jeg gjør det.

Anonymous poster hash: 2bec7...28f

Huff, det skal ikke være lett. Klem til deg Jeg har det omvendt, er livredd han vil slette meg på facebook, blir lei meg om han gjør det!

Jeg også.. Vært sånn et år

klem til deg også

Anonymous poster hash: 5e60f...e0f

[AnonymBruker]

Dreams from little seeds do forests grow.

Åh for et vakkert ordtak!

Anonymous poster hash: 5e60f...e0f

[Blod]

Har hørt at kjærlighetssorg ikke kan vare mer enn 2 år. Så holdt ut, en dag kommer du til å finne noen andre, noen som er bedre fordi han/hun tenker og føler sånn om deg

Endret 1. april 2014 av Blod

[FalconPunch]

.

Endret 24. februar 2018 av FalconPunch

[Blod]

Hvor har du hørt dette?

Det husker jeg ikke

[AnonymBruker]

Som Blod sier, det ER begrenset for lenge en forblir deprimert utifra å bli forlatt eller dumpet. Utover et visst punkt er smerten selvpåført ved at en velger å dyrke sorgen og ikke gå videre med livet.

Naturligvis vil reelle forhold ta lenger å komme over enn en ugjengjeldt forelskelse - selv om sistnevnte også kan gjør vondt.

Det tar tid, men gi det tid. Distraher deg selv og (naturligvis) ha null kontakt med vedkommende.

Anonymous poster hash: 97c58...90a

[AnonymBruker]

Er i dine sko jeg også.. lengter meg grønn etter en viss fyr..

Anonymous poster hash: 9637b...d60

[Gjest Chloe87]

Vet hvordan det er, ikke en god følelse. Vit at du ikke er alene,