Hvordan takler du tanken på å leve resten av livet ditt om singel?

[AnonymBruker]

Hvordan takler du tanken på å leve resten av livet ditt om singel?

Jeg føler jeg takler den bra. På en måte ønsker jeg en mann, men jeg kan klare meg uten og.

Anonymous poster hash: eee7c...4a9

[AnonymBruker]

Jeg for min del legger heller på røret enn å gå gjennom livet som singel.

Anonymous poster hash: af724...d32

[AnonymBruker]

Singel? Flott!! Da kan jeg oppfylle drømmen om å ta doktorgrad, reise massevis akkurat der jeg vil og gjøre det jeg vil ) Med hvem jeg vil

Anonymous poster hash: 4ae41...656

[AnonymBruker]

Er mann og er faktisk noe jeg er redd for. Føler at jeg blir mislykket uansett hvordan resten av livet blir om jeg ikke får etablert meg som en vanlig familie.

Anonymous poster hash: 35f63...525

[Gjest Svampebob1]

Null problem.. Av en eller annen grunn tror jeg ikke det kommer til å skje. Ting tar bare litt tid... Det skjer når det er meningen at det skal skje.

[Collan]

Singel? Flott!! Da kan jeg oppfylle drømmen om å ta doktorgrad, reise massevis akkurat der jeg vil og gjøre det jeg vil ) Med hvem jeg vil

Anonymous poster hash: 4ae41...656

Alle er forskjellige, men etter noen år er det ikke så kult å være den single når alle i venneflokken har funnet seg en partner. Noen klarer selvsagt å opprettholde en stor venneflokk, men jeg er dessverre ikke sånn. Jeg føler meg ofte ensom, særlig på søndager.

Det som er verst er tanken på å aldri få noen barn. Jeg er veldig glad i barn, og setter pris på å høre gledeshyl fra lekeplassen.

Jeg har i stedet tenkt å bidra til en god barneoppdragelse via en omvei, som fast donor til SOS barnebyer. Man får ikke den samme opplevelsen som å ha den daglige omsorgen for et barn, men jeg føler meg litt mer nyttig her i verden.

[mandel92]

I utgangspunktet så har jeg lyst til å være singel og synes tanken på en kjæreste er ganske skremmende. Jeg skygger unna hvis folk kommer for nærme meg og liker ikke å være intim med andre mennesker. Tanken på å være gift og ha barn er så urealistisk at jeg nesten ikke tenker den engang. Jeg trives godt som singel, jeg, men skal selvsagt aldri si aldri!

[Gjest Anastasia]

Det er utrolig kjipt. Nesten daglig ser jeg folk på face som annonserer giftermål og barn. Jeg får helt vondt inni meg og har grått mye pga det. Men er ikke noe å gjøre med, kommer til å være singel resten av livet og sånn er det. Med mindre jeg drar til Thailand og kjøper meg en mann da.. men tviler på at jeg gidder det.

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, men etter noen år er det ikke så kult å være den single når alle i venneflokken har funnet seg en partner. Noen klarer selvsagt å opprettholde en stor venneflokk, men jeg er dessverre ikke sånn. Jeg føler meg ofte ensom, særlig på søndager.

Det som er verst er tanken på å aldri få noen barn. Jeg er veldig glad i barn, og setter pris på å høre gledeshyl fra lekeplassen.

Jeg har i stedet tenkt å bidra til en god barneoppdragelse via en omvei, som fast donor til SOS barnebyer. Man får ikke den samme opplevelsen som å ha den daglige omsorgen for et barn, men jeg føler meg litt mer nyttig her i verden.

Akkurat det er ikke noe problem for meg ser du. Jeg må ta eierskap over mitt eget liv! Om Jeg ikke finner den rette, er det et stort tap? Nei.. Kommer jeg til å savne barn? Nei, jeg skal jobbe masse med barn som spesialpedagog, og jeg kommer til å fylle tiden på å være avlastningshjem. Kanskje reiser jeg for å jobbe frivillig på et barnehjem

Det vil gi meg større glede nesten tror jeg.

I en alder av godt over 30 har jeg innsett at barnedrømmen nok ikke lenger er realistisk. Så jeg velger å finne andre måter å la det fylle livet mitt.

Jeg har levd i samboerskap i 11 år og det er ikke noe jeg lengter etter. Jeg vil ha friheten min. Bestemme over mitt eget liv Kommer mr Right, hjertelig velkommen

Anonymous poster hash: 4ae41...656

[Cata]

Tja, siden jeg er over halvveis i livet (statistisk sett i allfall) så har jeg i grunnen forsonet meg med at det er en reell mulighet. Håper ikke det skjer, men om det blir sånn så er det uansett ikke noe jeg kan gjøre ved det, så da får det bare bli slik.

[AnonymBruker]

Resten av livet som singel? Tja, jeg kan se for meg at jeg vil føle meg litt ensom en gang i blant slik jeg gjør nå, det å ha nærhet og kose med en man er glad i er noe jeg savner som singel. Men ellers trives jeg veldig godt i mitt liv som singel.

Om resten av livet mitt skulle vært slik så tror jeg nok at jeg hadde trives godt, til tross for et par dager hvor man virkelig savner noen.

Anonymous poster hash: afa4a...214

[AnonymBruker]

Om jeg ikke hadde greidd å tiltrekke noen damer i dette store landet, ville jeg nok reist til et annet land for å søke lykken. Har utdanning, kan engelsk, verden står klar på meg. Håper noen der ute i såfall kan like meg og

Anonymous poster hash: 5181a...ef1

[AnonymBruker]

Uutholdelig og skremmende tanke

Anonymous poster hash: ac4e3...ecf

[Meline37]

Det er utrolig kjipt. Nesten daglig ser jeg folk på face som annonserer giftermål og barn. Jeg får helt vondt inni meg og har grått mye pga det. Men er ikke noe å gjøre med, kommer til å være singel resten av livet og sånn er det. Med mindre jeg drar til Thailand og kjøper meg en mann da.. men tviler på at jeg gidder det.

Det er det som er vondt. Dette med barn spesiellt. Jeg har barn, men ønsker meg et familieliv sammen med en mann. Det savner jeg. Så jeg ønsker et felles barn sammen med en kommende mann. Men realistisk sett så vet jeg at det er vanskelig for meg å finne en mann, for jeg har brent meg såpass følelsesmessig at jeg har det bedre alene istedet for å brenne meg igjen. Og det er lett å ende med en feil person, som gjerne ikke vil ha barn, og en som en ikke blir lykkelig med.

Man skal ikke være desperat etter å ha en partner. Men man kan drømme og håpe, og prøve å finne. Men må man være alene så må man. Og av og til så føler man for å ta en pause fra dating. Dating har sin pris.Det er sårt å få avslag, og kjedelig å måtte gi avslag.

Jeg kan ha det utmerket fint alene uansett. Bedre det enn å sløse livet med feil mann. Det har jeg erfart.

[Meline37]

Tja, siden jeg er over halvveis i livet (statistisk sett i allfall) så har jeg i grunnen forsonet meg med at det er en reell mulighet. Håper ikke det skjer, men om det blir sånn så er det uansett ikke noe jeg kan gjøre ved det, så da får det bare bli slik.

Halvveis i livet? På min alder kanskje? Jeg er 37. Har forsonet meg med at jeg kan bli værende alene jeg også. Jeg var i et 16 års samboerskap, og ble kastet ut derfra da jeg var 35. Har opplevd å være i et langt forhold, og fått barn osv. Men vi fikk det ikke til å fungere. Jeg er ikke desperat etter å finne meg en mulig feil situasjon igjen. Har forsonet meg med singellivet jeg og. Mener at det er viktig å forsone seg med tanken, og ikke tenke avhengighet, for da blir en bare mer såret hvis noe skjærer seg.

[AnonymBruker]

Jeg er "singel" nå, og tenker absolutt ikke tanken på å leve resten av livet som singel. Er da absolutt ikke noe problem å finne seg noen. Har vel allerede på 3 mnd som singel funnet meg en kar nå så

Anonymous poster hash: f9268...6d1

[kapteinNorge]

Hadde ingen problemer med tanken før jeg havnet i en diskusjon om hvorvidt man kan være bestefar uten å ha skjegg. Da jeg utbrøt setningen "Herregud, tenk om jeg blir bestefar uten å ha skjegg!" slo tanken meg at, herregud tenk om jeg forblir singel resten av livet!

Den tanken førte til et spetakkel uten like der jeg ble forelsket i 3 av besteveninnene mine, og ting ble rart med 2 av dem, så nå har jeg bare en besteveninne igjen..

[Nebel86]

Det er vanskelig å si nå, jeg har ingenting i mot å være singel, men hvordan det blir om en del år vet jeg ikke. Kanskje jeg får et akutt behov for barn, trygge rammer og noen å dele livet med, men slik det er nå så klarer jeg meg veldig fint. Heller leve livet som singel fremfor å være i et forhold med en mann man ikke har kjemi med, tror det ville blitt mer ensomt.

Man kan fortsatt ha et fint innholdsrikt liv med mye moro uten kjæreste i bildet, man må bare tenke litt utenfor boksen

[Apehjerne]

Jeg regner med det er relativt unge mennsker som svarer i denne tråden.

Er det virkelig noe dere går rundt å tenker på, at dere skal være single resten av livet? Sært

[Collan]

Jeg regner med det er relativt unge mennsker som svarer i denne tråden.

Er det virkelig noe dere går rundt å tenker på, at dere skal være single resten av livet? Sært

Ikke helt ung lenger dessverre...

Du høres noe arrogant ut og litt ute av stand til å sette deg i en annens situasjon. Når man går gjennom den tidlige ungdommen og den unge delen av voksenlivet uten å ha noen forhold, gjør det noe med en.